Norbom Fredriksen: Forskjell mellom sideversjoner

Norbom var nest yngste barn i en rekke på fem; fire gutter og en jente.<ref>Folketelling for Son ladested 1920</ref> Foreldrene var fisker [[Hans Andreas Fredriksen]] født 26. juli [[1876]]<ref>Folketelling for Son ladested 1920</ref> død 9. april [[1959]]<ref>Moss avis 14. april 1959</ref> og husmor [[Sofie Karoline Fredriksen]] født 14. april [[1879]]<ref>Info fra Jørn Andreas Fredriksen.</ref> død 16. januar [[1966]]<ref> https://www.digitalarkivet.no/døde 1951 2014.</ref>. Hans Andreas, som vanligvis gikk under navnet Andreas, var sønn av [[Fredrik Hansen|Fredrik]] og [[Antonie Hansen]] og som var kommet til Son da Hans Andreas var 12 år gammel; i [[1888]]<ref>Info fra Jørn Andreas Fredriksen.</ref>. Fredrik var fisker og gjorde det bra, fikk bygd på eiendommen han skaffet seg, og på slutten av 1800-tallet ser vi at fiskerdynastiet så å si kom opp å stå. For eksempel viser utskrifter fra ligningen at Fredrik Hansen i [[1921]] hadde en formue av 22.000 kroner og en årsinntekt på 2500 kroner, hvorfor han ble ilignet 201 kroner.

 

 

Det er en del «brudd» i tidslinjene, men ved valgene på nytt styre i Oslofjordens fiskerlag ble han igjen gjenvalgt i 1960. Ved lagets 25-årsjubileum var Oslofjordens fiskerlag fortsatt styrt av blant andre Norbom Fredriksen. På Oslofjordens fiskerlags årsmøte i [[1962]] ble Norbom igjen gjenvalgt. 23. april [[1963]] fortalte Moss Dagblad at han også det året var gjenvalgt. I [[1964]] meldte [[Fredriksstad Blad]] at han fraba seg gjenvalg, men da tok han en varamanns-plass.  

 

I [[1969]] finner vi Norbom Fredriksen på årsmøtet til [[Fjordfisk A/L]], seinere omgjort til A/S, hvor han utredet noe av problemstillingene med de prisene for sild som ble fiskeren til del – i konkurransen salgslagene i mellom. Året etter meldte avisa [[Fiskaren]] at Norbom var innvalgt i Fjordfisks kontrollnemd. I [[1971]] meldte Fredriksstad Blad at han ble gjenvalgt. Det ble han for så vidt også i [[1972]], men da som nestformann. I [[1974]] valgtes han igjen til medlem av kontrollnemda i Fjordfisk.  

I 1974 kommer det for en dag at han ble valgt til [[Oslofjordens Brislingfiskerlag]]s representant til Fjordfisk S/L.

Lørdags morgen 23. januar [[1961]] landet [[M/K «Solrunn»]] av Son i overkant av 900 skjepper brisling og sild ut av [[Åsgårdstrand]]. (1 skjeppe tilsvarer 17,4 liter) Det går to skjepper på en fjerding og åtte skjepper på ei tønne. Fangsten gjorde godt, for et par dager før hadde Fredriksen-brødrene [[Fredrik Fredriksen|Fredrik]], [[Thomas Fredriksen|Thomas]] og Norbom mista et lystringsarrangement til 8-9000 kroner. Men nå ble fangsten pakket i kasser og veid opp for viderebefordring med oppkjøperen. De hadde noen travle timer foran seg, skrev [[Tønsberg blad]] 23. januar 1961. I Moss Avis får vi vite at fangsten ble tatt på [[Langgrunnen]] nord av [[Bastøy]].   

 

