Nils Collett Vogt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny artikkel - ikke helt klar)
 
(retta pinlig skrivefeil)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nils Collett Vogt]]''' (24.09.1864 - 23.12.1937) er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debyen hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref>  
'''[[Nils Collett Vogt]]''' (24.09.1864 - 23.12.1937) er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref>  


{{reflist|2}}
{{reflist|2}}

Sideversjonen fra 31. jan. 2014 kl. 09:58

Nils Collett Vogt (24.09.1864 - 23.12.1937) er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som Vilhelm Krag skulle gjøre det i 1890.[1] Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.[2]

  1. (Daniel Haakonsen. Nyromantikken: litteraturen 1890-1905, Gyldendal, Oslo 1971: 22
  2. (Daniel Haakonsen. Nyromantikken: litteraturen 1890-1905, Gyldendal, Oslo 1971: 265