Veiledere, Administratorer
172 725
redigeringer
Nils Olsen Kronhaug: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Liv og virke: korr.
Ingen redigeringsforklaring |
(→Liv og virke: korr.) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Dødsannonse Nils Olsen Kronhaug Bergens Tidende 1941-02-20.JPG|Etter mange år på sjøen og noen år som pensjonist på land gikk Nils Olsen Kronhaug bort i 1941. Fra ''Bergens Tidende''.}} | {{thumb|Dødsannonse Nils Olsen Kronhaug Bergens Tidende 1941-02-20.JPG|Etter mange år på sjøen og noen år som pensjonist på land gikk Nils Olsen Kronhaug bort i 1941. Fra ''Bergens Tidende''.}} | ||
'''[[Nils Olsen Kronhaug]]''' (født [[19. juli]] [[1870]] i [[Fana kommune|Fana]], død [[16. februar]] [[1941]] i [[Bergen]]) var sjømann gjennom hele sitt yrkesliv, og var i over tredve år maskinist på dampskip i utenriksfart. Han var en av tre overlevende da [[D/S «Gurre»]] ble senka 1. mars 1917, med tap av nitten menneskeliv. | <onlyinclude>{{thumb|Krans første verdenskrigsminnesmerke Bygdøy 2017-05-08.JPG|Etterkommere etter Nils Olsen Kronhaug og Henrik Stene la 8. mai 2017 ned krans ved minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy.|Chris Nyborg|2017}} | ||
'''[[Nils Olsen Kronhaug]]''' (født [[19. juli]] [[1870]] i [[Fana kommune|Fana]], død [[16. februar]] [[1941]] i [[Bergen]]) var sjømann gjennom hele sitt yrkesliv, og var i over tredve år maskinist på dampskip i utenriksfart. Han var en av tre overlevende da [[D/S «Gurre»]] ble senka 1. mars 1917, med tap av nitten menneskeliv. </onlyinclude> | |||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
Da Nils ble døpt i [[Fana kirke]] den 31. juli 1870 bodde familien på [[Kronhaugen (Fana)|Kronhaugen]] i Fana,<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20061221630691|SAB, Fana Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1862-1878, s. 51}}.</ref> og det er her han fikk navnet sitt fra. De kan ikke ha bodd der så mye lenger, for i [[folketellinga 1875]] finner vi dem på [[Nordre Solheim (Årstad)|Nordre Solheim]] i [[Årstad kommune|Årstad]]. Det var da også to eldre søstre og en yngre bror i husstanden. Vi vet at broren [[Ole Gjertin Olsen Kronhaug (1874–1944)|Ole Gjertin Olsen Kronhaug]] (1874–1944) også ble sjømann, for han er oppgitt som stuert i flere kilder.<ref>{{hbr-kjelde|pg00000000039928|Ole Gjertin Olsen Kronhaug}}.</ref> | Da Nils ble døpt i [[Fana kirke]] den 31. juli 1870 bodde familien på [[Kronhaugen (Fana)|Kronhaugen]] i Fana,<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20061221630691|SAB, Fana Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1862-1878, s. 51}}.</ref> og det er her han fikk navnet sitt fra. De kan ikke ha bodd der så mye lenger, for i [[folketellinga 1875]] finner vi dem på [[Nordre Solheim (Årstad)|Nordre Solheim]] i [[Årstad kommune|Årstad]]. Det var da også to eldre søstre og en yngre bror i husstanden. Vi vet at broren [[Ole Gjertin Olsen Kronhaug (1874–1944)|Ole Gjertin Olsen Kronhaug]] (1874–1944) også ble sjømann, for han er oppgitt som stuert i flere kilder.<ref>{{hbr-kjelde|pg00000000039928|Ole Gjertin Olsen Kronhaug}}.</ref> | ||
Vi vet ikke sikkert når Nils Kronhaug ble sjømann, men det skjedde nok tidlig. Da han ble gift i 1897 var han fyrbøter, og hadde nok hatt noen år på sjøen. I 1900 ble han enkemann, og han er i forbindelse med konas dødsfall oppført som værksarbeider. Muligens har han gått på land etter at han ble gift. Men han skulle snart ut på sjøen igjen, for da han gifta seg for andre gang i 1902 var han maskinist - og det forble han resten av sitt yrkesaktive liv. I [[folketellinga 1910]] finner vi familien på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] i [[Oslo| | Vi vet ikke sikkert når Nils Kronhaug ble sjømann, men det skjedde nok tidlig. Da han ble gift i 1897 var han fyrbøter, og hadde nok hatt noen år på sjøen. I 1900 ble han enkemann, og han er i forbindelse med konas dødsfall oppført som værksarbeider. Muligens har han gått på land etter at han ble gift. Men han skulle snart ut på sjøen igjen, for da han gifta seg for andre gang i 1902 var han maskinist - og det forble han resten av sitt yrkesaktive liv. I [[folketellinga 1910]] finner vi familien på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] i [[Oslo|Kristiania]]. Nils, Martha og de to barna bodde da i [[Magnus' gate (Oslo)|Magnus' gate]] 5.<ref>{{folketelling|pf01036392277837|Nils Olsen Kronhaug|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | ||
