Nils Lauritsen (1540–1614): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Fjernet Flensburg som fødested. Lagt til en del referanser og noen nye fakta. Også kommentert Randis fødselsår og bryllupsår.)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nils Lauritsen (1540–1614)|Nils Lauritsen]]''' (født [[1540]] i [[Flensburg]], død [[1614]] i [[Mandal]]) var rådmann, borgermester og kongelig embetsmann i [[Tønsberg]] 1585-1598. Han var [[lagmann]] i [[Agder]] fra 1599 til 1604.
'''[[Nils Lauritsen (1540–1614)|Nils Lauritsen]]''' (født ca [[1530-årene|1530-]][[1540]], død etter [[1613]] sannsynligvis i [[Tønsberg]]) var rådmann, borgermester og kongelig embetsmann i [[Tønsberg]] 1585-1598. Han var [[lagmann]] i [[Agder]] fra 1599 til 1604.


==Embetskarriere==
==Embetskarriere==


Niels Lauritsen var først rådmann i Tønsberg. Han var tilstede på Herredagen i Oslo den 4. august 1585 og kalles da borgermester. Den 20. juni 1597 deltok han som bisitter i Lagtinget på Målstuen i Tønsberg hvor det ble dømt i en rettstvist om eiendomsforhold mellom Sandherrad prestegård og arvingene etter hustru Gudrun på Bø. Han var borgermester enda i 1598 da kong Kristian IV med følge besøkte Tønsberg og tok inn i gården hans på Storgaten.
Niels Lauritsen var først rådmann i Tønsberg. Han var tilstede på [[Leksikon:Herredag|Herredagen]] i Oslo den 4. august 1585 og kalles da borgermester<ref>[https://www.nb.no/items/1802e4b0c384a7e62a65f4beb57f8048?page=83 Norske Herredags-Dombøger. Første Række, bd. 3, s. 74]</ref>. Den 20. juni 1597 deltok han som bisitter i [[Lagtinget]] på Målstuen i Tønsberg hvor det ble dømt i en rettstvist om eiendomsforhold mellom Sandherrad prestegård og arvingene etter hustru Gudrun på Bø. Han var borgermester enda i 1598 da kong Kristian IV med følge besøkte Tønsberg og tok inn i gården hans på Storgaten<ref>[https://www.nb.no/items/59a83ab202ea6919ee29eb0eff5cd03e?page=75 Beskrivelse over den ældste Kiøbstæd i Norge, Tonsberg, s. 62]</ref>.


Hans [[Leksikon:Bestalling|bestallingsbrev]] som lagmann er datert 30. august 1600.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 607.</ref> Som lagmann på Agder tok han opphold på Holme i Mandal. En dom Nils Lauritsen avsa i en eiendomssak fra 1602, er kjent fra ''Agdesidens dombok 1636''.<ref>''Agdesiden dombok 1636'', s. 165.</ref> Han skal etter tidligere vurderinger ha blitt avsatt på [[Leksikon:Herredagen|herredagen]] i Bergen sommeren 1604, men dette er ikke dokumentert.<ref>Se Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014); se også Langes embetskalender, i Riksarkivet.</ref>
Han reiste til Mandal og fungerte som lagmann på Agdersiden allerede i 1599<ref name=":0">Personalhistorisk Tidsskrift rekke 1 bind 1 (1880), s. 153</ref><ref>[https://www.genealogi.no/publikasjoner/folk-agder-1560-1611-3/266/ Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611, del 3, pers. 2148]</ref>, men hans [[Leksikon:Bestalling|bestallingsbrev]] som lagmann er datert 30. august 1600.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 607.</ref> Som lagmann på Agder tok han opphold på Holme i Mandal. En dom Nils Lauritsen avsa i en eiendomssak fra 1602, er kjent fra ''Agdesidens dombok 1636''.<ref>''Agdesiden dombok 1636'', s. 165.</ref> Han skal etter tidligere vurderinger ha blitt avsatt på [[Leksikon:Herredagen|herredagen]] i Bergen sommeren 1604, men dette er ikke dokumentert.<ref>Se Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014); se også Langes embetskalender, i Riksarkivet.</ref>


