Nils A. Selseth

Nils A. Selseth (født 1. april 1931, død 27. september 2006) satte spor etter seg innen teknikk, vitenskap og undervisning. Han var direktør under oppstarten og oppbyggingen av Sør-Troms Elforsyning og ble fra 1980 utnevnt i statsråd til direktør for interimsstyret for Universitetet i Trondheim (NTNU). Oppgaven var å videreføre Norges Tekniske Høgskole (NTH) til et teknisk-naturviternskapelig universitet. Til oppgaven hørte de storstilte utbyggingene i Stokkanområdet i Trondheim.

Da Selseth kom til det nystiftede selskapet Sør-Troms Elforsyning (STE), bestående av ni sammensluttede selskaper, var energisituasjonen med hensyn til strøm kritisk. Mangel på kraftstasjoner, overføringsnettresulterte i «ukurante» spenninger som gjorde at mang en julebakst måtte skje ved hjelp av «ileggskomfyren».

Selseth så straks at løsningen ikke var å flikke på gamle og nedslitte verk og linjer, men å se hele Sør-Troms og Nordland under ett og bygge ut med overføringslinjer som gjorde det mulig ved å benytte samme spenning som Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE) i sine linjer i området – dvs. 132 kilovolt. Ved å få utbygd 132 kV tilknytningslinjer til NVEs nett, dannet han en «ring» med samme spenningsnivå rundt Hinnøya. På denne ringen hektet han på relativt store transformatorstasjoner, som Heggen og Medckila i Harstad, Gåre i Kvæfjord og Møkkeland for STEs nordområde. Ved å velge en slik nettoppkopling, sørget Selseth for at hver transformatorstasjon fikk to linjetilførsler – en for linja inn og en for linja ut.

Selseth fikk også et annet problem å stri med fra start. I det «gamle» lovverket for levering av elkraft var elverkene pålagt leveringsplikt, det vil si å dekk alt behov for strøm som abonnentene hadde. Da ble det usikkert om NVE kunne levere til elverkene i vannkraftfattige områder det tilleggsbehov de måtte ha for å oppfylle leveringsfristen.

Sør-Troms er et kraftfattig område fra naturens side. Selset så straks at nordre Nordland var det eneste området som kunne være redningen. Sammen med fremsynte politikere i Sør-TRoms og Nordland ble det tatt initiativ til å starte et eget selskap: Nordkraft, som skulle bygge ut vannkraftkildene Sildvik og Sørfjord i Nordland. Det ble på den måten dannet et kraftproduksjonsselskap som gikk over fylkesgrensen – en helt ny tenkemåte den gang. Selseth var selv med på planleggingen av Sørfjord-utbyggingen.

Problemet med oppdekningsplikten var så stor over hele landet at lovverket måtte endres slik at plikten ble opphevet i den nye Energiloven. Produsenter av elkraft, og brukere likeså, kunne nå «shoppe» strøm fra et fritt marked.

Man fant videre på å dele «strømprisen» i to kategorier. A - pris for varen (energien) og B – pris for energitransporten, eller overføringen. Energiprisen er en landssak, overføringen er preget av lokale forhold.

Hålogaland Kraft har, takket være natur og faglig nivå hos de ansatte, klart å holde overføringsprisen på et relativt lavt nivå, sett på landsbasis.

Selseth hadde som faglig og administrativ leder i STE et godt forhold til Harstad-avdelingen av Norges Elektriker- og Kraftstasjonsforbund (senere El- og IT-forbundet).

Kilde

• Samtale med Konrad Markussen 2013