Nils Collett Vogt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(modifikasjon)
(La til liten snutt. Der er vel minimumsmengden på plass.)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nils Collett Vogt]]''' (24.09.1864 - 23.12.1937) er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude>
<onlyinclude>'''[[Nils Collett Vogt]]''' (24.09.1864 - 23.12.1937) er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude>
 
Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann''(1932), som gir levende skildringer av av oslomiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Oslo på 1890-tallet.<ref>http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021</ref>
 
<gallery>
Fil:Christian Krogh - Nils Collett Vogt.jpg|Tegna av Christian Krohg
Fil:Hans Emil Erichsen|Nils Collett Vogt i lystig lag i München.
</gallery>


{{reflist|2}}
{{reflist|2}}

Sideversjonen fra 31. jan. 2014 kl. 10:29

Nils Collett Vogt (24.09.1864 - 23.12.1937) er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som Vilhelm Krag skulle gjøre det i 1890.[1] Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.[2] Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i Mot dag.[3]

Mot slutten av livet skrev han memoarboka Fra gutt til mann(1932), som gir levende skildringer av av oslomiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Oslo på 1890-tallet.[4]

  • Tegna av Christian Krohg

    Tegna av Christian Krohg

  • Hans Emil Erichsen

    Nils Collett Vogt i lystig lag i München.

  1. ↑ (Daniel Haakonsen. Nyromantikken: litteraturen 1890-1905, Gyldendal, Oslo 1971: 22
  2. ↑ (Daniel Haakonsen. Nyromantikken: litteraturen 1890-1905, Gyldendal, Oslo 1971: 265
  3. ↑ Erling Granholt. Arbeiderbevegelsen og riksmålet Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34
  4. ↑ http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nils_Collett_Vogt&oldid=431031»