Nord-Norgebanen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Nord-Norgebanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. okt. 2019 kl. 05:57

4 103 byte lagt til ,  2. okt. 2019
ingen redigeringsforklaring
(Redigering.)
Ingen redigeringsforklaring
(20 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{thumb|Polarbanen og NSBs tre forslag.PNG|Kart over Polarbanen og NSBs tre forslag fra 1923 mellom Bodø og Narvik.}}
{{thumb|Polarbanen - plan mot Kirkenes.PNG|Polarbanen - plan mot Kirkenes. «im Bau durch OT.» betyr at arbeidet skjer i regi av [[Organisation Todt]] - se [[Fritz Todt]].}}
{{thumb|Ole tobias olsen.jpg|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune|[[Siri Iversen]] (2017)}}
{{thumb|Ole tobias olsen avduking.jpg|Portrett av «Nordlandsbanens far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].|[[Siri Iversen]] (2017)}}
{{thumb|Fritz Todt.PNG|[[Fritz Todt]] var øverste sjef det som etter hvert fikk navnet [[Organisation Todt]] (OT). Han var fram til sin død i 1942 øverste leder, og hadde ansvaret for all byggevirksomhet i Tyskland og tyskokkuperte områder. Sterkt delaktig i planleggingen av Atlanterhavsvollen og Polarbanen til Kirkenes, men var svært skeptisk til å bygge Polarbanen. Dette var også det eneste byggearbeidet av betydning som ikke ble fullført.<br><small>Kilde: Nordlandsbanens historie</small>}}
{{thumb|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg|Kart over jernbanetraseen Sunnan - Grong.}}
{{thumb|Nord-Norgebanen forslag.JPG|Kart med alternative trasévalg Fauske-Narvik-Tromsø.}}


 
== Nord-Norgebanen ==
== Nord-Norge banen ==
er ideen som fortsatt lever. Banen kom tidlig på det politiske kartet.  
er ideen som fortsatt lever. Banen kom tidlig på det politiske kartet.  
Vi starter med begynnelsen: Den første jernbanen som [[Stortinget]] besluttet utbygd ([[1851]]), var jernbanen mellom [[Oslo]] og [[Eidsvoll]]. Banen ble tatt i bruk allerede i [[1854]]. På den tiden het hovedstaden [[Christiania]], men byen skiftet navn til Oslo i [[1925]]. Fra [[1870-tallet]] ble bynavnet skrevet Kristiania, men vi benytter bynavnet Oslo.
Vi starter med begynnelsen: Den første jernbanen som [[Stortinget]] besluttet utbygd ([[1851]]), var jernbanen mellom [[Oslo]] og [[Eidsvoll]]. Banen ble tatt i bruk allerede i [[1854]]. På den tiden het hovedstaden [[Christiania]], men byen skiftet navn til Oslo i [[1925]]. Fra [[1870-tallet]] ble bynavnet skrevet Kristiania, men vi benytter bynavnet Oslo.
Linje 15: Linje 20:


=== Pådrivere ===
=== Pådrivere ===
Det var på denne tiden at banens «far» [[Ole Tobias Olsen]] begynte sin livslange kamp for å få prosjektet realisert, se egen artikkel. I [[1884]] ble [[Johan Sverdrup]] [[statsminister]]. Han hadde lenge ivret for helhet i planleggingen, og en stor komité ble nedsatt for å vurdere hele samferdselen. Landets første samferdselsplan var klar allerede i [[1886]]. Nord-Norge banen var igjen prioritert med etappen Stjørdal-Namsos.  
Det var på denne tiden at banens «far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]] begynte sin livslange kamp for å få prosjektet realisert, se egen artikkel. I [[1884]] ble [[Johan Sverdrup]] [[statsminister]]. Han hadde lenge ivret for helhet i planleggingen, og en stor komité ble nedsatt for å vurdere hele samferdselen. Landets første samferdselsplan var klar allerede i [[1886]]. Nord-Norge banen var igjen prioritert med etappen Stjørdal-Namsos.  