[[Brevik-landet]]. Mer enn 2000 skjepper ble stengt mandag 12. juni. Med seg i notlaget hadde brødrene [[Johan Andersen (Hvaler)|Johan Andersen]] og [[Leif Jensen]] fra [[Hvaler]] og [[Roald Halvorsen]] fra [[Råde]]. Med en førstehåndsverdi på om lag 50 000 kroner skulle det bli en bra lott på alle. Til sammen hadde imidlertid Solrunn låssatt mer enn 4000 skjepper – men hittil hadde man ikke fått levert mer enn 800 skjepper. Dette kan Norboms sønn [[Jørn Andreas Fredriksen|Jørn Andreas]] bekrefte. Han startet skoleferien dagen etter det kastet og ble hyret inn som mannskap fram til skolestart. Det året gikk det mange uker å få levert og i ventetiden døde mye brisling i stenget. 24. juli kunne han selv observere at hundrevis av måker forsynte seg. Hyttefolket som bodde i nærheten av stenget fikk sommerferien delvis ødelagt av fugleleven og råtelukt. Fiskerne beklaget overfor sommergjestene, som i og for seg forsto at fiskerne var i sin fulle rett; dette fisket var deres eksistensgrunnlag, men noen større samhørighet i lykken over god fangst fant man ikke blant hyttebefolkningen. Tross mankoen i stenget ble det en bra lott – også på Jørn Andreas, som var hyret som halv-lotts-kar den sommeren.

Etter frigjøringa [[1945]], og de påfølgende oppnevninger av midlertidige kommunestyrer finner vi at Norbom ble valgt til nestformann i oljenemnda i Son av [[Soon kommunestyre]], men og som varamann til manntallsnevnden for forsikringspliktige fiskere.   

Til kommunevalget i 1945 finner vi ham oppstilt som nummer 13 på [[Soon Arbeiderparti]] sin valgliste. Han ble innvalgt med god margin, han ble 6. mann av partiets 11 representanter. Her ble han varamann til formannskapet på felleslisten mellom [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti|kommunistpartiet]]. Så ble han igjen vara til manntallsnemnda for trygdepliktige fiskere og medlem av oljenemnda. Seinere finner vi ham valgt som kandidatmedlem til fylkets samferdselsnemnd.  

Til kommunevalget [[1947]] ble han igjen satt opp som nr. 13 på Ap-lista. Da finner vi ham igjen innvalgt som 6. mann – blant Aps 10 representanter. Her ble han innvalgt i manntallsnevnden for forsikringspliktige fiskere, i vergerådet samt varamann til skjønnhetsrådet. Seinere velges han igjen til kandidatmedlem til fylkets samferdselsnemnd.  – Men også som kandidatmedlem til samferdselsnemnda for [[Akershus]].  

Foran kommunevalget [[1951]] ser vi at Norbom ikke var oppstilt på noen valglister; han var blitt erstattet med sin kone [[Randi Fredriksen|Randi]] som da var oppsatt på 7. plass på Ap-lista – etter de tre første som alle var kumulerte. Her ble resultatet at hun vant partiets sistemandat blant i alt 14 representanter. Trass det faktum at han ikke lenger var med i kommunestyret finner vi ham i [[1952]] som medlem av arbeidsnemnda, vergerådet og formann i manntallsnevnden for forsikringspliktige fiskere. Seinere finner vi ham og som medlem av byggenemda, samt at han var foreslått til takstnemnd for Son og Vestby. I [[1954]] ser vi at han igjen var valgt til byggenemda. I [[1955]] finner vi ham som 10. mann i lag 3 for motorsprøytene for brann. I [[1956]] finner vi at han var valgt til medlem av prisnemda for fast eiendom, varamann til overligningsnemnda og formann for manntallsnevnden for forsikringspliktige fiskere. Seinere ble han igjen valgt inn i byggenemda. I februar [[1957]] ble han gjenvalgt i overligningsnemnda. Han var dessuten med i brannmannskorpset i Son. I 1960 ble han igjen valgt som formann for manntallsnevnden for forsikringspliktige fiskere, men og som medlem av arbeids- og tiltaksnemnda, varamann til felles fiskenemnd for Vestby og Son, varamann i prisnemndas avdeling for fast eiendom og varamann i overligningsnemnda. I [[1963]] var han fortsatt valgt som varamann til fiskenemda. (Fredrik og Thomas var begge valgte representanter). I [[1968]] meldte Østlandets Blad at han også da var gjenvalgt som varamann i samme nemd. Moss Avis meldte at han var gjenvalgt igjen i [[1972]].

 

Så går det fire år før vi finner ham igjen. Da er han valgt til varamann i fiskenemda i Vestby. I [[1980]] finner vi ham i manntalsnemda for fiskere og som vara i fiskenemnda.

