322 840
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre | Nils Tollers vei Oslo 2014.jpg|Motiv fra Nils Tollers vei i Oslo, som fikk navn etter Niels Toller den eldre i 1929. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
'''[[Niels Toller den eldre]]''' (født [[1592]] i Haderslev i [[Danmark]], død [[8. februar]] [[1642]] i [[Oslo|Christiania]]) var forretningsmann og [[borgermester]] i Christiania. Han innvandret fra Danmark før [[1620]], og ble en av Christianias rikeste og mektigste menn i tida etter flyttinga av byen i [[1624]]. | '''[[Niels Toller den eldre]]''' (født [[1592]] i Haderslev i [[Danmark]], død [[8. februar]] [[1642]] i [[Oslo|Christiania]]) var forretningsmann og [[borgermester]] i Christiania. Han innvandret fra Danmark før [[1620]], og ble en av Christianias rikeste og mektigste menn i tida etter flyttinga av byen i [[1624]]. | ||
Niels Toller var sønn av amtsskriver og toller Niels Toller og Margrethe Johansdatter Schnell. Faren hadde opprinnelig «Toller» som tilnavn på grunn av sitt yrke, men tok det i bruk som slektsnavn. Han giftet seg i [[1623]] med [[Karen Lucht]]. Karen var datter av Helsingør-tolleren David Hansen Lucht og Sophie Hansen. De fikk sønnen [[Niels Toller den yngre]], som i sin tur ble far til [[Karen Toller]]. | Niels Toller var sønn av amtsskriver og toller Niels Toller og Margrethe Johansdatter Schnell. Faren hadde opprinnelig «Toller» som tilnavn på grunn av sitt yrke, men tok det i bruk som slektsnavn. Han giftet seg i [[1623]] med [[Karen Lucht]]. Karen var datter av Helsingør-tolleren David Hansen Lucht og Sophie Hansen. De fikk sønnen [[Niels Toller den yngre]], som i sin tur ble far til [[Karen Toller]]. | ||
Den første gang Niels Toller blir nevnt her i landet er som slottsskriver på [[Akershus slott og festning|Akershus]] i 1620. Han begynte raskt å etablere seg som forretningsmann, og fikk borgerskap i [[middelalderens | Den første gang Niels Toller blir nevnt her i landet er som slottsskriver på [[Akershus slott og festning|Akershus]] i 1620. Han begynte raskt å etablere seg som forretningsmann, og fikk borgerskap i [[middelalderens Oslo|Oslo]] senest i [[1621]]. Han drev [[krambu]]handel, sagbruk, trelasteksport, skipsfart og eiendomshandel. Stattholder [[Jens Juel]] gjorde en rekke offentlige innkjøpt gjennom Niels Toller, som i løpet av kort tid ble byens rikeste mann. I 1621 fikk han privilegium på å drive vinkjeller, sammen med [[Boje Fredriksssøn]] og [[Marchus Schlingwater]]. Han kjøpte [[Oslo ladegård|Kristian Mules gård]] dette året; den brant ned i [[1624]]. Han eide også blant annet [[Østensjø (gård)|Østensjø]], hvor det er bevart ei kiste med årstallet 1623 og parets initialer, [[Blindern (gård)|Blindern]] og [[Skøyen (gård i Oslo)|Skøyen]] Han fulgte også i sin fars fotspor da staten forpaktet bort tollinntektene til ham for en treårsperiode fra 1624. På grunn av [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] det året kunne det ha blitt et stort tapsprosjekt, men staten løste ham fra kontrakta. | ||
Etter brannen ble byen flytta inn under festningen, og Niels Toller var da den eneste som fikk rett til å drive handel der den gamle byen hadde ligget. Helt fram til [[1631]] hadde han enerett til å drive vinkjeller der. Han hadde også [[tiende]]inntekter fra to sogn i [[Båhuslen]], Tanum og Kville. Da kongen forpaktet ut sagbruksrettighetene kunne Toller i [[1626]] sikre seg forpaktningskontrakter ved [[Akerselva]]. Oppkjøperne fra [[Nederland]] og andre steder måtte kjøpe fram ham til fast pris, noe som var svært lukrativt for Tollers del. Toller eide 2/32 av andelene