Niels Pløyen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Niels Pløyen (fødd 1750 i Kristiansand[1], død 1792 på Lesja.[2]) var en embetsmann og jernverkseier aktiv i Nord-Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet. Han var sønn av garnisonsauditør i Kristiansand, senere sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen og justisråd, Henrik Pløyen (1719-1799) og Mette Ottilie Mørch (d. 1783).

Studier i København

Niels Pløyen var født i Kristiansand, men fulgte med faren da denne i 1767 ble utnevnt til sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen. Faren kjøpte gården Sandbu i Bredebygden. Pløyen ble ikke lenge i Gudbrandsdalen. Allerede i 1773 avla han såkalt dansk juridisk eksamen (Ex. Jur.) ved Universitet i København og på 1770-tallet var han fullmektig for den norskfødte høyesterettsadvokaten justisråd Christian Colbiørnsen i København.[3][4] I 1784 ble Niels Pløyen adjungert (gitt kongelig bevilling som assistent) i farens sorenskriverembete. Faren var gammel og trengte hjelp.[5]

Klager mot sorenskriveren

I 1785-1787 klaget flere bønder i Lom og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye sportler ved skifter, å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene, som skrev: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».[6]Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i Kristians amt Christian Sommerfeldt. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes embetsførsel ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigst kan agtes»[7]. Det trengtes uansett et nytt regelverk for sportler, mente han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok saken alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i Bratsberg og Nedenes amt. Bøndene klaget dessuten over mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.[6]

Jernverkseier

Niels Pløyen overtok Lesja jernverk en gang før 1789.[8] Under farens sykdom på 1790-tallet var det derfor hans svoger, prokurator Hans Gotfried Hansen, som ble konstituert som sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen.

Pløyen døde på Lesja i 1792. Under begravelsen var flere av bygdas fremste menn var til stede, ifølge sogneprestens notis i kirkeboken: «Et anseeligt Comitat af menighedens stands- og Conditionerede Personer og agtbareste bonde-Stand geleidede ham til sit hvile-Stæd i Kirken».[2]

Litteratur

Arkivkilder

  • Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering.
  • Riksarkivet, Danske kanselli, Norske registre, 1784-85.
  • Statsarkivet på Hamar, Fylkesmannen i Oppland (Christians amt), Brev fra sorenskrivere, fra Nord-Gudbrandsdalen, pk. 1 1781-1800 (pk. 489).
  • Digitalarkivet, Oppland fylke, Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819).
  • Digitalarkivet, Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 1 (1734-1793).

Referanser

  1. Digitalarkivet, Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 1 (1734-1793), Fødte og døpte 1750, side 142 (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9559&idx_id=9559&uid=ny&idx_side=-75).
  2. 2,0 2,1 Digitalarkivet, Oppland fylke, Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819), Kronologisk liste 1792, side 363. (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9237&idx_id=9237&uid=ny&idx_side=-182).
  3. SAH, Fylkesmannen i Oppland (Christians amt), Brev fra sorenskrivere, fra Nord-Gudbrandsdalen, pk. 1 1781-1800 (pk. 489), Pløyen til Sommerfeldt 7.10. 1781.
  4. Ostermann 1935-38, P.
  5. Riksarkivet, Danske kanselli, Norske registre, 1784-85, f. 232a
  6. 6,0 6,1 Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.
  7. Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportulering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786
  8. Kjelland 1987, s. 576.