Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 138
redigeringer
m
→Politisk karriere: rettet skrivemåte for Øyeren
(pirk) |
m (→Politisk karriere: rettet skrivemåte for Øyeren) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Politisk karriere== | ==Politisk karriere== | ||
<onlyinclude>Ihlen representerte Venstre og hadde flere verv i lokalpolitikken. I [[1899]] ble han valgt til ordfører i [[Skedsmo kommune|Skedsmo herred]], et verv han hadde i ti år. I løpet av sin tid som ordfører tok han del i spørsmålene omkring reguleringa av vannstanden i [[ | <onlyinclude>Ihlen representerte Venstre og hadde flere verv i lokalpolitikken. I [[1899]] ble han valgt til ordfører i [[Skedsmo kommune|Skedsmo herred]], et verv han hadde i ti år. I løpet av sin tid som ordfører tok han del i spørsmålene omkring reguleringa av vannstanden i [[Øyeren]] og byggingen av [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]]. Han foranlediget at Skedsmo herred kjøpte gården [[Skjetten (Skedsmo)|Skjetten]], som siden ble utparsellert. Ihlen var fra [[1904]] også formann i komiteen som utarbeidet vilkårene da [[Lørenskog kommune|Lørenskog]] ble utskilt som egen kommune i [[1908]].</onlyinclude> | ||
Allerede i perioden [[1886]]–[[1888]] var Ihlen [[suppleant]] til [[Stortinget]], men først i [[1906]] ble han valgt til fast stortingsmann (til [[1909]]). Som arbeidsminister 1908–1910 fikk han vedtatt [[jernbaneplanen av 1908]]. Han sto også bak forslaget om å gi franske og tyske interesser konsesjon til å bygge ut [[Tyinfallene]] og [[Matrefallene]]. Denne konsesjonen knesatte prinsippet om [[hjemfallsretten]]. Som utenriksminister er Ihlen kjent for sin nøytralitetspolitikk under [[første verdenskrig]]. Nøytraliteten var presset på grunn av trippelententens krav om at Norge måtte stoppe eksporten av fisk og mineraler til Tyskland. Ihlen førte en politikk der han nølte og halte ut tida, noe han senere fikk kritikk for. I praksis var Norge en «nøytral alliert», og da freden kom, ble Norge belønnet med suvereniteten over [[Spitsbergen]]. Under disse forhandlingene inngikk Ihlen en muntlig avtale med den danske sendemannen om at Norge ikke ville utfordre Danmarks krav om full suverenitet over [[Grønland (øy)|Grønland]], noe som han post mortem fikk kritikk for da [[Grønlandssaken]] senere kom opp. | Allerede i perioden [[1886]]–[[1888]] var Ihlen [[suppleant]] til [[Stortinget]], men først i [[1906]] ble han valgt til fast stortingsmann (til [[1909]]). Som arbeidsminister 1908–1910 fikk han vedtatt [[jernbaneplanen av 1908]]. Han sto også bak forslaget om å gi franske og tyske interesser konsesjon til å bygge ut [[Tyinfallene]] og [[Matrefallene]]. Denne konsesjonen knesatte prinsippet om [[hjemfallsretten]]. Som utenriksminister er Ihlen kjent for sin nøytralitetspolitikk under [[første verdenskrig]]. Nøytraliteten var presset på grunn av trippelententens krav om at Norge måtte stoppe eksporten av fisk og mineraler til Tyskland. Ihlen førte en politikk der han nølte og halte ut tida, noe han senere fikk kritikk for. I praksis var Norge en «nøytral alliert», og da freden kom, ble Norge belønnet med suvereniteten over [[Spitsbergen]]. Under disse forhandlingene inngikk Ihlen en muntlig avtale med den danske sendemannen om at Norge ikke ville utfordre Danmarks krav om full suverenitet over [[Grønland (øy)|Grønland]], noe som han post mortem fikk kritikk for da [[Grønlandssaken]] senere kom opp. | ||