i [[Kongsberg Sølvverk]], og var fullmektig for partisipantene i Christiania fra [[1630]]. Denne geskjeften hadde han blitt trukket inn i av Jens Juel, som må få en stor del av æra for Tollers suksess. | Etter brannen ble byen flytta inn under festningen, og Niels Toller var da den eneste som fikk rett til å drive handel der den gamle byen hadde ligget. Helt fram til [[1631]] hadde han enerett til å drive vinkjeller der. Han hadde også [[tiende]]inntekter fra to sogn i [[Båhuslen]], Tanum og Kville. Da kongen forpaktet ut sagbruksrettighetene kunne Toller i [[1626]] sikre seg forpaktningskontrakter ved [[Akerselva]]. Oppkjøperne fra [[Nederland]] og andre steder måtte kjøpe fram ham til fast pris, noe som var svært lukrativt for Tollers del. Toller eide 2/32 av andelene i [[Kongsberg Sølvverk]], og var fullmektig for partisipantene i Christiania fra [[1630]]. Denne geskjeften hadde han blitt trukket inn i av Jens Juel, som må få en stor del av æra for Tollers suksess. | ||
Linje 9: | Linje 10: | ||
I [[1629]] ble han borgermester i Christiania. Stattholder [[Christopher Urne]] oppnevnte ham i [[1632]] som medlem av byggekomitéen for den nye domkirken, [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]]. Toller leverte mye av materialene til kirken. I [[1637]] fikk han oppført en stor [[bygård]] i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 12; denne ble revet i [[1874]]. | I [[1629]] ble han borgermester i Christiania. Stattholder [[Christopher Urne]] oppnevnte ham i [[1632]] som medlem av byggekomitéen for den nye domkirken, [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]]. Toller leverte mye av materialene til kirken. I [[1637]] fikk han oppført en stor [[bygård]] i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 12; denne ble revet i [[1874]]. | ||
Niels Toller døde i [[1642]]. Hans enke Karen Lucht drev flere av hans virksomheter videre, ikke minst sagbrukene ved Akerselva. Hun giftet seg etter en tid med [[Georg Reichwein]]. Sønnen Niels Toller den yngre slo seg også opp i verden. Han ble [[assessor]] ved [[Overhoffretten]], og viselagmann i [[Tønsberg]]. I [[1660-åra]] kjøpte han store eiendommer, som senere ble arva av døtrene [[Anne Cathrine Toller|Anne Cathrine]] og [[Karen Toller|Karen]]. | Niels Toller døde i [[1642]]. Hans enke Karen Lucht drev flere av hans virksomheter videre, ikke minst sagbrukene ved Akerselva. Hun giftet seg etter en tid med [[Georg Reichwein (1593-1667)|Georg Reichwein]]. Sønnen Niels Toller den yngre slo seg også opp i verden. Han ble [[assessor]] ved [[Overhoffretten]], og viselagmann i [[Tønsberg]]. I [[1660-åra]] kjøpte han store eiendommer, som senere ble arva av døtrene [[Anne Cathrine Toller|Anne Cathrine]] og [[Karen Toller|Karen]]. | ||
[[Nils Tollers vei (Oslo)|Nils Tollers vei]] er oppkalt etter Niels Toller den eldre. | [[Nils Tollers vei (Oslo)|Nils Tollers vei]] i [[Oslo]] er oppkalt etter Niels Toller den eldre. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Linje 18: | Linje 19: | ||
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | * Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | ||
[[ | {{DEFAULTSORT:Toller, Niels den eldre}} | ||
[[kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | |||
[[kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Borgermestere]] | [[Kategori:Borgermestere]] | ||
[[kategori:Tollere]] | |||
[[Kategori:Middelalderens Oslo]] | [[Kategori:Middelalderens Oslo]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1592]] | [[Kategori:Fødsler i 1592]] | ||
[[kategori:Dødsfall i 1642]] | [[kategori:Dødsfall i 1642]] |
redigeringer