Nikolai Frederik Severin Grundtvig: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
Grundtvig var svært kontroversiell i sin samtid, også i Norge møtte han stor motstand. I Norge var særlig professor ved Det teologiske fakultet og grunnlegger av Indremisjonen, [[Gisle Johnson (1822–1894)|Gisle Johnson]] en sterk motstander. Sentralt i Grundtvigsk tenkning var at allmenn folkeopplysning ville oppdra de unge til å bli aktive samfunnsborgere, og i den pedagogiske tenkningen lå at skolen skulle formidle gjennom «det levende ordet», og være et motstykke til den ensidige kunnskapsdyrkingen og den gamle latinskolen pugg. I dette lå tanken om at skolene skulle levendegjøre nasjonale og sosiale, kulturelle, religiøse og menneskelige verdier gjennom fortelling, foredrag og samtale uten tanke på eksamen eller faglig dyktiggjøring. Grundtvig ønsket en historieorientert folkeopplysning, og med også andre undervisningsformer enn det muntlige foredraget.  
Grundtvig var svært kontroversiell i sin samtid, også i Norge møtte han stor motstand. I Norge var særlig professor ved Det teologiske fakultet og grunnlegger av Indremisjonen, [[Gisle Johnson (1822–1894)|Gisle Johnson]] en sterk motstander. Sentralt i Grundtvigsk tenkning var at allmenn folkeopplysning ville oppdra de unge til å bli aktive samfunnsborgere, og i den pedagogiske tenkningen lå at skolen skulle formidle gjennom «det levende ordet», og være et motstykke til den ensidige kunnskapsdyrkingen og den gamle latinskolen pugg. I dette lå tanken om at skolene skulle levendegjøre nasjonale og sosiale, kulturelle, religiøse og menneskelige verdier gjennom fortelling, foredrag og samtale uten tanke på eksamen eller faglig dyktiggjøring. Grundtvig ønsket en historieorientert folkeopplysning, og med også andre undervisningsformer enn det muntlige foredraget.  


Som salmedikter er Grundtvig også rikt representert i ''Norsk Salmebok'' med flere salmetekster, hvor flere av de mest kjent salmer i norsk tradisjon. Blant disse er for eksempel «Deilig er den himmel blå» (1810), «Krist stod opp av døde» (1815), «Det kimer nu til julefest» (1817), «Et barn er født i Betlehem» (1820), «Kirken den er et gammelt hus» (1837), «Påskemorgen slukker sorgen» (1843), «Apostlene satt i Jerusalem» (1843), «Kimer, I klokker» (1856). Flere av disse og mange andre er senere tonsatt av [[Ludvig Mathias Lindeman]], og særlig «Kirken den er et gammelt hus» brukes også utenfor Danmark og Norge. Han er representert med 34 salmer i den [[Den katolske kirke|katolske]] salmeboken ''Lov Herren'' fra [[2000]], herunder de nevnte.
Som salmedikter fikk Grundtvig en stor innflyelse på både dansk og norsk kristenliv. Han står bak hele 1500 salmetekster og han også rikt representert i ''Norsk Salmebok'' med 36 egne salmetekster og seks oversettelser, hvor flere av de mest kjent salmer i norsk tradisjon. Blant disse er for eksempel «Deilig er den himmel blå» (1810), «Krist stod opp av døde» (1815), «Det kimer nu til julefest» (1817), «Et barn er født i Betlehem» (1820), «Kirken den er et gammelt hus» (1837), «Påskemorgen slukker sorgen» (1843), «Apostlene satt i Jerusalem» (1843), «Kimer, I klokker» (1856). Flere av disse og mange andre er senere tonsatt av [[Ludvig Mathias Lindeman]], og særlig «Kirken den er et gammelt hus» brukes også utenfor Danmark og Norge. Han er representert med 34 salmer i den [[Den katolske kirke|katolske]] salmeboken ''Lov Herren'' fra [[2000]], herunder de nevnte.


Grundtvig satt i flere perioder i den danske Riksdagen, blant annet i den såkalte ''Den Grundlovgivende Rigsforsamling'' i 1848. Han var svært aktiv dektaker i denne, men unnlot å stemme i den endelige avstemningen da han fryktet at den nye grunnloven skulle virke politisk splittende, noe han i ettertid fikk rett i (den såkalte ''Provisorietiden'' 1885-1894).
Grundtvig satt i flere perioder i den danske Riksdagen, blant annet i den såkalte ''Den Grundlovgivende Rigsforsamling'' i 1848. Han var svært aktiv dektaker i denne, men unnlot å stemme i den endelige avstemningen da han fryktet at den nye grunnloven skulle virke politisk splittende, noe han i ettertid fikk rett i (den såkalte ''Provisorietiden'' 1885-1894).
Skribenter
95 108

redigeringer