==Familie==
==Familie==


Nils Lauritsen var født i Flensburg 1540 og døde i Mandal 1614. Vi vet ikke hvem hans foreldre var, men han var bror av lagmann i Tønsberg [[Jørgen Lauritsen (d. 1600)|Jørgen Lauritsen]].<ref>Gustavsen, Are S.: «Lærerikt om lagmenn – tross genealogiske glipper» i ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'' B. XLIV.4 s. 256.</ref> Han ble gift i 1592 med [[Randi Lauritsdatter Holck]], f. 1540 i Tønsberg og død der i 1597. Randi Lauritsdatter var søster av [[Oluf Lauritsen Holck]] som var lagmann i [[Fredrikstad]] 1599–1607.
Nils Lauritsen ble født ca 1530-1540. Opplysningen om at han skulle være født i Flensburg, stammer fra Johan Fredrik Lampes Prestehistorie 1895<ref>[https://www.nb.no/items/527d8d56e5c9183846b1bd646291b123?page=15 Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen, bd. I, s. 5]</ref>, men han korrigerer dette selv i neste bind året etter<ref>[https://www.nb.no/items/564485fb73596090ad47e6e596abca25?page=325 Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen, bd. II, s. 321]</ref>. Nils kjøper en lovbok, sannsynligvis i Köbenhavn, i 1558<ref>[https://www.nb.no/items/6a07c7a81bb79d39e73ddb08d79a254c?page=607 Norges gamle Love indtil 1387, bd. IV, s. 579]</ref>- Lovboken som senere går i arv først til sin svoger Oluf Holch og deretter til hans egen sønn Laurits Nilsen<ref name=":0" />. Dette ''kan'' tyde på at han var fra Danmark. Han bør i alle fall være født en tid før 1540. I 1571 er han kommet til Tønsberg og finansierer altertavlen i Vor Frues Kirke sammen med borgermesteren Peder Trondsen<ref>[https://www.nb.no/items/59a83ab202ea6919ee29eb0eff5cd03e?page=89 Beskrivelse over den ældste Kiøbstæd i Norge, Tonsberg, s. 76]</ref>.
 
Nils døde etter 1613. Han var da i Skien rådstue og ble representert av sin sønn Iver Nilsen, som var borgermester i Tønsberg<ref>[https://www.nb.no/items/e6d00766275382e100680e1521285384?page=65 Norske Herredags-Dombøger. Anden Række, bd. 3, s. 57]</ref>. Rimeligvis var han flyttet hjem til en av sønnene i Tønsberg på dette tidspunktet.
 
Vi vet ikke hvem hans foreldre var, men han var bror av lagmann i Tønsberg [[Jørgen Lauritsen (d. 1600)|Jørgen Lauritsen]].<ref>Gustavsen, Are S.: «Lærerikt om lagmenn – tross genealogiske glipper» i ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'' B. XLIV.4 s. 256.</ref> Han ble gift i 1592<!-- Neppe riktig. Sønnen Laurits Nilsen kom tilbake til Tønsberg i 1585 etter å ha tjent 4 år i Spania. Han bør dermed være født ca 1560 og foreldrene gift før det. --> med [[Randi Lauritsdatter Holck]], f. 1540<!-- Trenger kilde. --> i Tønsberg og død der i 1597<ref name=":0" />. Randi Lauritsdatter var søster av [[Oluf Lauritsen Holck]] som var lagmann i [[Fredrikstad]] 1599–1606.


Niels Lauritsen og Randi Lauritsdatter hadde flere barn. Sønnene [[Iver Nilsen (borgermester)|Iver Nilsen]] og [[Laurits Nilsen (borgermester)|Laurits Nilsen]] ble begge borgermestre i Tønsberg. Det samme var Randis svoger [[Jon Kristensen (borgermester)|Jon Kristensen]] g.m. [[Maren Lauritsdatter Holck|Marit Lauritsdatter]]. Også [[Jon Holck]], sønn til broren Oluf Lauritsen Holck ble borgermester i Tønsberg.
Niels Lauritsen og Randi Lauritsdatter hadde flere barn. Sønnene [[Iver Nilsen (borgermester)|Iver Nilsen]] og [[Laurits Nilsen (borgermester)|Laurits Nilsen]] ble begge borgermestre i Tønsberg. Det samme var Randis svoger [[Jon Kristensen (borgermester)|Jon Kristensen]] g.m. [[Maren Lauritsdatter Holck|Marit Lauritsdatter]]. Også [[Jon Holck]], sønn til broren Oluf Lauritsen Holck ble borgermester i Tønsberg.
Linje 15: Linje 19:
Nils og Randis datter [[Anne Nilsdatter Schelderup|Anne Nilsdatter]] ble gift med [[biskop i Trondheim]] [[Peder Schjelderup]].  
Nils og Randis datter [[Anne Nilsdatter Schelderup|Anne Nilsdatter]] ble gift med [[biskop i Trondheim]] [[Peder Schjelderup]].  


Deres datter Maren Nilsdatter ble gift med sokneprest i [[Hjelmeland prestegjeld|Hjelmeland]] i [[Ryfylke]] [[Daniel Jørgensen (prest)|Daniel Jørgensen]], sønn av biskop i Stavanger [[Jørgen Eriksen (biskop)|Jørgen Eriksen]].
Deres datter Maren Nilsdatter ble gift med sokneprest i i , sønn av biskop i Stavanger .


