Skribenter
95 108
redigeringer
m
→Nord-Norge banen rimeligere enn Sørlandsbanen
(litt fiks) |
|||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Generaldirektøren før [[Norges Statsbaner]] (NSB) hadde i et foredrag i [[1922]] vekket optimismen i de tre nord-norske fylkene ved å gå inn for en [[stambane]] helt til [[Vadsø]] med flere sidebaner underveis. På [[1920-tallet]] begynte imidlertid konkurransen fra bilen å bli synlig for myndighetene. Jernbanen kunne ikke lenger regne med å være den ubetinget mest samfunnsgagnlige landverts transportform. Det er derfor et tankekors hvorfor sjefen for NSB kom med en slik visjon mot slutten av jernbaneæraen. | Generaldirektøren før [[Norges Statsbaner]] (NSB) hadde i et foredrag i [[1922]] vekket optimismen i de tre nord-norske fylkene ved å gå inn for en [[stambane]] helt til [[Vadsø]] med flere sidebaner underveis. På [[1920-tallet]] begynte imidlertid konkurransen fra bilen å bli synlig for myndighetene. Jernbanen kunne ikke lenger regne med å være den ubetinget mest samfunnsgagnlige landverts transportform. Det er derfor et tankekors hvorfor sjefen for NSB kom med en slik visjon mot slutten av jernbaneæraen. | ||
=== Nord- | === Nord-Norgebanen rimeligere enn Sørlandsbanen === | ||
Da regjeringen høsten 1923 la den fremtidige jernbanebyggingen frem for Stortinget, sto de to stambanene [[Sørlandsbanen]] og Nord-Norge banen (til Bodø) fortsatt igjen med behov for betydelige investeringsmidler. Konsentrasjon om stambanene burde være den sentrale oppgaven, mente etaten. Regjeringen plusset imidlertid på med flere andre prosjekter, og Stortinget gikk enda lenger i sin jernbaneiver. Stortingets beslutning omfattet for Nord-Norge banens del strekningen Grong-Bodø, og det var meningen at banen skulle være ferdig i [[1946]]. Dagen for vedtaket ble feiret som en festdag i [[Nordland]]. Takk og telegrammer strømmet til Ole Tobias Olsen som utrettelig hadde kjempet for prosjektet. Han rakk så vidt å oppleve hyllesten før han døde 94 år gammel. | Da regjeringen høsten 1923 la den fremtidige jernbanebyggingen frem for Stortinget, sto de to stambanene [[Sørlandsbanen]] og Nord-Norge banen (til Bodø) fortsatt igjen med behov for betydelige investeringsmidler. Konsentrasjon om stambanene burde være den sentrale oppgaven, mente etaten. Regjeringen plusset imidlertid på med flere andre prosjekter, og Stortinget gikk enda lenger i sin jernbaneiver. Stortingets beslutning omfattet for Nord-Norge banens del strekningen Grong-Bodø, og det var meningen at banen skulle være ferdig i [[1946]]. Dagen for vedtaket ble feiret som en festdag i [[Nordland]]. Takk og telegrammer strømmet til Ole Tobias Olsen som utrettelig hadde kjempet for prosjektet. Han rakk så vidt å oppleve hyllesten før han døde 94 år gammel. | ||