I februar 1917 mønstra han på D/S «Gurre» som skulle fra [[Halden]] til [[Hull (England)|Hull]] med stålblokker. Kort tid før hadde Tyskland erklært uinnskrenka ubåtkrig, så nå var ikke lenger nøytralitetsmerkene noen beskyttelse. Den 1. mars 1917 ble «Gurre» truffet av en torpedo fra [[U-66]], og fikk ned på svært kort tid. Den seksten år gamle messegutten [[Bernhard Kristoffer Bjørvik]] hadde klart å komme seg opp på kjølen på en kantra livbåt, og han hjalp Kronhaug opp. De fikk også tak i førstemaskinisten [[Henrik Stene (1886–1961)|Henrik Stene]], som var skada. Kokken [[Sven Gustavsson (d. 1917)|Sven Gustavsson]] halte de også opp på båten, men hans liv sto ikke til å redde. Også kapteinen så de, men han gikk under i det kalde vannet. Nitten personer – to passasjerer og resten kolleger av de tre som klarte seg – gikk ned med skipet. Alle de tre overlevende og kokken ble tatt om bord i ubåten. Legen der konstaterte av Gustavsson var død, og han ble begravet til sjøs. Etter noen timer ble Kronhaug og Bjørvik satt over på den norske barken [[«Holthe» (bark 1890)|«Holthe»]], som tok dem inn i [[Lervik (Stord)|Lervik]] på [[Stord]]. Stene måtte bli med til Tyskland fordi han trengte legehjelp, og han ble sendt til Norge etter et par uker. Kronghaug, Bjørvik og Stene forklarte seg under [[sjøforklaring]]a etter torpederinga. | I februar 1917 mønstra han på D/S «Gurre» som skulle fra [[Halden]] til [[Hull (England)|Hull]] med stålblokker. Kort tid før hadde Tyskland erklært uinnskrenka ubåtkrig, så nå var ikke lenger nøytralitetsmerkene noen beskyttelse. Den 1. mars 1917 ble «Gurre» truffet av en torpedo fra [[U-66]], og fikk ned på svært kort tid. Den seksten år gamle messegutten [[Bernhard Kristoffer Bjørvik]] hadde klart å komme seg opp på kjølen på en kantra livbåt, og han hjalp Kronhaug opp. De fikk også tak i førstemaskinisten [[Henrik Stene (1886–1961)|Henrik Stene]], som var skada. Kokken [[Sven Gustavsson (d. 1917)|Sven Gustavsson]] halte de også opp på båten, men hans liv sto ikke til å redde. Også kapteinen så de, men han gikk under i det kalde vannet. Nitten personer – to passasjerer og resten kolleger av de tre som klarte seg – gikk ned med skipet. Alle de tre overlevende og kokken ble tatt om bord i ubåten. Legen der konstaterte av Gustavsson var død, og han ble begravet til sjøs. Etter noen timer ble Kronhaug og Bjørvik satt over på den norske barken [[«Holthe» (bark 1890)|«Holthe»]], som tok dem inn i [[Lervik (Stord)|Lervik]] på [[Stord]]. Stene måtte bli med til Tyskland fordi han trengte legehjelp, og han ble sendt til Norge etter et par uker. Kronghaug, Bjørvik og Stene forklarte seg under [[sjøforklaring]]a etter torpederinga. | ||
| Linje 29: | Linje 30: | ||
Da Kronhaug døde i 1941 bodde han fortsatt i Løbergsveien 53, og han døde på [[Haukeland sykehus]]. Han ble gravlagt fra [[Solheim kapell]] i Årstad, som siden 1915 hadde vært en bydel i Bergen.<ref>{{digitalarkivet|pg00000000038918|Nils Olsen Kronhaug|Klokkerbok for Årstad prestegjeld 1940-1950}}; se også dødsannonse gjengitt i artikkelen.</ref> | Da Kronhaug døde i 1941 bodde han fortsatt i Løbergsveien 53, og han døde på [[Haukeland sykehus]]. Han ble gravlagt fra [[Solheim kapell]] i Årstad, som siden 1915 hadde vært en bydel i Bergen.<ref>{{digitalarkivet|pg00000000038918|Nils Olsen Kronhaug|Klokkerbok for Årstad prestegjeld 1940-1950}}; se også dødsannonse gjengitt i artikkelen.</ref> | ||
[[Norsk Maritimt Museum]] åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har [[Kristian Krohg-Sørensen]] tegna en tegneserie, ''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd'', der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten Bernhard Kristoffer Bjørviks øyne, med Nils Kronhaug som en av de andre hovedpersonene. I forbindelse med åpninga av utstillinga la etterkommere av Kronhaug og Stene ned krans ved [[minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy]]. | <onlyinclude>[[Norsk Maritimt Museum]] åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har [[Kristian Krohg-Sørensen]] tegna en tegneserie, ''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd'', der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten Bernhard Kristoffer Bjørviks øyne, med Nils Kronhaug som en av de andre hovedpersonene. I forbindelse med åpninga av utstillinga la etterkommere av Kronhaug og Stene ned krans ved [[minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy]].</onlyinclude> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 51: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1870]] | [[Kategori:Fødsler i 1870]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1941]] | [[Kategori:Dødsfall i 1941]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||