Skribenter
660
redigeringer
m
Bilde Renså
m (La til noen bilder av kuttere) |
m (Bilde Renså) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
[[Bilde:Regatta i Harstad 1891 2.jpg|thumb|Sneseilbåter under regattaen i Harstad i 1891. Vinnerbåten Skandfer var med hadde imidlertid råseil.{{byline|Harald O. Hanssen}}]] | |||
[[Bilde:Renså.JPG|thumb|[[Renså (Skånland)|Renså]] i [[Skånland]], der Nils Skandfer vokste opp og bygget sin første båter.{{byline|Ole Magnus Ellefsen}}]] | |||
[[Bilde:Regatta i Harstad 1891 2.jpg|thumb|Sneseilbåter under regattaen i [[Harstad]] i 1891. Vinnerbåten Skandfer var med hadde imidlertid råseil.{{byline|Harald O. Hanssen}}]] | |||
Skandfer ble født den 13. juli 1870 på gården Renså, som lå i det som den gang var [[Ibestad kommune|Ibestad]] (tidligere stavet «Ibbestad») herred, senere [[Astafjord kommune]] og i dag Skånland kommune. Skandfer var sønn av Hans Zakarias Nilsen (f. 08.04.1824, d. 09.05.1907) og Margrete Maria Blom Jensdatter Ursin (f. 1836, d. 1900). Skandfers far eide Renså, og drev ellers som smed og snekker, og var kommunepolitiker.<ref>Hjemmesiden til M/K Hermes II; Isachsen 1919, side 185; Klausen 2009, sidene 6-8.</ref> I tillegg drev han, som nordlendinger flest på den tida, med fiske. | Skandfer ble født den 13. juli 1870 på gården Renså, som lå i det som den gang var [[Ibestad kommune|Ibestad]] (tidligere stavet «Ibbestad») herred, senere [[Astafjord kommune]] og i dag Skånland kommune. Skandfer var sønn av Hans Zakarias Nilsen (f. 08.04.1824, d. 09.05.1907) og Margrete Maria Blom Jensdatter Ursin (f. 1836, d. 1900). Skandfers far eide Renså, og drev ellers som smed og snekker, og var kommunepolitiker.<ref>Hjemmesiden til M/K Hermes II; Isachsen 1919, side 185; Klausen 2009, sidene 6-8.</ref> I tillegg drev han, som nordlendinger flest på den tida, med fiske. | ||
| Linje 20: | Linje 22: | ||
== Skandfers Båtbyggeri i Kulstadsjøen == | == Skandfers Båtbyggeri i Kulstadsjøen == | ||
[[Bilde:Kulstadsjoeen Skandfers baatbyggeri.jpg|thumb|Kulstadsjøen i 1908.{{byline|Joh. J. Svendsen}}]] | [[Bilde:Kulstadsjoeen Skandfers baatbyggeri.jpg|thumb|[[Kulstadsjøen]] i 1908.{{byline|Joh. J. Svendsen}}]] | ||
På hjemstedet var det relativt dårlig tilgang til tømmer for båtbygging i stor skala. Skandfer kjøpte derfor det nedlagte handelsstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsn kommune, i 1903. I Vefsn var det tradisjon og kompetanse innen båtbygging, og [[Nesbruket]] på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)|Halsøya]] like ved Kulstadsjøen drev omfattende virksomhet med uttak av tømmer og trelastproduksjon<ref>Klausen 2009, side 15; HT 2/5 1997; Isachsen 1919, side 186; N.N u.å., side 9.</ref> (mye materiale ble imidlertid også importert fra Trøndelag etterhvert<ref>Klausen 2009, side 27.</ref>). I 1903 ble annonser rykket inn i [[Helgelands Tidende]] hvor det sto: “Paa Kulstadsjøen pr. Mosjøen bygges paa bestilling: Mindre dampbaade af træ, listerskøiter og kuttere, mindre dækkede fiskerbaade, notbaade, dorier, lystbaade og andre baade, saavel Klinket som Kavelbygget. [...]”<ref>Klausen 2009, side18.