Nils Kjær: Forskjell mellom sideversjoner
m (Ørnulf Salicaths maleri av Kjær er fra 1915, ikke 1900 (da var kunstneren bare 12 år gammel...)) |
|||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Han var vårt sprogs første skribent, gullpennen, mesterhånden, den fullkomne artist, den fødte poet og ordkunstner, som allerede i begynnelsen skrev bedre enn de andre og siden til stadighet bedre enn de beste.}} | Han var vårt sprogs første skribent, gullpennen, mesterhånden, den fullkomne artist, den fødte poet og ordkunstner, som allerede i begynnelsen skrev bedre enn de andre og siden til stadighet bedre enn de beste.}} | ||
<br /> | |||
Fra vennen Carl Nærups velkjente nekrolog fra 1924.[http://Side%206%20i%20Harald%20Nordengs%20biografi http://www.nb.no/nbsok/nb/e4af9f30a1741e65c8ab4e3c4c22d073?index=1#9] | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
Sideversjonen fra 28. jun. 2017 kl. 16:30
Nils Kjær (født 11. september 1870 i Holmestrand, død 9. februar 1924) var forfatter, essayist og litterær kritiker. Han var en av de første i norsk litteraturhistorie som levde av forfatterskapet sitt uten å ha fast yrkesmessig tilknytning noe sted.
Kjær vokste opp i Holmestrand som sønn av skipper Nils Henrik Kjær (1833–73) og Christine Smestad (1837–1915), og ble gift i 1896 med lærer og oversetter Fredrikke Margrete (“Maggen”) Dons (1872–1956).
Kjær var en hyppig gjest på en rekke av Kristianias kaféer. Kretsen rundt Kjær ble kalt «etter-bohemene». Han mest kjente verk er skuespillet Det lykkelige valg fra 1913, en satirisk komedie om målsaken, avholdssak, bedehuskristendom og politisk spill.
Kjær er ellers kjent for sine skarpsindige epistler, kåserier og reisebrev, i tillegg til sine mange litteraturkritikker i hovedstadsavisene. Han fikk tilnavnene «Huggormen» og «Gullpennen», og var en kjent person i sin samtid.
Kjær døde i sitt hjem «Pjåken» i Son, 52 år gammel.
Se "Julibrev fra Son" her: [1] (ekstern lenke)
Carl Nærup:
| Nils Kjær har aldri prøvd å hevde sig ved sin tyngde og kvantum, den dystre, sakelige videnskabelige grundighet synes ikke å være hans mål, hvad han søker og finner er kvalitet, det er kvintessensen, det ferdigformede og fullkomne, en svunnen sommers eventyr- og lykkestemning, dens sol og sang og duft, samlet i sum, utkrystet og krystalisert, på et par sider skjønn og sindig prosa, hundrede dagers velvære og velbefinnende, små bekymringer og store tilfredsheter, sublimert og koncentrert til et lite ordspillende, farvefunklende, billedglitrende, yppig facittert og tilslepet essay.
Han var vårt sprogs første skribent, gullpennen, mesterhånden, den fullkomne artist, den fødte poet og ordkunstner, som allerede i begynnelsen skrev bedre enn de andre og siden til stadighet bedre enn de beste. | ||
Fra vennen Carl Nærups velkjente nekrolog fra 1924.http://www.nb.no/nbsok/nb/e4af9f30a1741e65c8ab4e3c4c22d073?index=1#9
Galleri
Kjærs hjem, «Pjåken» i Son, de siste årene av hans liv. "Lille Pjåken" til venstre,Foto: Truls Erik Dahl
Minnesmerke over Nils Kjær i fødebyen Holmestrand, utført av Arne Durban.Foto: Stig Rune Pedersen
