Skribenter
95 974
redigeringer
→Militær karriere
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Militær karriere == | == Militær karriere == | ||
Peters var kadett ved [[Krigsskolen]] [[1859]]-[[1863]]. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til sekondløytnant ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året [[1864]]-[[1865]] var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen. Seinere i sin militære karriere var Peters mye brukt som lærer og sensor både ved Krigsskolen, [[Den militære høyskole]] og andre militære skoler og kurs. | Peters var [[kadett]] ved [[Krigsskolen]] [[1859]]-[[1863]]. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til [[sekondløytnant]] ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året [[1864]]-[[1865]] var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen. Seinere i sin militære karriere var Peters mye brukt som lærer og sensor både ved Krigsskolen, [[Den militære høyskole]] og andre militære skoler og kurs. | ||
Peters tok artilleri- og ingeniørutdanning ved Den militære høyskole [[1866]]-[[1868]]. I [[1869]] ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og ble premierløytnant der i [[1874]]. Han hadde da året før (1873) tjenestegjort som konstituert [[stadskonduktør]] i Kristiania. Peters ble så [[stabskaptein]] ved 11. batteri i [[Bergen]] i [[1883]] og forflyttet til sjef for signalavdelingen på [[Oscarsborg]] i [[1888]]. Der fikk Peters ordnet | Peters tok artilleri- og ingeniørutdanning ved Den militære høyskole [[1866]]-[[1868]]. I [[1869]] ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og ble premierløytnant der i [[1874]]. Han hadde da året før (1873) tjenestegjort som konstituert [[stadskonduktør]] i Kristiania. Peters ble så [[stabskaptein]] ved 11. batteri i [[Bergen]] i [[1883]] og forflyttet til sjef for signalavdelingen på [[Oscarsborg]] i [[1888]]. Der fikk Peters ordnet signaltjensten etter nye og moderne prinsipper med telegraf- og telefonforbindelse og elektrisk lysanlegg. [[Agdesidens befesting]] i [[Trondheimsfjorden]] fikk også sitt signalanlegg m.m. ordnet etter Peters' forslag og anvisninger.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref> | ||
I 1885 ble han oppnevnt som medlem av den store militærkommisjonen som utarbeidet den nye hærordningen av 1888. | I 1885 ble han oppnevnt som medlem av den store militærkommisjonen som utarbeidet den nye hærordningen av 1888. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Under behandlingen i Larvik formannskap drøftet man spørsmålet om hvor banen skulle føres inn i Larvik. Tollkasserer Peters plan om at banen skulle føres inn i byen gjennom Prinsegata ble forkastet. Banen ble heller aldri en realitet.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref> | Under behandlingen i Larvik formannskap drøftet man spørsmålet om hvor banen skulle føres inn i Larvik. Tollkasserer Peters plan om at banen skulle føres inn i byen gjennom Prinsegata ble forkastet. Banen ble heller aldri en realitet.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref> | ||
Allerede i [[1907]], mens han var formann i Hedrums jernbanekomié, var Peters en ivrig forkjemper for systemet med jernbane på én skinne. Han fikk Norges daværende sendemann i [[London]], [[Fridtjof Nansen]], til å undersøke saken, men Nansen delte ikke Peters' tro på | Allerede i [[1907]], mens han var formann i Hedrums jernbanekomié, var Peters en ivrig forkjemper for systemet med jernbane på én skinne. Han fikk Norges daværende sendemann i [[London]], [[Fridtjof Nansen]], til å undersøke saken, men Nansen delte ikke Peters' tro på denne oppfinnelsen. Det ble da heller ikke aktuelt å prøve den.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 170</ref> | ||
== Tollkasserer på Nanset == | == Tollkasserer på Nanset == | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | <references /> | ||
{{DEFAULTSORT:Peters, Nikolai}} | {{DEFAULTSORT:Peters, Nikolai}} | ||
| Linje 57: | Linje 55: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1843]] | [[Kategori:Fødsler i 1843]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1923]] | [[Kategori:Dødsfall i 1923]] | ||
{{bm}} | |||