</ref> | På hjemstedet var det relativt dårlig tilgang til tømmer for båtbygging i stor skala. Skandfer kjøpte derfor det nedlagte handelsstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsn kommune, i 1903. I Vefsn var det tradisjon og kompetanse innen båtbygging, og [[Nesbruket]] på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)|Halsøya]] like ved Kulstadsjøen drev omfattende virksomhet med uttak av tømmer og trelastproduksjon<ref>Klausen 2009, side 15; HT 2/5 1997; Isachsen 1919, side 186; N.N u.å., side 9.</ref> (mye materiale ble imidlertid også importert fra Trøndelag etterhvert<ref>Klausen 2009, side 27.</ref>). I 1903 ble annonser rykket inn i [[Helgelands Tidende]] hvor det sto: “Paa Kulstadsjøen pr. Mosjøen bygges paa bestilling: Mindre dampbaade af træ, listerskøiter og kuttere, mindre dækkede fiskerbaade, notbaade, dorier, lystbaade og andre baade, saavel Klinket som Kavelbygget. [...]”<ref>Klausen 2009, side18.</ref> | ||
| Linje 35: | Linje 37: | ||
== Båtene == | == Båtene == | ||
[[Bilde:Svanen.jpg|thumb|Seilkutteren «Svanen», muligens den første “snutskandferen”, fotografert i 1901 på Finnmarka.{{byline|Ukjent}}]] | [[Bilde:Svanen.jpg|thumb|Seilkutteren «Svanen», muligens den første “snutskandferen”, fotografert i 1901 på Finnmarka.{{byline|Ukjent}}]] | ||
[[Bilde:Folkvang.png|thumb|M/K "Folkvang", en av Skandfers seil- og motorkuttere, bygget i 1911. Båten er i dag eid og restaurert tilbake til original stand av [[Astafjord Kystlag]]. {{byline|Ole Magnus Ellefsen.}}]] | [[Bilde:Folkvang.png|thumb|M/K "Folkvang", en av Skandfers seil- og motorkuttere, bygget i 1911. Båten er i dag eid og restaurert tilbake til original stand av [[Astafjord Kystlag]]. {{byline|Ole Magnus Ellefsen.}}]] | ||
[[Bilde:Mkfaxsen.jpg|thumb|M/K "Faxsen", en av Skandfers motorkuttere, bygget i 1916. Dette er en av ytterst få overlevende Skandferbåter, og er i dag eid av Stiftelsen Faxsen. {{byline|Kystlaget Salta}}]] | |||
Fartøyene som ble bygget av Skandfer i Kulstadsjøen var konstruert ut fra ideer og prinsipper som var i ferd med å vinne innpass i tiden rundt forrige århundreskifte, og som Skandfer hadde tilegnet seg i læretiden sørpå. Han videreutviklet ideer fra Archer og andre, og tilpasset dem behovene til nordnorske fiskere: | Fartøyene som ble bygget av Skandfer i Kulstadsjøen var konstruert ut fra ideer og prinsipper som var i ferd med å vinne innpass i tiden rundt forrige århundreskifte, og som Skandfer hadde tilegnet seg i læretiden sørpå. Han videreutviklet ideer fra Archer og andre, og tilpasset dem behovene til nordnorske fiskere: | ||
“Paa Skandfers baater, slupper, skøiter og kuttere, ser vi mange av mesteren, Colin Archers, linjer, men Skandfers fortjeneste er at ha avpasset disse efter de stedlige forhold der nord.”<ref>Isachsen 1919, side 189.</ref> | “Paa Skandfers baater, slupper, skøiter og kuttere, ser vi mange av mesteren, Colin Archers, linjer, men Skandfers fortjeneste er at ha avpasset disse efter de stedlige forhold der nord.”<ref>Isachsen 1919, side 189.</ref> | ||
| Linje 66: | Linje 67: | ||
Skandfers betydning som båtbygger knytter seg til både det båt- og fiskerihistoriske, og det industrihistoriske. Han hadde også stor betydning på det lokalhistoriske plan, særlig i Vefsn og Sandnessjøen. | Skandfers betydning som båtbygger knytter seg til både det båt- og fiskerihistoriske, og det industrihistoriske. Han hadde også stor betydning på det lokalhistoriske plan, særlig i Vefsn og Sandnessjøen. | ||
