322 603
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Niels Toller var sønn av amtsskriver og toller Niels Toller og Margrethe Johansdatter Schnell. Faren hadde opprinnelig «Toller» som tilnavn på grunn av sitt yrke, men tok det i bruk som slektsnavn. Han giftet seg i [[1623]] med [[Karen Lucht]]. Karen var datter av Helsingør-tolleren David Hansen Lucht og Sophie Hansen. De fikk sønnen [[Niels Toller den yngre]], som i sin tur ble far til [[Karen Toller]]. | Niels Toller var sønn av amtsskriver og toller Niels Toller og Margrethe Johansdatter Schnell. Faren hadde opprinnelig «Toller» som tilnavn på grunn av sitt yrke, men tok det i bruk som slektsnavn. Han giftet seg i [[1623]] med [[Karen Lucht]]. Karen var datter av Helsingør-tolleren David Hansen Lucht og Sophie Hansen. De fikk sønnen [[Niels Toller den yngre]], som i sin tur ble far til [[Karen Toller]]. | ||
Den første gang Niels Toller blir nevnt her i landet er som slottsskriver på [[Akershus slott og festning|Akershus]] i 1620. Han begynte raskt å etablere seg som forretningsmann, og fikk borgerskap i [[middelalderens oslo|Oslo]] senest i [[1621]]. Han drev [[krambu]]handel, sagbruk, trelasteksport, skipsfart og eiendomshandel. Stattholder [[Jens Juel]] gjorde en rekke offentlige innkjøpt gjennom Niels Toller, som i løpet av kort tid ble byens rikeste mann. I 1621 fikk han privilegium på å drive vinkjeller, sammen med [[Boje Fredriksssøn]] og [[Marchus Schlingwater]]. Han kjøpte [[Oslo ladegård|Kristian Mules gård]] dette året; den brant ned i [[1624]]. Han eide også blant annet [[Østensjø (gård)|Østensjø]], hvor det er bevart ei kiste med årstallet 1623 og parets initialer, og [[Skøyen (gård i Oslo)|Skøyen]] Han fulgte også i sin fars fotspor da staten forpaktet bort tollinntektene til ham for en treårsperiode fra 1624. På grunn av [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] det året kunne det ha blitt et stort tapsprosjekt, men staten løste ham fra kontrakta. | Den første gang Niels Toller blir nevnt her i landet er som slottsskriver på [[Akershus slott og festning|Akershus]] i 1620. Han begynte raskt å etablere seg som forretningsmann, og fikk borgerskap i [[middelalderens oslo|Oslo]] senest i [[1621]]. Han drev [[krambu]]handel, sagbruk, trelasteksport, skipsfart og eiendomshandel. Stattholder [[Jens Juel]] gjorde en rekke offentlige innkjøpt gjennom Niels Toller, som i løpet av kort tid ble byens rikeste mann. I 1621 fikk han privilegium på å drive vinkjeller, sammen med [[Boje Fredriksssøn]] og [[Marchus Schlingwater]]. Han kjøpte [[Oslo ladegård|Kristian Mules gård]] dette året; den brant ned i [[1624]]. Han eide også blant annet [[Østensjø (gård)|Østensjø]], hvor det er bevart ei kiste med årstallet 1623 og parets initialer, [[Blindern (gård)|Blindern]] og [[Skøyen (gård i Oslo)|Skøyen]] Han fulgte også i sin fars fotspor da staten forpaktet bort tollinntektene til ham for en treårsperiode fra 1624. På grunn av [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] det året kunne det ha blitt et stort tapsprosjekt, men staten løste ham fra kontrakta. | ||
Etter brannen ble byen flytta inn under festningen, og Niels Toller var da den eneste som fikk rett til å drive handel der den gamle byen hadde ligget. Helt fram til [[1631]] hadde han enerett til å drive vinkjeller der. Han hadde også [[tiende]]inntekter fra to sogn i [[Båhuslen]], Tanum og Kville. Da kongen forpaktet ut sagbruksrettighetene kunne Toller i [[1626]] sikre seg forpaktningskontrakter ved [[Akerselva]]. Oppkjøperne fra [[Nederland]] og andre steder måtte kjøpe fram ham til fast pris, noe som var svært lukrativt for Tollers del. Toller eide 2/32 av andelene i [[Kongsberg Sølvverk]], og var fullmektig for partisipantene i Christiania fra [[1630]]. Denne geskjeften hadde han blitt trukket inn i av Jens Juel, som må få en stor del av æra for Tollers suksess. | Etter brannen ble byen flytta inn under festningen, og Niels Toller var da den eneste som fikk rett til å drive handel der den gamle byen hadde ligget. Helt fram til [[1631]] hadde han enerett til å drive vinkjeller der. Han hadde også [[tiende]]inntekter fra to sogn i [[Båhuslen]], Tanum og Kville. Da kongen forpaktet ut sagbruksrettighetene kunne Toller i [[1626]] sikre seg forpaktningskontrakter ved [[Akerselva]]. Oppkjøperne fra [[Nederland]] og andre steder måtte kjøpe fram ham til fast pris, noe som var svært lukrativt for Tollers del. Toller eide 2/32 av andelene i [[Kongsberg Sølvverk]], og var fullmektig for partisipantene i Christiania fra [[1630]]. Denne geskjeften hadde han blitt trukket inn i av Jens Juel, som må få en stor del av æra for Tollers suksess. | ||