Samferdselsplanen omfattet altfor mange prosjekter til at alle kunne startes opp samtidig, men Stortinget greide i [[1894]] å samle seg om et kompromiss. En prioritert strekning i dette kompromisset var for Nord-Norge banens del etappen [[Hell]]-[[Sunnan]] (105 km). Hell var blitt valgt som utgangspunkt for avgreningen fra mellomriksbanen. Sunnan ligger ved [[Snåsavatnet]]. Etappen ble tatt i bruk i [[1905]], samme året som Norge forlot unionen med Sverige. Det innebærer i gjennomsnitt 9,5 km med ny jernbane om året.  
Samferdselsplanen omfattet altfor mange prosjekter til at alle kunne startes opp samtidig, men Stortinget greide i [[1894]] å samle seg om et kompromiss. En prioritert strekning i dette kompromisset var for Nord-Norge banens del etappen [[Hell]]-[[Sunnan]] (105 km). Hell var blitt valgt som utgangspunkt for avgreningen fra mellomriksbanen. Sunnan ligger ved [[Snåsavatnet]]. Etappen ble tatt i bruk i [[1905]], samme året som Norge forlot unionen med Sverige. Det innebærer i gjennomsnitt 9,5 km med ny jernbane om året.


=== Etapper ===
=== Etapper ===
Linje 27: Linje 32:
Generaldirektøren før [[Norges Statsbaner]] (NSB) hadde i et foredrag i [[1922]] vekket optimismen i de tre nord-norske fylkene ved å gå inn for en [[stambane]] helt til [[Vadsø]] med flere sidebaner underveis. På [[1920-tallet]] begynte imidlertid konkurransen fra bilen å bli synlig for myndighetene. Jernbanen kunne ikke lenger regne med å være den ubetinget mest samfunnsgagnlige landverts transportform. Det er derfor et tankekors hvorfor sjefen for NSB kom med en slik visjon mot slutten av jernbaneæraen.
Generaldirektøren før [[Norges Statsbaner]] (NSB) hadde i et foredrag i [[1922]] vekket optimismen i de tre nord-norske fylkene ved å gå inn for en [[stambane]] helt til [[Vadsø]] med flere sidebaner underveis. På [[1920-tallet]] begynte imidlertid konkurransen fra bilen å bli synlig for myndighetene. Jernbanen kunne ikke lenger regne med å være den ubetinget mest samfunnsgagnlige landverts transportform. Det er derfor et tankekors hvorfor sjefen for NSB kom med en slik visjon mot slutten av jernbaneæraen.


=== Nord-Norge banen rimeligere enn Sørlandsbanen ===
=== Nord-Norgebanen rimeligere enn Sørlandsbanen ===
Da regjeringen høsten 1923 la den fremtidige jernbanebyggingen frem for Stortinget, sto de to stambanene [[Sørlandsbanen]] og Nord-Norge banen (til Bodø) fortsatt igjen med behov for betydelige investeringsmidler. Konsentrasjon om stambanene burde være den sentrale oppgaven, mente etaten. Regjeringen plusset imidlertid på med flere andre prosjekter, og Stortinget gikk enda lenger i sin jernbaneiver. Stortingets beslutning omfattet for Nord-Norge banens del strekningen Grong-Bodø, og det var meningen at banen skulle være ferdig i [[1946]]. Dagen for vedtaket ble feiret som en festdag i [[Nordland]]. Takk og telegrammer strømmet til Ole Tobias Olsen som utrettelig hadde kjempet for prosjektet. Han rakk så vidt å oppleve hyllesten før han døde 94 år gammel.  
Da regjeringen høsten 1923 la den fremtidige jernbanebyggingen frem for Stortinget, sto de to stambanene [[Sørlandsbanen]] og Nord-Norge banen (til Bodø) fortsatt igjen med behov for betydelige investeringsmidler. Konsentrasjon om stambanene burde være den sentrale oppgaven, mente etaten. Regjeringen plusset imidlertid på med flere andre prosjekter, og Stortinget gikk enda lenger i sin jernbaneiver. Stortingets beslutning omfattet for Nord-Norge banens del strekningen Grong-Bodø, og det var meningen at banen skulle være ferdig i [[1946]]. Dagen for vedtaket ble feiret som en festdag i [[Nordland]]. Takk og telegrammer strømmet til Ole Tobias Olsen som utrettelig hadde kjempet for prosjektet. Han rakk så vidt å oppleve hyllesten før han døde 94 år gammel.  


