Nikolai Frederik Severin Grundtvig: Forskjell mellom sideversjoner

Nikolai Frederik Severin Grundtvig (vis kilde)

Sideversjonen fra 14. mai 2017 kl. 12:47

91 byte lagt til , 14. mai 2017

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 184

redigeringer

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 I et norsk lokalhistorisk perspektiv er han særlig viktig gjennom det teologiske og pedagogiske grunnlag han ga for [[Folkehøyskole|folkehøyskoleideologien]]. Denne hadde sitt utspring i Grundvigs ideer og tanker om at alle barn og unge har rett til utdanning. Den første private folkehøyskolen i Danmark ble startet i 1844, fra 1864 flyttet og kjent som ''Askov Højskole''. Denne skolen ble et forbilde for de norske folkehøyskolepionerene, blant annet for [[Herman Anker (1839–1896)]] som startet den første norske folkehøyskolen i 1864, [[Sagatun folkehøgskole|Sagatun folkehøgskole]].
-Sentralt i Grundtvigsk tenkning var at allmenn folkeopplysning ville oppdra de unge til å bli aktive samfunnsborgere, og i den pedagogiske tenkningen lå at skolen skulle formidle gjennom «det levende ordet», og være et motstykke til den ensidige kunnskapsdyrkingen og den gamle latinskolen pugg. I dette lå tanken om at skolene skulle levendegjøre nasjonale og sosiale, kulturelle, religiøse og menneskelige verdier gjennom fortelling, foredrag og samtale uten tanke på eksamen eller faglig dyktiggjøring. Grundtvig ønsket en historieorientert folkeopplysning, og med også andre undervisningsformer enn det muntlige foredraget.
+Grundtviig var svært kontroversiell i sin samtid, også i Norge møtte han stor motstand. Sentralt i Grundtvigsk tenkning var at allmenn folkeopplysning ville oppdra de unge til å bli aktive samfunnsborgere, og i den pedagogiske tenkningen lå at skolen skulle formidle gjennom «det levende ordet», og være et motstykke til den ensidige kunnskapsdyrkingen og den gamle latinskolen pugg. I dette lå tanken om at skolene skulle levendegjøre nasjonale og sosiale, kulturelle, religiøse og menneskelige verdier gjennom fortelling, foredrag og samtale uten tanke på eksamen eller faglig dyktiggjøring. Grundtvig ønsket en historieorientert folkeopplysning, og med også andre undervisningsformer enn det muntlige foredraget.
 Som salmedikter er Grundtvig også rikt representert i ''Norsk Salmebok'' med flere salmetekster, hvor flere av de mest kjent salmer i norsk tradisjon. Blant disse er for eksempel «Deilig er den himmel blå» (1810), «Krist stod opp av døde» (1815), «Det kimer nu til julefest» (1817), «Et barn er født i Betlehem» (1820), «Kirken den er et gammelt hus» (1837), «Påskemorgen slukker sorgen» (1843), «Apostlene satt i Jerusalem» (1843), «Kimer, I klokker» (1856). Flere av disse og mange andre er senere tonsatt av [[Ludvig Mathias Lindeman]], og særlig «Kirken den er et gammelt hus» brukes også utenfor Danmark og Norge. Han er representert med 34 salmer i den [[Den katolske kirke|katolske]] salmeboken ''Lov Herren'' fra [[2000]], herunder de nevnte.