Gjennom mange års sommermåneder losjerte malerene [[Bjarne Eriksen|Bjarne]] og [[Sigurd Eriksen]] hos Fredriksen i [[Pjåken]]. Bjarne fant at «storfiskeren Norbom var et sånt «hyggelig og vennlig menneske» som han satte pris på. I omtalen av kunstneren på [[Norsk kunstnerleksikon]], gjengitt i [[Store Norske Leksikon]] heter det blant annet at «Eriksen var sterkt påvirket av Matisseelevene som Sørensen og andre. Han bodde i alle år sammen med broren i [[Oslo]], avbrutt av sommeropphold i Son og Åsgårdstrand.»

Da Norbom i oktober [[1963]] fylte 50 år lød omkvedet slik: «Sammen med brødrene Thomas og Fredrik driver han notfiske i ganske stor stil. De driver sild- og brislingfiske både vår og sommer og ansjosfiske om høsten, og de har det mest moderne utstyr. Det kreves i dag av en aktiv fisker stor innsats både av kapital og krefter, og dertil betydelig faglig innsikt. Dette har Norbom Fredriksen i fullt monn. Norbom Fredriksen har gledet mange med sitt pianospill.»   

Til 80-årsdagen kom Moss Avis på besøk. Da fikk han dratt mang en god fiske-historie, både om farens utferd som laksefisker i [[Canada]], men og om far Andreas` store silde- og brislingfangster, og den om da danskebåten stoppa for å berge ham og bror Thomas.

[[«Hutholm»]] var navnet på en av skøytene som Fredriksenbrødrene eide. De var på vei inn med fangst fra [[Tenvik]]-feltet da man ble oppmerksomme på at det kom røyk opp fra maskinrommet. Hun var sprunget lekk. Vannet sto langt opp på hovedmotoren. De klarte å få henne inn og fortøyd til [[Tollbodbrygga]] i [[Tønsberg]] der den ganske enkelt sank og ble hengende i trossene. Det viste seg seinere at isen hadde gnaget hull over is-sikringen i baugen. Store verdier var nær gått tapt, men skuta ble berget – og tatt i bruk igjen. Dette ser vi blant annet av annonsen i Fredriksstad Blad 5. august [[1977]] der det averteres etter mannskap på M/S «Hutholm» på brislingfiske. I [[1980]] fortalte Norbom at de hadde planer om å selge skuta til neste år, men en av lettbåtene ville de beholde.  

Det gikk bedre da brødrene Thomas og Norbom var ute på fjorden for å trekke garn og ruser vest for [[Jeløya]]. Motorhavari med økende vind er ingen spøk. Heldigvis ble danskebåten [[«Prinsesse Margrethe»]] oppmerksom på dem, satte livbåt på sjøen og fikk gitt beskjed via radio til [[M/S «Soningen»]] som kom til og fikk satt tamp i dem og slept dem heim til Son.

Natt til tirsdag 7. november [[1978]] kastet M/S «Hutholm» nota på en brislingstim som ble anslått i størrelsesorden 350 skjepper. Men der møtte brislinglaget kvist, som det heter. Det viste seg at de hadde «kastet inn» et flyvrak fra andre verdenskrig. [[M/K «Bratholm»]] og [[M/K «Støagutten»]] kom til og bisto med å få opp «fangsten», som var en flyving på om lag 10 -12 meter. De mistet selvsagt hele fangsten i tillegg til at nota viste seg å være sterkt ødelagt når de endelig fikk vingen skåret ut. De fikk nota på land og startet reparasjonene for å gjøre den fiskedyktig igjen. Ekstra mannskap måtte tørne ut for å få dette gjort. Notlaget M/S Hutholm v/ Norbom Fredriksen søkte så staten om billighetserstatning, som i sin tur ledet til at han fikk utbetalt 31.700 kroner.

Høsten [[1973]] ser vi at han averterer en «God 30 fots dorry» til salgs. Den var utstyrt med hytte forut, ekkolodd og en 20 hesters dieselmotor. Sommeren 1980 ville han selge en Basdic med nylig overhalt baslodd (basdic er en liten håndstyrt kombinasjon av sonar og ekkolodd for lokalisering av fiskestimer, tidligere benyttet på basbåter i ringnotfisket, derav navnet)., og en 17 fots aluminiumsbåt med 24/32 hesters Marna og baslodd. I 1982 annonserte han igjen en Basdic med lodd i ''Fiskaren''.

Men det var mer i Norboms «gjemmer»: Annonsen i Fredriksstad Blad 1986 lød «En del brisling og sildeposer billig til salgs».