Administratorer, Skribenter
12 279
redigeringer
m
→Sverdrup - Hersleb - Walnum: lenkje
({{bm}}) |
m (→Sverdrup - Hersleb - Walnum: lenkje) |
||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
[[Bilde:Hanna Walnum (1807-1901).jpg|thumb|Johanne «Hanna» Severine Brodtkorp Walnum (1807-1901) fra Nord-Herøy. Hun var datter av Jonas Walnum på Nord-Herøy, og gift med fogden i Salten. {{byline|ukjent}}]] | [[Bilde:Hanna Walnum (1807-1901).jpg|thumb|Johanne «Hanna» Severine Brodtkorp Walnum (1807-1901) fra Nord-Herøy. Hun var datter av Jonas Walnum på Nord-Herøy, og gift med fogden i Salten. {{byline|ukjent}}]] | ||
Sammen med resten av krongodset på Helgeland ble Nord-Herøy overdratt til [[Joacim Irgens (1611–1675)|Joacim Irgens]] i [[1666]], selv om gården fortsatte å være tilholdssted for fogdene. I [[1678]] ble gården solgt til Angell-godset, og ble fra begynnelsen på 1700-tallet forpaktet av slekten Sverdrup.<ref>[http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> Jørgen Sverdrup ble konstituert som fogd og kom til gården i [[1710]]. Han var 39 år, hadde studert i [[København]] og vært i tjeneste hos Angell-slekta – først hos [[leksikon:kanselliråd|kanselliråd]] [[Albert Lorentzen Angell|Albert Angell]] i [[Trondheim]], etterpå hos fogd (og senere lagmann) [[Peter Lorentzen Angell]]. Sverdrup ble boende på gården også etter at den nye fogden – [[Gjert Lange]] – var utnevnt, og giftet seg i [[1711]] med Peter Angells datter Margrethe. Margrethes mor var Anne Margrethe Broch, halvsøsteren til Petter Dass, og datter av Maren Falch og fogd Peder Broch, nevnt ovenfor. Sverdrup ble i [[1712]] forvalter av baron [[de Petersen|de Petersens]] gods på Helgeland. Senere forpaktet han godset for rundt 500 [[riksdaler]] om året.<ref>Coldevin 1943, sidene 159-160; Solheim 1986, side 7-8, 14.</ref> | Sammen med resten av krongodset på Helgeland ble Nord-Herøy overdratt til [[Joacim Irgens (1611–1675)|Joacim Irgens]] i [[1666]], selv om gården fortsatte å være tilholdssted for fogdene. I [[1678]] ble gården solgt til Angell-godset, og ble fra begynnelsen på 1700-tallet forpaktet av slekten Sverdrup.<ref>[http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> Jørgen Sverdrup ble konstituert som fogd og kom til gården i [[1710]]. Han var 39 år, hadde studert i [[København]] og vært i tjeneste hos Angell-slekta – først hos [[leksikon:kanselliråd|kanselliråd]] [[Albert Lorentzen Angell|Albert Angell]] i [[Trondheim]], etterpå hos fogd (og senere lagmann) [[Peter Lorentzen Angell]]. Sverdrup ble boende på gården også etter at den nye fogden – [[Gjert Lange]] – var utnevnt, og giftet seg i [[1711]] med Peter Angells datter Margrethe. Margrethes mor var Anne Margrethe Broch, halvsøsteren til Petter Dass, og datter av Maren Falch og fogd Peder Broch, nevnt ovenfor. Sverdrup ble i [[1712]] forvalter av baron [[Jacob de Petersen|de Petersens]] gods på Helgeland. Senere forpaktet han godset for rundt 500 [[riksdaler]] om året.<ref>Coldevin 1943, sidene 159-160; Solheim 1986, side 7-8, 14.</ref> | ||
Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator|prokurator]] Anders Gyth i Hellesvika. Senere overtok sønnen Peter Jakob Sverdrup - "en mer enn alminnelig kraftfull og impulsiv herre, dyktig og streng som familiefar og jorddrott"<ref>Coldevin 1943, side 160.</ref>. Rundt 1750 ble imidlertid godset til de Petersen solgt til en [[Johan Christian Hvid|Hvid]], og det økonomiske grunnlaget for forpakterne på Nord-Herøy ble dermed revet bort. Sverdrup giftet seg imidlertid med en rik enke fra Trøndelag, og flyttet dit. Senere kjøpte han en del av Angell-godset, inkludert Nord-Herøy gård, etter at dette ble delt opp i 1767. Dette solgte han så i [[1775]] videre til søsteren Maren Petronelle Sverdrups sønn Jørgen Sverdrup Hersleb.<ref>Coldevin 1943, side 160-162; Solheim 1986, side 8, 14, 16.; [http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> | Jørgen Sverdrup døde i [[1732]]. Ingen av de 12 barna var voksne nok til å ta over, så enken Margrethe styrte en tid boet med hjelp av [[leksikon:prokurator|prokurator]] Anders Gyth i Hellesvika. Senere overtok sønnen Peter Jakob Sverdrup - "en mer enn alminnelig kraftfull og impulsiv herre, dyktig og streng som familiefar og jorddrott"<ref>Coldevin 1943, side 160.</ref>. Rundt 1750 ble imidlertid godset til de Petersen solgt til en [[Johan Christian Hvid|Hvid]], og det økonomiske grunnlaget for forpakterne på Nord-Herøy ble dermed revet bort. Sverdrup giftet seg imidlertid med en rik enke fra Trøndelag, og flyttet dit. Senere kjøpte han en del av Angell-godset, inkludert Nord-Herøy gård, etter at dette ble delt opp i 1767. Dette solgte han så i [[1775]] videre til søsteren Maren Petronelle Sverdrups sønn Jørgen Sverdrup Hersleb.<ref>Coldevin 1943, side 160-162; Solheim 1986, side 8, 14, 16.; [http://www.snl.no/Nord-Her%C3%B8y/storg%C3%A5rd ''Nord-Herøy'' i Store norske leksikon]</ref> | ||