Skribenter
95 110
redigeringer
Nikolai Frederik Severin Grundtvig (vis kilde)
Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 11:41
, 16. mai 2017ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Grundtvig konstaterte at kirken kom før Bibelen ble nedtegnet, og det kirkelige liv har siden opprinnelsen vært samlet gjennom menigheter som møttes for dåp og nattverd. Grundtvig vektla derfor kirken og [[Sakrament|sakramentene]]. Trosbekjennelsen, og ikke bibelordet dannet trosgrunnlaget. Denne såkalte «kirkelige anskuelse» dannet kjernen i grundtvigianismen. | Grundtvig konstaterte at kirken kom før Bibelen ble nedtegnet, og det kirkelige liv har siden opprinnelsen vært samlet gjennom menigheter som møttes for dåp og nattverd. Grundtvig vektla derfor kirken og [[Sakrament|sakramentene]]. Trosbekjennelsen, og ikke bibelordet dannet trosgrunnlaget. Denne såkalte «kirkelige anskuelse» dannet kjernen i grundtvigianismen. | ||
I et norsk lokalhistorisk perspektiv er han særlig viktig gjennom det teologiske og pedagogiske grunnlag han ga for [[Folkehøyskole|folkehøyskoleideologien]]. Denne hadde sitt utspring i Grundvigs ideer og tanker om at alle barn og unge har rett til utdanning. Den første private folkehøyskolen i Danmark ble startet i 1844, fra 1864 flyttet og kjent som ''Askov Højskole''. Denne skolen ble et forbilde for de norske folkehøyskolepionerene, blant annet for [[Herman Anker (1839–1896)]] som startet den første norske folkehøyskolen i 1864, [[Sagatun folkehøgskole|Sagatun folkehøgskole]] på [[Hamar]]. | I et norsk lokalhistorisk perspektiv er han særlig viktig gjennom det teologiske og pedagogiske grunnlag han ga for [[Folkehøyskole|folkehøyskoleideologien]]. Denne hadde sitt utspring i Grundvigs ideer og tanker om at alle barn og unge har rett til utdanning og at skolen skunne være fri og ikke for sterkt knyttet til kirken. Den første private folkehøyskolen i Danmark ble startet i 1844, fra 1864 flyttet og kjent som ''Askov Højskole''. Denne skolen ble et forbilde for de norske folkehøyskolepionerene, blant annet for [[Herman Anker (1839–1896)]] som startet den første norske folkehøyskolen i 1864, [[Sagatun folkehøgskole|Sagatun folkehøgskole]] på [[Hamar]]. | ||
Grundtvig var svært kontroversiell i sin samtid, også i Norge møtte han stor motstand. I Norge var særlig professor ved Det teologiske fakultet og grunnlegger av Indremisjonen, [[Gisle Johnson (1822–1894)|Gisle Johnson]] en sterk motstander. Sentralt i Grundtvigsk tenkning var at allmenn folkeopplysning ville oppdra de unge til å bli aktive samfunnsborgere, og i den pedagogiske tenkningen lå at skolen skulle formidle gjennom «det levende ordet», og være et motstykke til den ensidige kunnskapsdyrkingen og den gamle latinskolen pugg. I dette lå tanken om at skolene skulle levendegjøre nasjonale og sosiale, kulturelle, religiøse og menneskelige verdier gjennom fortelling, foredrag og samtale uten tanke på eksamen eller faglig dyktiggjøring. Grundtvig ønsket en historieorientert folkeopplysning, og med også andre undervisningsformer enn det muntlige foredraget. | Grundtvig var svært kontroversiell i sin samtid, også i Norge møtte han stor motstand. I Norge var særlig professor ved Det teologiske fakultet og grunnlegger av Indremisjonen, [[Gisle Johnson (1822–1894)|Gisle Johnson]] en sterk motstander. Sentralt i Grundtvigsk tenkning var at allmenn folkeopplysning ville oppdra de unge til å bli aktive samfunnsborgere, og i den pedagogiske tenkningen lå at skolen skulle formidle gjennom «det levende ordet», og være et motstykke til den ensidige kunnskapsdyrkingen og den gamle latinskolen pugg. I dette lå tanken om at skolene skulle levendegjøre nasjonale og sosiale, kulturelle, religiøse og menneskelige verdier gjennom fortelling, foredrag og samtale uten tanke på eksamen eller faglig dyktiggjøring. Grundtvig ønsket en historieorientert folkeopplysning, og med også andre undervisningsformer enn det muntlige foredraget. | ||