276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(Ny side: {{thumb|Nils Onsrud 1909–1975.JPG|Nils Olsrud i politiuniform.|Ukjent}} '''Nils Onsrud''' (født 11. august 1909 i Kristiania, død 4. desember 1975 i Kr…) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nils Onsrud 1909–1975.JPG|Nils Olsrud i politiuniform.|Ukjent}} | {{thumb|Nils Onsrud 1909–1975.JPG|Nils Olsrud i politiuniform.|Ukjent}} | ||
'''[[Nils Onsrud]]''' (født [[11. august]] [[1909]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[4. desember]] [[1975]] i [[Kragerø]]) var politifullmektig i [[Lillesand]] i 1940, og var den første som varsla om en nær forestående invasjon etter senkninga av [[M/S «Rio de Janeiro»]] den 8. april 1940. Han var motstandsmann og konsentrasjonsleirfange under krigen, og ble senere politimester, direktør i [[Sivilforsvaret]] og [[sorenskriver]]. | '''[[Nils Onsrud (1909–1975)|Nils Onsrud]]''' (født [[11. august]] [[1909]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[4. desember]] [[1975]] i [[Kragerø]]) var politifullmektig i [[Lillesand]] i 1940, og var den første som varsla om en nær forestående invasjon etter senkninga av [[M/S «Rio de Janeiro»]] den 8. april 1940. Han var motstandsmann og konsentrasjonsleirfange under krigen, og ble senere politimester, direktør i [[Sivilforsvaret]] og [[sorenskriver]]. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
For Nils Onsrud begynte [[andre verdenskrig|krigen]] en dag tidligere enn for de fleste nordmenn. Den 8. april 1940 ble det tyske skipet [[M/S «Rio de Janeiro»]] torpedert av en polsk ubåt utafor Lillesand. Skipet var på vei mot [[Bergen]], og skulle sette i land styrker der som en del av invasjonen av Norge. Som politifullmektig ble Onsrud involvert i å ta imot overlevende. De første ankom Lillesand rundt klokka 14, og Onsrud la merke til at de var kledd i uniformer og snakka tysk. De påsto at det var et handelsskip de hadde vært på, men naturlig nok vakte uniformene mistanke. En soldat forsnakka seg også, og spurte om de allerede var i Bergen, mens andre nevnte at det var åtti hester på skipet. Alt i alt pekte dette i retning av invasjonstropper, i og med at det hadde gått rykter om mulig tysk aggresjon mot Norge. | For Nils Onsrud begynte [[andre verdenskrig|krigen]] en dag tidligere enn for de fleste nordmenn. Den 8. april 1940 ble det tyske skipet [[M/S «Rio de Janeiro»]] torpedert av en polsk ubåt utafor Lillesand. Skipet var på vei mot [[Bergen]], og skulle sette i land styrker der som en del av invasjonen av Norge. Som politifullmektig ble Onsrud involvert i å ta imot overlevende. De første ankom Lillesand rundt klokka 14, og Onsrud la merke til at de var kledd i uniformer og snakka tysk. De påsto at det var et handelsskip de hadde vært på, men naturlig nok vakte uniformene mistanke. En soldat forsnakka seg også, og spurte om de allerede var i Bergen, mens andre nevnte at det var åtti hester på skipet. Alt i alt pekte dette i retning av invasjonstropper, i og med at det hadde gått rykter om mulig tysk aggresjon mot Norge. | ||
Klokka 14:30 den 8. april ringte Onsrud til sjøforsvarets sambandsstasjon i [[Kristiansand]] og la fram saken for dem. Han følte at han ikke ble tatt på alvor, og en halvtime senere forsøkte han igjen. Fortsatt var det ingen som kjente til noe om saken, men han fikk snakke med kommandør Wigers i Kristiansand sjøforsvarsavsnitt. Onsrud må ha kjent på begynnende panikk, for han hadde bare to konstabler til hjelp. Derfor ba han om hjelp fra militæret til å holde vakt over de omkring åtti tyske soldatene i Lillesand. Kommandant Wigers sendte ganske enkelt saken