Niels Pløyen: Forskjell mellom sideversjoner

I 1785-1787 klaget flere bønder i [[Lom]] og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye [[sportler]] ved skifter, for å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og for å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786">Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.</ref>Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i [[Kristians amt]] [[Christian Sommerfeldt]]. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes virksomhet ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigst kan agtes»<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786</ref>. Det trengtes et nytt regelverk for sportler, ment han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok sane alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i [[Bratsberg amt|Bratsberg]] og [[Nedenes amt]], og og dreiet seg om mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet imidlertid etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.<ref name="Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786"/>