Med bortimot 300 produserte fartøyer i perioden 1900-1920 er det klart at selve båtproduksjonen hadde en direkte betydning for sammensetningen av fiskeflåten. Det var med Skandfers båter at de kravellbygde dekksbåtene begynte å få noen utbredelse i landsdelen, på bekostning av de gamle åpne nordlandsbåtene.<ref>HT 3/1 1981; Isachsen 1919, side 185.</ref> Båtteknologisk sett kan man si at det var Skandfers fortjeneste lå i tilpasningen av disse nye ideene til nordnorske forhold og behov. Skandfer hadde som uttalt målsetning å bygge moderne, sikre og hensiktsmessige båter til en overkommelig pris. Det med «overkommelig pris» kan muligens diskuteres – båtene var ikke billige, og det er sagt at bare de beste fiskerne hadde råd til en «Skandfer-båt». Men båtene var velseilende, lette å manøvrere og utmerkede sjøbåter. Skandfer mottok flere priser for båtene sine: »Brand» fikk bronsemedalje på en utstilling in [[Harstad]] i | Med bortimot 300 produserte fartøyer i perioden 1900-1920 er det klart at selve båtproduksjonen hadde en direkte betydning for sammensetningen av fiskeflåten. Det var med Skandfers båter at de kravellbygde dekksbåtene begynte å få noen utbredelse i landsdelen, på bekostning av de gamle åpne nordlandsbåtene.<ref>HT 3/1 1981; Isachsen 1919, side 185.</ref> Båtteknologisk sett kan man si at det var Skandfers fortjeneste lå i tilpasningen av disse nye ideene til nordnorske forhold og behov. Skandfer hadde som uttalt målsetning å bygge moderne, sikre og hensiktsmessige båter til en overkommelig pris. Det med «overkommelig pris» kan muligens diskuteres – båtene var ikke billige, og det er sagt at bare de beste fiskerne hadde råd til en «Skandfer-båt». Men båtene var velseilende, lette å manøvrere og utmerkede sjøbåter. Skandfer mottok flere priser for båtene sine: »Brand» fikk bronsemedalje på en utstilling in [[Harstad]] i 1911. Den 58 fot store kutteren ”Nord-Norge” fikk sølvmedalje under jubileumsutstillingen i [[Kristiania]] i 1914.<ref>Isachsen 1919, side 188; Klausen 2009, side 20-22.</ref> | ||
Også i selve produksjonsprosessen innvarslet Skandfer en ny tid. Trebåtbygging i Nord-Norge hadde historisk (med noen få unntak) vært en slags «gårdsproduksjon», mens Skandfers produksjon foregikk på industriell skala. Han var også en av de første nordpå som konstruerte sin båter etter gjennomført moderne prinsipper, der hver detalj var beregnet og tegnet på forhånd.<ref>HT 3/1 1981; N.N u.å., side 9.</ref> Båtbyggere i Nord-Norge hadde jo tradisjonelt ikke forholdt seg til byggetegninger, men basert seg mer på modeller, formler og “håndbåren kunnskap”. | Også i selve produksjonsprosessen innvarslet Skandfer en ny tid. Trebåtbygging i Nord-Norge hadde historisk (med noen få unntak) vært en slags «gårdsproduksjon», mens Skandfers produksjon foregikk på industriell skala. Han var også en av de første nordpå som konstruerte sin båter etter gjennomført moderne prinsipper, der hver detalj var beregnet og tegnet på forhånd.<ref>HT 3/1 1981; N.N u.å., side 9.</ref> Båtbyggere i Nord-Norge hadde jo tradisjonelt ikke forholdt seg til byggetegninger, men basert seg mer på modeller, formler og “håndbåren kunnskap”. | ||