videre: I og med at tyskerne var på land var det generalen han måtte snakke med, for dette var ikke lenger sjøforsvarets sak. Arendal politikammer ble også varsla, og klokka 16:15 fikk Onsrud kontakt med general Liljedahl. Han mente at dette var mannskap fra et handelsskip, og ikke en sak for Hæren. Neste skritt var å varsle [[Justisdepartementet]], som ga beskjed om at det måtte holdes [[sjøforklaring]] og at de tyske soldatene måtte avvæpnes. I samtalen med byråsjef Rognlien fikk han endelig gehør. Rognlien hadde hørt på radio at et femtitalls tyske skip hadde seilt gjennom Storebælt og Lillebælt i [[Danmark]], og var dermed mer på linje med Onsrud. | Klokka 14:30 den 8. april ringte Onsrud til sjøforsvarets sambandsstasjon i [[Kristiansand]] og la fram saken for dem. Han følte at han ikke ble tatt på alvor, og en halvtime senere forsøkte han igjen. Fortsatt var det ingen som kjente til noe om saken, men han fikk snakke med kommandør Wigers i Kristiansand sjøforsvarsavsnitt. Onsrud må ha kjent på begynnende panikk, for han hadde bare to konstabler til hjelp. Derfor ba han om hjelp fra militæret til å holde vakt over de omkring åtti tyske soldatene i Lillesand. Kommandant Wigers sendte ganske enkelt saken videre: I og med at tyskerne var på land var det generalen han måtte snakke med, for dette var ikke lenger sjøforsvarets sak. Arendal politikammer ble også varsla, og klokka 16:15 fikk Onsrud kontakt med general [[Einar Liljedahl (f. 1882)|Einar Liljedahl]]. Han mente at dette var mannskap fra et handelsskip, og ikke en sak for Hæren. Neste skritt var å varsle [[Justisdepartementet]], som ga beskjed om at det måtte holdes [[sjøforklaring]] og at de tyske soldatene måtte avvæpnes. I samtalen med byråsjef Rognlien fikk han endelig gehør. Rognlien hadde hørt på radio at et femtitalls tyske skip hadde seilt gjennom Storebælt og Lillebælt i [[Danmark]], og var dermed mer på linje med Onsrud. | ||
Onsrud hadde fortsatt ikke mer enn sin egen autoritet og to konstabler å stille opp med. For å styrke førstnevnte gikk han hjem og tok på seg paradeuniformen. Tyskerne var samla i tingsalen, og Onsrud gikk dit og forlangte å få utlevert alle våpen. Dette ble tatt på alvor, og han ble dermed den første som avvæpna tyske styrker i Norge. Klokka 17 ringte han igjen til general Liljedahl og krevde at det måtte sendes soldater til Lillesand. | Onsrud hadde fortsatt ikke mer enn sin egen autoritet og to konstabler å stille opp med. For å styrke førstnevnte gikk han hjem og tok på seg paradeuniformen. Tyskerne var samla i tingsalen, og Onsrud gikk dit og forlangte å få utlevert alle våpen. Dette ble tatt på alvor, og han ble dermed den første som avvæpna tyske styrker i Norge. Klokka 17 ringte han igjen til general Liljedahl og krevde at det måtte sendes soldater til Lillesand. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
I hovedstaden ble [[Stortinget]] samla etter at det ble klart at britene la ut miner i norsk farvann. Flere militære ledere var til stede under dette møtet. Det ble informert om skipet som var senka ved Lillesand, men dette førte ikke til handling, verken mobilisering eller andre tiltak. | I hovedstaden ble [[Stortinget]] samla etter at det ble klart at britene la ut miner i norsk farvann. Flere militære ledere var til stede under dette møtet. Det ble informert om skipet som var senka ved Lillesand, men dette førte ikke til handling, verken mobilisering eller andre tiltak. | ||
