Nils J. Hunstad: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Nytt avsnitt
(→‎Politiker: lenkefiks)
(Nytt avsnitt)
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Nils J. Hunstad 2.jpg|Nils J. Hunstad mottok mange hederstegn for sitt samfunnsengasjement og sin krigsinnsats både ved fronten og som motstandsmann.|Harstad Tidende}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Nils J. Hunstad 2.jpg|Nils J. Hunstad mottok mange hederstegn for sitt samfunnsengasjement og sin krigsinnsats både ved fronten og som motstandsmann. Her får han hederstegnet for sitt æresmedlemsskap i [[Trondenes Skytterlag]] festet på brystet av formann i skytterlaget Oddmund Danielsen. Anledningen var skytterlagets 100-årsjubileum.|Harstad Tidende}}</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Nils J. Hunstad|Nils Jacob Hunstad]]''' (født [[18. januar]] [[1895]] i [[Harstad]], død [[24. november]] [[1978]]) var generalmajor og motstandsmann. Han var også disponent i [[Harstad Tidende]] og ordfører i Harstad. Nils J. Hunstad var gift med Valborg (f. Bjørnsen) Hunstad.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Nils J. Hunstad|Nils Jacob Hunstad]]''' (født [[18. januar]] [[1895]] i [[Harstad]], død [[24. november]] [[1978]]) var generalmajor og motstandsmann. Han var også disponent i [[Harstad Tidende]] og ordfører i Harstad. Nils J. Hunstad var gift med Valborg (f. Bjørnsen) Hunstad.</onlyinclude>


Linje 6: Linje 6:
Han tok middelskoleeksamen i Harstad 1910 og [[Krigsskolen]]s øverste avdeling [[1917]]. Deretter adjutant ved IR15 i Narvik. kaptein fra 1924 da han tjenstgjorde ved 6. divisjons underoffisersskole (1919-1929), major og bataljonssjef i fremste kamplinje ved kampene på [[Narvik]]-fronten [[1940]].  
Han tok middelskoleeksamen i Harstad 1910 og [[Krigsskolen]]s øverste avdeling [[1917]]. Deretter adjutant ved IR15 i Narvik. kaptein fra 1924 da han tjenstgjorde ved 6. divisjons underoffisersskole (1919-1929), major og bataljonssjef i fremste kamplinje ved kampene på [[Narvik]]-fronten [[1940]].  


Etter krigen i [[1945]] ble han forfremmet til oberst og beordret som sjef for IR16. I [[1952]] ledet han Brigade 521 - [[Tysklandsbrigaden]]. Deretter ble han utnevt til generalmajor og sjef for [[Distriktskommando Vestlandet]] og deretter sjef for [[Distriktskommando Trøndelag]] til han gikk av i [[1960]].</onlyinclude>  
Etter krigen i [[1945]] ble han forfremmet til oberst og beordret som sjef for IR16. I [[1952]] ledet han Brigade 521 - [[Tysklandsbrigaden]]. Deretter ble han utnevnt til generalmajor og sjef for [[Distriktskommando Vestlandet]] og deretter sjef for [[Distriktskommando Trøndelag]] til han gikk av i [[1960]].</onlyinclude>


== Politiker ==
== Politiker ==
Linje 27: Linje 27:


Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i [[1953]]. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på [[Tofta gravlund]].
Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i [[1953]]. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på [[Tofta gravlund]].
==Valg av ordfører og  varaordfører for 1932==
Bystyrevalgene i Harstad [[1931]] endte med at de borgerlige partiene og sosialistene fikk like mange av de 28 plassene i bystyret. Ved valg av ordfører la kaptein Ole Martin Skaanes (V) frem forslag på kaptein [[Nils J. Hunstad]] (H) fra borgerlig side, mens redaktør [[Sigurd Simensen]] (Komm.) foreslo havnebetjent [[Hans Stordahl]] (Ap). Det ble først avholdt en prøveavstemning som resulterte i at alle de 14 borgerlige representantene stemte på Hunstad, mens 13 av sosialistene stemte på Stordahl og en på bokfører Nils Olsen (Ap). Ved endelig votering ble resultatet det samme. Hadde alle sosialisten stemt likt, ville det blitt loddtrekning om ordførervervet. Ved valg av sju medlemmer til formannskapet fikk de borgerlige fire og sosialistene tre.
Ved valg av varaordfører hadde sosialistene sjansen til å få sin kandidat valgt ved loddtrekning hvis alle stemte likt. De borgerlige kandidat var ingeniør Knut Waarum (V), mens arbeiderpartienes kandidat var Sigurd Simensen. Ved prøveavstemningen fikk Waarum 14 stemmer, Simensen 13, mens bokholder Nils Olsen fikk en stemme. Simensen la da en slagplan som gikk ut på at alle på sosialistisk side skulle stemme på Nils Olsen. Dessverre for dem, fikk Olsen bare 13 stemmer, mens en stemte på Simensen.
[[Harstad Tidende]], som refererte fra møtet, lurte på hvem som «saboterte» valget. Avisen hadde imidlertid grunn til å tro at det ikke var samme person som i begge tilfellene hadde stemt «feil», men at det dreide seg om en misforståelse av slagplanen til Simensen.
Ingeniør Waarum ble altså valgt til varaordfører. Han var ansatt ved Vegkontoret i Harstad i tiden 1921-1938 og tjenestegjorde senere som lokal bilsakkyndig for Harstad og omegn. Han ble valgt til  bystyrerepresentant i 1928 og 1931.


== Sagt om Hunstad ==
== Sagt om Hunstad ==
Linje 43: Linje 48:
*Vollan, Olav og Johan Helge Berg: ''Fjellkrigen 1940. Lapphaugen Bjørnfjell.'' Trondheim 1999.
*Vollan, Olav og Johan Helge Berg: ''Fjellkrigen 1940. Lapphaugen Bjørnfjell.'' Trondheim 1999.
*[[Harstad kommune]]s arkiv.
*[[Harstad kommune]]s arkiv.
* E-post fra [[Harald Isachsen]] - tidligere styremedlem i Trondenes skytterlag.
*{{hbr1-1|pf01036944000837|Nils J. Hunstad}}


== Se også ==
== Se også ==
Skribenter
15 705

redigeringer

Navigasjonsmeny