Nikolai Frederik Severin Grundtvig: Forskjell mellom sideversjoner

Grundtvig var svært kontroversiell i sin samtid, også i Norge møtte han stor motstand. I Norge var særlig professor ved Det teologiske fakultet og grunnlegger av Indremisjonen, [[Gisle Johnson (1822–1894)|Gisle Johnson]] en sterk motstander, som mente at gruntvigianismen var en uluthersk bevegelse som måtte bekjempes og at denne villfarelse skyldtes deres «Mangel paa Syn for den syndige Fordærvelses hele fulde Dybde». Sentralt i Grundtvigsk tenkning var at allmenn folkeopplysning ville oppdra de unge til å bli aktive samfunnsborgere, og i den pedagogiske tenkningen lå at skolen skulle formidle gjennom «det levende ordet», og være et motstykke til den ensidige kunnskapsdyrkingen og den gamle latinskolen pugg. I dette lå tanken om at skolene skulle levendegjøre nasjonale og sosiale, kulturelle, religiøse og menneskelige verdier gjennom fortelling, foredrag og samtale uten tanke på eksamen eller faglig dyktiggjøring. Grundtvig ønsket en historieorientert folkeopplysning, og med også andre undervisningsformer enn det muntlige foredraget.  

Som salmedikter fikk Grundtvig en stor innflyelse på både dansk og norsk kristenliv. Han står bak hele 1500 salmetekster og han også rikt representert i ''Norsk Salmebok'' med 36 egne salmetekster og seks oversettelser, hvor flere av de mest kjent salmer i norsk tradisjon. Blant disse er for eksempel «Deilig er den himmel blå» (1810), «Krist stod opp av døde» (1815), «Det kimer nu til julefest» (1817), «Et barn er født i Betlehem» (1820), «Kirken den er et gammelt hus» (1837), «Påskemorgen slukker sorgen» (1843), «Apostlene satt i Jerusalem» (1843), «Kimer, I klokker» (1856). Flere av disse og mange andre er senere tonsatt av [[Ludvig Mathias Lindeman]], og særlig «Kirken den er et gammelt hus» brukes også utenfor Danmark og Norge. Han er representert med 34 salmer i den [[Den katolske kirke|katolske]] salmeboken ''Lov Herren'' fra [[2000]], herunder de nevnte.