Nils Onsrud fortsatte å ringe til sambandsstasjonen og til generalen. Klokka 20 fikk han vite fra Liljedahl at det ville komme militært personell neste morgen. Han insisterte på at det måtte gå raskere, og en halvtime senere dukka det faktisk opp et førtitalls soldater som tok over ansvaret for tyskerne. | Nils Onsrud fortsatte å ringe til sambandsstasjonen og til generalen. Klokka 20 fikk han vite fra Liljedahl at det ville komme militært personell neste morgen. Han insisterte på at det måtte gå raskere, og en halvtime senere dukka det faktisk opp et førtitalls soldater som tok over ansvaret for tyskerne. | ||
==Krigsåra== | ==Krigsåra== | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
I 1962 ble han direktør i Sivilforsvaret. Han var den første i denne stillinga som ikke hadde offisersbakgrunn. | I 1962 ble han direktør i Sivilforsvaret. Han var den første i denne stillinga som ikke hadde offisersbakgrunn. | ||
I 1967 ble han sorenskriver ved [[Kragerø sorenskriverembete]]. | I 1967 ble han sorenskriver ved [[Kragerø sorenskriverembete]]. Det embetet hadde han til sin død. | ||
Onsrud var aktiv i flere foreninger. Han var formann i [[Politiembedsmennenes Landsforening]] fra 1956 til 1962, og formann i [[Kongelig Norsk Automobilklub]]s lag i [[Agder]] fra 1950 til 1959. Fra 1954 til 1960 satt han i hovedstyret i KNA. I 1968 ble han president i [[Norsk Forsvarsforening]]. | Onsrud var aktiv i flere foreninger. Han var formann i [[Politiembedsmennenes Landsforening]] fra 1956 til 1962, og formann i [[Kongelig Norsk Automobilklub]]s lag i [[Agder]] fra 1950 til 1959. Fra 1954 til 1960 satt han i hovedstyret i KNA. I 1968 ble han president i [[Norsk Forsvarsforening]]. | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
* {{hbr1-1|pf01036392071688|Nils Onsrud}}. | * {{hbr1-1|pf01036392071688|Nils Onsrud}}. | ||
* {{WP-lenke|Nils Onsrud|nb}}. | * {{WP-lenke|Nils Onsrud|nb}}. | ||
* Ottosen, Kristian: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : Natt og tåke : historien om Natzweiler-fangene''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{ | * Ottosen, Kristian: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : Natt og tåke : historien om Natzweiler-fangene''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008030504066}} | ||
* Sørbye, Øystein: ''Natzweilerfanger : glemsel og erindring''. Utg. Natzweilergruppen. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014050908066}}. | * Sørbye, Øystein: ''Natzweilerfanger : glemsel og erindring''. Utg. Natzweilergruppen. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014050908066}}. | ||
* Taraldsen, Kristen: ''Da krigen kom til Lillesand : den dramatiske torpederingen av "Rio de Janeiro" 8. april 1940''. Utg. Fædrelandsvennen. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014070708099}}. | * Taraldsen, Kristen: ''Da krigen kom til Lillesand : den dramatiske torpederingen av "Rio de Janeiro" 8. april 1940''. Utg. Fædrelandsvennen. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014070708099}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Onsrud, Nils}} | {{DEFAULTSORT:Onsrud, Nils}} | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Politisjefer]] | ||
[[ | [[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | ||
[[ | [[Kategori:Sorenskrivere]] | ||
[[Kategori:Sivilforsvaret]] | [[Kategori:Sivilforsvaret]] | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[ | [[Kategori:Deltakermedaljen]] | ||
[[ | [[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Lillesand kommune]] | ||
[[Kategori:Arendal kommune]] | |||
[[Kategori:Kragerø kommune]] | [[Kategori:Kragerø kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1909]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1975]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||