276 462
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)) |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
[[Bilde:Kulstadsjoeen Skandfers baatbyggeri.jpg|thumb|[[Kulstadsjøen]] i 1908.{{byline|Joh. J. Svendsen}}]] | [[Bilde:Kulstadsjoeen Skandfers baatbyggeri.jpg|thumb|[[Kulstadsjøen]] i 1908.{{byline|Joh. J. Svendsen}}]] | ||
På hjemstedet var det relativt dårlig tilgang til tømmer for båtbygging i stor skala. Skandfer kjøpte derfor det nedlagte handelsstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsn kommune, i 1903. I Vefsn var det tradisjon og kompetanse innen båtbygging, og [[Nesbruket]] på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)|Halsøya]] like ved Kulstadsjøen drev omfattende virksomhet med uttak av tømmer og trelastproduksjon<ref>Klausen 2009, side 15; HT 2/5 1997; Isachsen 1919, side 186; N.N u.å., side 9.</ref> (mye materiale ble imidlertid også importert fra Trøndelag | På hjemstedet var det relativt dårlig tilgang til tømmer for båtbygging i stor skala. Skandfer kjøpte derfor det nedlagte handelsstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsn kommune, i 1903. I Vefsn var det tradisjon og kompetanse innen båtbygging, og [[Nesbruket]] på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)|Halsøya]] like ved Kulstadsjøen drev omfattende virksomhet med uttak av tømmer og trelastproduksjon<ref>Klausen 2009, side 15; HT 2/5 1997; Isachsen 1919, side 186; N.N u.å., side 9.</ref> (mye materiale ble imidlertid også importert fra Trøndelag etter hvert<ref>Klausen 2009, side 27.</ref>). I 1903 ble annonser rykket inn i [[Helgelands Tidende]] hvor det sto: “Paa Kulstadsjøen pr. Mosjøen bygges paa bestilling: Mindre dampbaade af træ, listerskøiter og kuttere, mindre dækkede fiskerbaade, notbaade, dorier, lystbaade og andre baade, saavel Klinket som Kavelbygget. [...]”<ref>Klausen 2009, side18.</ref> | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Annonse fra N. Skandfer i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914. | Annonse fra N. Skandfer i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
“Paa Skandfers baater, slupper, skøiter og kuttere, ser vi mange av mesteren, Colin Archers, linjer, men Skandfers fortjeneste er at ha avpasset disse efter de stedlige forhold der nord.”<ref>Isachsen 1919, side 189.</ref> | “Paa Skandfers baater, slupper, skøiter og kuttere, ser vi mange av mesteren, Colin Archers, linjer, men Skandfers fortjeneste er at ha avpasset disse efter de stedlige forhold der nord.”<ref>Isachsen 1919, side 189.</ref> | ||
Skandfer bygde fartøyer av forskjellige størrelser. De tidligste var seilfartøyer, men | Skandfer bygde fartøyer av forskjellige størrelser. De tidligste var seilfartøyer, men etter hvert ble de i større og større grad konstruert med henblikk på fremdrift med motor. Grovt sett kan man dele båtene inn i tre forskjellige skrogtyper: 1) [[Skøyte|skøyter]], 2) [[Leksikon:Klipper|klippere]] og 3) [[Leksikon:Kutter|kuttere]].<ref>Terminologien som brukes i omtalen av fartøyene hans kan imidlertid lett forvirre, da klipperne hans f.eks. kan omtales som «seilkutter» eller «kutter med foroverliggende baug», mens motorkutterne kan betegnes som «motorslupp» osv.</ref> | ||
=== Skøyter === | === Skøyter === | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
=== Motorkuttere === | === Motorkuttere === | ||
Skandfer hadde allerede i 1905 bygget den første motorbåten i [[Mosjøen]], ekspedisjonsbåten «Fridtjof Nansen».<ref>Klausen 2009, side 18.</ref> | Skandfer hadde allerede i 1905 bygget den første motorbåten i [[Mosjøen]], ekspedisjonsbåten «Fridtjof Nansen».<ref>Klausen 2009, side 18.</ref> Etter hvert ble nesten alle fartøyene Skandfer produserte utstyrt med motor. Først var motorene et supplement til seilene, og flere av «snutskandferne» hadde montert (eller fikk ettermontert) motor. Men etter hvert ble motoren hovedfremdriftsmiddel og seilene supplement, og Skandfer gikk da over til utelukkende å bygge båter av kuttertypen, med rett baug.<ref>Klausen 2009, sidene 22-24; Thorsvik 1982, side 153.</ref> | ||
Skandfers båter ble ikke bare brukt som fiskebåter i Nord-Norge. Han produserte blant annet en rekke [[Ishavsskute|ishavsskuter]] av motorkuttertypen. M/k “Skandfer”, bygget i 1912, fikk karriere som både ishavsskute, [[Hurtigruta|erstatningshurtigrute]], [[Sysselmannen på Svalbard|sysselmanns]]båt på [[Svalbard]] og fraktskute før den ble kondemnert og senket i 1962 eller 1963.<ref>Utnes 2009, side 40-67.</ref> Den mest kjente historien knyttet til Skandfers ishavsskuter er antagelig [[havariet til fangstskuta “Nyken”]] i 1939. Denne 80 fot lange skuta, bygget på Kulstadsjøen i 1918, gikk ned i 1939 under svært dramatiske omstendigheter, på en fangsttur til New Foundland. Hele mannskapet på 18 forsvant.<ref>Sefland 2009, sidene 7-8.</ref> Flere av Skandfers fartøyer endte også opp i utlandet, i [[Sovjetunionen]], på [[Island]] og [[Færøyene]].<ref>Klausen 2009, side 6.</ref> | Skandfers båter ble ikke bare brukt som fiskebåter i Nord-Norge. Han produserte blant annet en rekke [[Ishavsskute|ishavsskuter]] av motorkuttertypen. M/k “Skandfer”, bygget i 1912, fikk karriere som både ishavsskute, [[Hurtigruta|erstatningshurtigrute]], [[Sysselmannen på Svalbard|sysselmanns]]båt på [[Svalbard]] og fraktskute før den ble kondemnert og senket i 1962 eller 1963.<ref>Utnes 2009, side 40-67.</ref> Den mest kjente historien knyttet til Skandfers ishavsskuter er antagelig [[havariet til fangstskuta “Nyken”]] i 1939. Denne 80 fot lange skuta, bygget på Kulstadsjøen i 1918, gikk ned i 1939 under svært dramatiske omstendigheter, på en fangsttur til New Foundland. Hele mannskapet på 18 forsvant.<ref>Sefland 2009, sidene 7-8.</ref> Flere av Skandfers fartøyer endte også opp i utlandet, i [[Sovjetunionen]], på [[Island]] og [[Færøyene]].<ref>Klausen 2009, side 6.</ref> | ||