==Referanser==
==Referanser==
Linje 21: Linje 25:
Tønsbergs Historie. 2, Tidsrummet 1536-1814 (side 177)
Tønsbergs Historie. 2, Tidsrummet 1536-1814 (side 177)


<references/>
<references />


{{Fiat justitia}}
{{Fiat justitia}}
Linje 32: Linje 36:
[[Kategori:Agder]]
[[Kategori:Agder]]
[[Kategori:Lindesnes kommune]]
[[Kategori:Lindesnes kommune]]
[[Kategori:Mandal]][[kategori:Fødsler i 1540]]
[[Kategori:Mandal]]
[[kategori:Fødsler i 1540]]
[[kategori:Dødsfall i 1614]]
[[kategori:Dødsfall i 1614]]
{{bm}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 29. jul. 2021 kl. 21:36

Nils Lauritsen (født ca 1530-1540, død etter 1613 sannsynligvis i Tønsberg) var rådmann, borgermester og kongelig embetsmann i Tønsberg 1585-1598. Han var lagmann i Agder fra 1599 til 1604.

Embetskarriere

Niels Lauritsen var først rådmann i Tønsberg. Han var tilstede på Herredagen i Oslo den 4. august 1585 og kalles da borgermester[1]. Den 20. juni 1597 deltok han som bisitter i Lagtinget på Målstuen i Tønsberg hvor det ble dømt i en rettstvist om eiendomsforhold mellom Sandherrad prestegård og arvingene etter hustru Gudrun på Bø. Han var borgermester enda i 1598 da kong Kristian IV med følge besøkte Tønsberg og tok inn i gården hans på Storgaten[2].

Han reiste til Mandal og fungerte som lagmann på Agdersiden allerede i 1599[3][4], men hans bestallingsbrev som lagmann er datert 30. august 1600.[5] Som lagmann på Agder tok han opphold på Holme i Mandal. En dom Nils Lauritsen avsa i en eiendomssak fra 1602, er kjent fra Agdesidens dombok 1636.[6] Han skal etter tidligere vurderinger ha blitt avsatt på herredagen i Bergen sommeren 1604, men dette er ikke dokumentert.[7]

Familie

Nils Lauritsen ble født ca 1530-1540. Opplysningen om at han skulle være født i Flensburg, stammer fra Johan Fredrik Lampes Prestehistorie 1895[8], men han korrigerer dette selv i neste bind året etter[9]. Nils kjøper en lovbok, sannsynligvis i Köbenhavn, i 1558[10]- Lovboken som senere går i arv først til sin svoger Oluf Holch og deretter til hans egen sønn Laurits Nilsen[3]. Dette kan tyde på at han var fra Danmark. Han bør i alle fall være født en tid før 1540. I 1571 er han kommet til Tønsberg og finansierer altertavlen i Vor Frues Kirke sammen med borgermesteren Peder Trondsen[11].

Nils døde etter 1613. Han var da i Skien rådstue og ble representert av sin sønn Iver Nilsen, som var borgermester i Tønsberg[12]. Rimeligvis var han flyttet hjem til en av sønnene i Tønsberg på dette tidspunktet.

Vi vet ikke hvem hans foreldre var, men han var bror av lagmann i Tønsberg Jørgen Lauritsen.[13] Han ble gift i 1592 med Randi Lauritsdatter Holck, f. 1540 i Tønsberg og død der i 1597[3]. Randi Lauritsdatter var søster av Oluf Lauritsen Holck som var lagmann i Fredrikstad 1599–1606.

Niels Lauritsen og Randi Lauritsdatter hadde flere barn. Sønnene Iver Nilsen og Laurits Nilsen ble begge borgermestre i Tønsberg. Det samme var Randis svoger Jon Kristensen g.m. Marit Lauritsdatter. Også Jon Holck, sønn til broren Oluf Lauritsen Holck ble borgermester i Tønsberg.

Nils og Randis datter Anne Nilsdatter ble gift med biskop i Trondheim Peder Schjelderup.

Deres datter Maren Nilsdatter ble gift med sokneprest i i , sønn av biskop i Stavanger .

Referanser

Tønsbergs Historie. 2, Tidsrummet 1536-1814 (side 177)

  1. Norske Herredags-Dombøger. Første Række, bd. 3, s. 74
  2. Beskrivelse over den ældste Kiøbstæd i Norge, Tonsberg, s. 62
  3. 3,0 3,1 3,2 Personalhistorisk Tidsskrift rekke 1 bind 1 (1880), s. 153
  4. Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611, del 3, pers. 2148
  5. Norske Rigs-Registranter, bd. III, s. 607.
  6. Agdesiden dombok 1636, s. 165.
  7. Se Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014); se også Langes embetskalender, i Riksarkivet.
  8. Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen, bd. I, s. 5
  9. Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen, bd. II, s. 321
  10. Norges gamle Love indtil 1387, bd. IV, s. 579
  11. Beskrivelse over den ældste Kiøbstæd i Norge, Tonsberg, s. 76
  12. Norske Herredags-Dombøger. Anden Række, bd. 3, s. 57
  13. Gustavsen, Are S.: «Lærerikt om lagmenn – tross genealogiske glipper» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift B. XLIV.4 s. 256.


Fiat-justitia medium.jpg Nils Lauritsen (1540–1614) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.