Nils Kjær: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(legger til nøyaktig levetid og foreldre, det hører hjemme i en biografisk artikkel)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Nils Kjær.jpg|Kjær på Grand kafe|Maler: Ørnulf af Fjorande Salicath ca 1900}}
{{thumb|Nils Kjær.jpg|Kjær på Grand kafe|Maler: Ørnulf af Fjorande Salicath ca 1900}}
'''[[Nils Kjær]]'''(1870-1924) var en norsk forfatter, essayist og litterær kritiker. Kjær var en av de første i norsk litteraturhistorie som levde av forfatterskapet sitt uten å ha fast yrkesmessig tilknytning noe sted. Han var en hyppig gjest på en rekke av Kristianias kaféer. Kretsen rundt Kjær ble kalt «etter-bohemene». Kjærs mest kjente verk er skuespillet ''Det lykkelige valg'' fra 1913, en satirisk komedie om målsaken, avholdssak, bedehuskristendom og politisk spill. Kjær er ellers kjent for sine skarpsindige epistler, kåserier og reisebrev, i tillegg til sine mange litteraturkritikker i hovedstadsavisene. Fikk tilnavnet «Huggormen» og «Gullpennen», han var en A-kjendis i sin tid. Kjær døde i sitt hjem «Pjåken» i Son, bare 52 år gammel.
'''[[Nils Kjær]]'''(født 11. september 1870 i [[Holmestrand]], død 9. februar 1924) var forfatter, essayist og litterær kritiker. Han var en av de første i norsk litteraturhistorie som levde av forfatterskapet sitt uten å ha fast yrkesmessig tilknytning noe sted.  
 
Kjær vokste opp i Holmestrand som sønn av skipper Nils Henrik Kjær (1833–73) og Christine Smestad (1837–1915), og ble gift i 1896 med lærer og oversetter Fredrikke Margrete (“Maggen”) Dons (1872–1956).
 
Kjær var en hyppig gjest på en rekke av Kristianias kaféer. Kretsen rundt Kjær ble kalt «etter-bohemene». Kjærs mest kjente verk er skuespillet ''Det lykkelige valg'' fra 1913, en satirisk komedie om målsaken, avholdssak, bedehuskristendom og politisk spill. Kjær er ellers kjent for sine skarpsindige epistler, kåserier og reisebrev, i tillegg til sine mange litteraturkritikker i hovedstadsavisene. Fikk tilnavnet «Huggormen» og «Gullpennen», han var en A-kjendis i sin tid. Kjær døde i sitt hjem «Pjåken» i Son, bare 52 år gammel.
<br />
<br />
Se "Julibrev fra Son" her: [https://www.youtube.com/watch?v=XmCBbCUcT9s&t=1517s]
 
Se "Julibrev fra Son" her: [https://www.youtube.com/watch?v=XmCBbCUcT9s&t=1517s] (ekstern lenke)


== Carl Nærup: ==
== Carl Nærup: ==
Linje 15: Linje 20:


== Kilder ==
== Kilder ==
*[https://nbl.snl.no/Nils_Kj%C3%A6r Chrisopher Hals Gylseth om Nils Kjær i Norsk biografisk leksikon}
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Kj%C3%A6r Wikipedia: Kilde og videre lesning]
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Kj%C3%A6r Wikipedia: Kilde og videre lesning]



Sideversjonen fra 28. jun. 2017 kl. 10:52

Kjær på Grand kafe
Foto: Maler: Ørnulf af Fjorande Salicath ca 1900

Nils Kjær(født 11. september 1870 i Holmestrand, død 9. februar 1924) var forfatter, essayist og litterær kritiker. Han var en av de første i norsk litteraturhistorie som levde av forfatterskapet sitt uten å ha fast yrkesmessig tilknytning noe sted.

Kjær vokste opp i Holmestrand som sønn av skipper Nils Henrik Kjær (1833–73) og Christine Smestad (1837–1915), og ble gift i 1896 med lærer og oversetter Fredrikke Margrete (“Maggen”) Dons (1872–1956).

Kjær var en hyppig gjest på en rekke av Kristianias kaféer. Kretsen rundt Kjær ble kalt «etter-bohemene». Kjærs mest kjente verk er skuespillet Det lykkelige valg fra 1913, en satirisk komedie om målsaken, avholdssak, bedehuskristendom og politisk spill. Kjær er ellers kjent for sine skarpsindige epistler, kåserier og reisebrev, i tillegg til sine mange litteraturkritikker i hovedstadsavisene. Fikk tilnavnet «Huggormen» og «Gullpennen», han var en A-kjendis i sin tid. Kjær døde i sitt hjem «Pjåken» i Son, bare 52 år gammel.

Se "Julibrev fra Son" her: [1] (ekstern lenke)

Carl Nærup:

Nils Kjær har aldri prøvd å hevde sig ved sin tyngde og kvantum, den dystre, sakelige videnskabelige grundighet synes ikke å være hans mål, hvad han søker og finner er kvalitet, det er kvintessensen, det ferdigformede og fullkomne, en svunnen sommers eventyr- og lykkestemning, dens sol og sang og duft, samlet i sum, utkrystet og krystalisert, på et par sider skjønn og sindig prosa, hundrede dagers velvære og velbefinnende, små bekymringer og store tilfredsheter, sublimert og koncentrert til et lite ordspillende, farvefunklende, billedglitrende, yppig facittert og tilslepet essay. Han var vårt sprogs første skribent, gullpennen, mesterhånden, den fullkomne artist, den fødte poet og ordkunstner, som allerede i begynnelsen skrev bedre enn de andre og siden til stadighet bedre enn de beste.

Galleri

Kilder