Linje 39: Linje 44:


== Okkupasjonsmakten fortsatte anleggsarbeidet med slavearbeidere ==  
== Okkupasjonsmakten fortsatte anleggsarbeidet med slavearbeidere ==  
{{thumb|Stødi fanger JBM ukj.png|Krigsfanger i arbeid på Stødi på Nordlandsbanen.}}
{{thumb|Fanger ved Stødi.png|Fanger ved Stødi på Saltfjellt, Nordlandsbanen.}}
Linjen videre var stukket ut da verdenskrigen kom og tyskerne overtok slik at anleggsarbeidet kunne fortsette ufortrødent. Mellom Mosjøen og [[Mo i Rana]] ligger fjellet [[Korgen kommune|Korgen]], og det var ikke aktuell politikk å skyte seg gjennom fjellet. Banen ble lagt rundt fjellet, langs Elsfjorden og Sørfjorden. Det ble sprengt ut flere tunneler og murt opp traseer for jernbanen langs fjorden. Etter tettstedet Finneidfjord følger både jernbane og riksvei [[Ranfjorden]] til Mo i Rana. Strekningen mellom Mosjøen og Mo i Rana er på 92 km og ble tatt i bruk i mars [[1942]].
Linjen videre var stukket ut da verdenskrigen kom og tyskerne overtok slik at anleggsarbeidet kunne fortsette ufortrødent. Mellom Mosjøen og [[Mo i Rana]] ligger fjellet [[Korgen kommune|Korgen]], og det var ikke aktuell politikk å skyte seg gjennom fjellet. Banen ble lagt rundt fjellet, langs Elsfjorden og Sørfjorden. Det ble sprengt ut flere tunneler og murt opp traseer for jernbanen langs fjorden. Etter tettstedet Finneidfjord følger både jernbane og riksvei [[Ranfjorden]] til Mo i Rana. Strekningen mellom Mosjøen og Mo i Rana er på 92 km og ble tatt i bruk i mars [[1942]].


Føreren [[Adolf Hitler]] hadde instruert sin anleggsorganisasjon Todt at målet ikke var Bødø, men [[Kirkenes]]. Det var hans imperialistiske visjon om europeisk herredømme som lå til grunn for anlegget av jernbanen som også ble kjent under navnet Polarbanen. Tyskerne satte derfor i gang anleggsarbeid samtidig både på jernbane til Bodø og strekningen mellom [[Fauske]] og [[Tysfjord kommune|Tysfjord]]. Strekningen Mo i Rana-Fauske er på 154 km, strekningen Fauske-Bodø er på 54.5 km, og Fauske-Tysfjord er på 164 km målt langs vei. Over Tysfjord hadde tyskerne tenkt seg jernbaneferge. Tysfjorden er for øvrig den eneste fjorden som krever bilferge langs hele [[E6]] i Norge. Tyskerne gjorde derfor store anstrengelser for at anleggsarbeidet på hele den lange strekningen mellom Mo og Tysfjorden skulle skje raskt, men klima og tekniske utfordringer førte til at tempoet ble langsommere enn tyskerne både hadde tenkt seg og satte pris på. Siden anlegget og fremføringen til Mo i Rana skjedde i regi av NSB, kan det også tenkes at det fant sted obstruksjon og «gå sakte» aksjon.  
Føreren [[Adolf Hitler]] hadde instruert sin anleggsorganisasjon [[Organisation Todt]] at målet ikke var Bodø, men [[Kirkenes]]. Det var hans imperialistiske visjon om europeisk herredømme som lå til grunn for anlegget av jernbanen som også ble kjent under navnet Polarbanen. Tyskerne satte derfor i gang anleggsarbeid samtidig både på jernbane til Bodø og strekningen mellom [[Fauske]] og [[Tysfjord kommune|Tysfjord]]. Strekningen Mo i Rana-Fauske er på 154 km, strekningen Fauske-Bodø er på 54.5 km, og Fauske-Tysfjord er på 164 km målt langs vei. Over Tysfjord hadde tyskerne tenkt seg jernbaneferge. Tysfjorden er for øvrig den eneste fjorden som krever bilferge langs hele [[E6]] i Norge. Tyskerne gjorde derfor store anstrengelser for at anleggsarbeidet på hele den lange strekningen mellom Mo og Tysfjorden skulle skje raskt, men klima og tekniske utfordringer førte til at tempoet ble langsommere enn tyskerne både hadde tenkt seg og satte pris på. Siden anlegget og fremføringen til Mo i Rana skjedde i regi av NSB, kan det også tenkes at det fant sted obstruksjon og «gå sakte» aksjon.  


