Nils Sve: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m ({{Hundreåringer}} - men hva er kilden her?)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nils Sve|Nils Holgersen Sve]]''' (født 21. januar 1899, død 3. august 2001) var lærer, bonde og politiker (V) fra Leksvik i Nord-Trøndelag.
{{Thumb|Nils Sve.jpg|Nils Sve|Ukjent}}
'''[[Nils Sve|Nils Holgersen Sve]]''' (født 21. januar 1899, død 3. august 2001) var en lærer, bonde og politiker ([[Venstre|V]]) fra [[Leksvik kommune|Leksvik]] i [[Nord-Trøndelag]].


Sve var utdannet fra Nidaros lærerskole 1925 og har vært lærer ved forskjellige skoler i Leksvik i 40 år. Han var dessuten bonde og drev gården Storhaugen. Men det Nils Sve er mest kjent for i hjembygda er hans engasjement og store innsats på transport- og veisektoren.
Sve var utdannet fra Nidaros lærerskole 1925 og var lærer ved forskjellige skoler i Leksvik i 40 år. Han var dessuten bonde og drev gården Storhaugen. Men det Nils Sve er mest kjent for i hjembygda, er hans engasjement og store innsats på transport- og veisektoren.
   
   
Frivilligveiens far
== Frivilligveiens far ==
 
Leksvik var helt fram til 1964 en isolert bygd uten landverts forbindelse med omverden. Ikke engang mellom hovedsognet Leksvik og annekssognet Stranda (Vanvikan) var det veiforbindelse. All kommunikasjon måtte gå sjøveien. Nils Sve hadde lenge talt varmt for ideen om en vei langs fjorden fra hovedbygda til Vanvikan. Mange mente dette var en umulig tanke ettersom det offentlige ikke så seg i stand til å bidra til en slik utbygging. På initiativ fra Nils Sve ble det satt i gang kronerulling, og veiarbeidet ble startet opp i 1951, som dugnadsarbeid. Etter sju års dugnadsinnsats var det kjørbar bilvei helt til Hoven. Veiprosjektet ble kjent under navnet Frivilligveien, og Nils Sve er i ettertid blitt kalt for Frivilligveiens far. Etter hvert kom også det offentlige med i finansieringen og hele strekningen mellom Leksvik og Vanvikan ble tatt i bruk fra 1964.
Leksvik var helt fram til 1964 en isolert bygd uten landverts forbindelse med omverden. Ikke engang mellom hovedsognet Leksvik og annekssognet Stranda (Vanvikan) var det veiforbindelse. All kommunikasjon måtte gå sjøveien. Nils Sve hadde lenge talt varmt for ideen om en vei langs fjorden fra hovedbygda til Vanvikan. Mange mente dette var en umulig tanke etter som det offentlige ikke så seg i stand til å bidra til en slik utbygging. På initiativ fra Nils Sve ble det satt i gang kronerulling og veiarbeidet ble startet opp i 1951, som dugnadsarbeid. Etter 7 års dugnadsinnsats var det kjørbar bilvei helt til Hoven. Veiprosjektet ble kjent under navnet Frivilligveien, og Nils Sve er i ettertid blitt kalt for Frivilligveiens far. Etter hvert kom også det offentlige med i finansieringen og hele strekningen mellom Leksvik og Vanvikan ble tatt i bruk fra 1964.


Nils Sve var den drivende kraft ved flere utbedringer og omlegginger av veier i Leksvik også før Frivilligveien. Som den store bilentusiasten han var så er det heller ikke så uventet at han var den første i bygda som kjøpte bil - en Ford T 1923-modell - i 1925. Allerede i 1934 startet han opp med en primitiv form for rutekjøring, nemlig med lastebil med trebenker på lasteplanet. Forbedringen var stor da han i 1948 kom med en ny 32-seters buss. Ingen båt kunne frakte en så stor bil, så den ble slept til Leksvik på en pram.
Nils Sve var den drivende kraft ved flere utbedringer og omlegginger av veier i Leksvik også før Frivilligveien. Som den store bilentusiasten han var så er det heller ikke så uventet at han var den første i bygda som kjøpte bil - en Ford T 1923-modell - i 1925. Allerede i 1934 startet han opp med en primitiv form for rutekjøring, nemlig med lastebil med trebenker på lasteplanet. Forbedringen var stor da han i 1948 kom med en ny 32-seters buss. Ingen båt kunne frakte en så stor bil, så den ble slept til Leksvik på en pram.
Linje 11: Linje 11:
Til minne om innsatsen for å få bygget Frivilligveien er det reist et minnesmerke over Nils Sve ved veien (Fv. 755) mellom Tømmerdal og Hoven.
Til minne om innsatsen for å få bygget Frivilligveien er det reist et minnesmerke over Nils Sve ved veien (Fv. 755) mellom Tømmerdal og Hoven.


== Kilder og litteratur ==
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1718&mode=gp DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1361239).]
*''Leksvik bygdabok. Kulturbind 1''. (Red. Asbjørn Steen). Leksvik bygdaboknemnd 1981.
{{DEFAULTSORT:Sve, Nils}}
{{Hundreåringer}}
{{Hundreåringer}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Leksvik]]
[[Kategori:Indre Fosen kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1899]]
[[Kategori:Dødsfall i 2001]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:51

Nils Sve
Foto: Ukjent

Nils Holgersen Sve (født 21. januar 1899, død 3. august 2001) var en lærer, bonde og politiker (V) fra Leksvik i Nord-Trøndelag.

Sve var utdannet fra Nidaros lærerskole 1925 og var lærer ved forskjellige skoler i Leksvik i 40 år. Han var dessuten bonde og drev gården Storhaugen. Men det Nils Sve er mest kjent for i hjembygda, er hans engasjement og store innsats på transport- og veisektoren.

Frivilligveiens far

Leksvik var helt fram til 1964 en isolert bygd uten landverts forbindelse med omverden. Ikke engang mellom hovedsognet Leksvik og annekssognet Stranda (Vanvikan) var det veiforbindelse. All kommunikasjon måtte gå sjøveien. Nils Sve hadde lenge talt varmt for ideen om en vei langs fjorden fra hovedbygda til Vanvikan. Mange mente dette var en umulig tanke ettersom det offentlige ikke så seg i stand til å bidra til en slik utbygging. På initiativ fra Nils Sve ble det satt i gang kronerulling, og veiarbeidet ble startet opp i 1951, som dugnadsarbeid. Etter sju års dugnadsinnsats var det kjørbar bilvei helt til Hoven. Veiprosjektet ble kjent under navnet Frivilligveien, og Nils Sve er i ettertid blitt kalt for Frivilligveiens far. Etter hvert kom også det offentlige med i finansieringen og hele strekningen mellom Leksvik og Vanvikan ble tatt i bruk fra 1964.

Nils Sve var den drivende kraft ved flere utbedringer og omlegginger av veier i Leksvik også før Frivilligveien. Som den store bilentusiasten han var så er det heller ikke så uventet at han var den første i bygda som kjøpte bil - en Ford T 1923-modell - i 1925. Allerede i 1934 startet han opp med en primitiv form for rutekjøring, nemlig med lastebil med trebenker på lasteplanet. Forbedringen var stor da han i 1948 kom med en ny 32-seters buss. Ingen båt kunne frakte en så stor bil, så den ble slept til Leksvik på en pram.

Til minne om innsatsen for å få bygget Frivilligveien er det reist et minnesmerke over Nils Sve ved veien (Fv. 755) mellom Tømmerdal og Hoven.

Kilder og litteratur



Tree.ring.arp.jpg På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.