Nikolai Nilsen: Forskjell mellom sideversjoner
(Skredder fra Nes med hele fire svenner) |
(tilleggsopplysninger) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Nikolai Nilsen]]''' (født ca. 1834 på [[Nes på Hedmarken]], død?) var skreddermester på [[Gjøvik]]. Han tilhørte «pionerbefolkningen» i mjøsbyen, som fikk kjøpstadsrettigheter i 1861. | '''[[Nikolai Nilsen]]''' (født ca. 1834 på [[Nes på Hedmarken]], død?) var skreddermester på [[Gjøvik]]. Han tilhørte «pionerbefolkningen» i mjøsbyen, som fikk kjøpstadsrettigheter i 1861. Nikolai Nilsen var blant de relativt mange nesningene som flytta til Gjøvik i 1860-åra. Ifølge [[folketellinga 1865|folketellinga for 1865]] var 40 av byens 626 innbyggere født på Nes. | ||
Han og kona Eline Hansdatter (født ca. 1842 i [[Vardal]]) bodde i 1865 i kvartal 59 på Gjøvik. | Han og kona Eline Hansdatter (født ca. 1842 i [[Vardal]]) bodde i 1865 i kvartal 59 på Gjøvik. I 1874 kjøpte Nilsen en av de mest sentrale bygårdene på Gjøvik, nemlig bygningen som seinere ble kalt [[Haugomsgården]], i krysset [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]]/[[Hunnsvegen]]. | ||
Ifølge [[Folketellinga 1875|folketellinga for 1875]] hadde Nikolai og Eline Nilsen fått sønnene Hans (f. 1869) og Emil (f. 1871). Nikolai Nilsen var titulert som «Skræddermester og Handelsborger». Han dreiv et ganske stort skredderverksted, med syerske og hele fire svenner. Alle disse bodde hos mesteren, i tillegg til ei tjenestejente. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/storgata_eike_1987.pdf Eike, Christine: «Storgata», i ''Årbok for Gjøvik historielag 1987'', s. 45.] | |||
*{{folketelling person|pf01038054000245|Necolaus Nilsen|1865|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling person|pf01038054000245|Necolaus Nilsen|1865|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*{{folketelling person|pf01052084000499|Nikolai Nielsen|1875|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling person|pf01052084000499|Nikolai Nielsen|1875|Gjøvik kjøpstad}} | ||
Sideversjonen fra 3. okt. 2014 kl. 12:19
Nikolai Nilsen (født ca. 1834 på Nes på Hedmarken, død?) var skreddermester på Gjøvik. Han tilhørte «pionerbefolkningen» i mjøsbyen, som fikk kjøpstadsrettigheter i 1861. Nikolai Nilsen var blant de relativt mange nesningene som flytta til Gjøvik i 1860-åra. Ifølge folketellinga for 1865 var 40 av byens 626 innbyggere født på Nes.
Han og kona Eline Hansdatter (født ca. 1842 i Vardal) bodde i 1865 i kvartal 59 på Gjøvik. I 1874 kjøpte Nilsen en av de mest sentrale bygårdene på Gjøvik, nemlig bygningen som seinere ble kalt Haugomsgården, i krysset Storgata/Hunnsvegen.
Ifølge folketellinga for 1875 hadde Nikolai og Eline Nilsen fått sønnene Hans (f. 1869) og Emil (f. 1871). Nikolai Nilsen var titulert som «Skræddermester og Handelsborger». Han dreiv et ganske stort skredderverksted, med syerske og hele fire svenner. Alle disse bodde hos mesteren, i tillegg til ei tjenestejente.
Kilder og litteratur
- Eike, Christine: «Storgata», i Årbok for Gjøvik historielag 1987, s. 45.
- Mal:Folketelling person
- Mal:Folketelling person
- Ruud, Marit Ekne og Trond Nygård: Gjøvik 150 år - Vilje til vekst (bind 1), Gjøvik 2010, s. 41.