Okkupasjonsmakten mistet tålmodigheten med NSB og fra 1942 ble det sendt tusenvis av polske, russiske og jugoslaviske krigsfanger til anlegget av Nord-Norge banen, fordelt ut på en rekke fangeleirer langs hele den planlagte trasé frem til Tysfjord.  Det ble således utført anleggsvirksomhet helt frem til Tysfjord. De mange anleggsbrakkene ble satt opp både av norske og tyske entreprenører som må ha tjent godt på arbeidet. Uttrykket brakkebaron kan trolig passe godt på entreprenørene som bygget fangeleirene.
Okkupasjonsmakten mistet tålmodigheten med NSB og fra 1942 ble det sendt tusenvis av polske, russiske og jugoslaviske krigsfanger til anlegget av Nord-Norge banen, fordelt ut på en rekke fangeleirer langs hele den planlagte trasé frem til Tysfjord.  Det ble således utført anleggsvirksomhet helt frem til Tysfjord. De mange anleggsbrakkene ble satt opp både av norske og tyske entreprenører som må ha tjent godt på arbeidet. Uttrykket brakkebaron kan trolig passe godt på entreprenørene som bygget fangeleirene.


Det var ikke aktuell tysk politikk å gi fangene human behandling. De ble behandlet umenneskelig, sultet ut og utsatt for summariske henrettelser. Jon Gulowsen og Helge Ryggvik (2004) Jernbanen i Norge 1854-2004 Nye tider og gamle spor 1940-2004 gir en fyldig analyse av hendelsene. De skriver på side 34 at «byggingen av Nordlandsbanen på strekningen mellom Mosjøen og Tysfjord står frem som det mest tragiske kapitlet i norsk jernbanehistorie.»  Det var først ved inngangen til det 21. århundret at Norges Statsbaner (NSB) og [[Statens vegvesen]] vedgikk sitt ansvar for uhyrlighetene som skjedde under anleggsarbeidet i krigsårene. Statens vegvesen benyttet også slavearbeidere på veibyggingen i Nord-Norge. Einar Østvedt hadde på [[1950-tallet]] utgitt et trebindsverk om de norske jernbaners historie. Verket er tomt for omtale av den umenneskelige behandlingen av fangene. Det samme gjelder boken Norges statsbaner i tiden 1940-45 av distriktssjef Arne Aamodt i [[1972]].
Det var ikke aktuell tysk politikk å gi fangene human behandling. De ble behandlet umenneskelig, sultet ut og utsatt for summariske henrettelser. Jon Gulowsen og Helge Ryggvik (2004) Jernbanen i Norge 1854-2004 Nye tider og gamle spor 1940-2004 gir en fyldig analyse av hendelsene. De skriver på side 34 at «byggingen av Nordlandsbanen på strekningen mellom Mosjøen og Tysfjord står frem som det mest tragiske kapitlet i norsk jernbanehistorie.»  Det var først ved inngangen til det 21. århundret at Norges Statsbaner (NSB) og [[Statens vegvesen]] vedgikk sitt ansvar for uhyrlighetene som skjedde under anleggsarbeidet i krigsårene. Statens vegvesen benyttet også slavearbeidere på veibyggingen i Nord-Norge. Einar Østvedt hadde på [[1950-tallet]] utgitt et trebindsverk om de norske jernbaners historie. Verket er tomt for omtale av den umenneskelige behandlingen av fangene. Det samme gjelder boken Norges statsbaner i tiden 1940-45 av distriktssjef Arne Aamodt i [[1972]].
<gallery widths=250 heights=250>
Tyskere ved Elsfjord.png|Tyskere ved åpningsseremoni Elsfjord. General Nikolaus von Falkenhorst og overingeniør Vik deltar.
Polarbanen v Kobbelvvågen og Leirfj 1950 Lyder Kvantoland PD.PNG|Polarbanen ved Kobbelvvågen og Leirfjord. {{byline|Lyder Kvantoland|1950}}
Polarbanen v Elvkroken i Sørfold Lyder Kvantoland PD.PNG|Anleggsarbeid på Polarbanen ved Elvkroken i Sørfold. {{byline|Lyder Kvantoland}}
Polarbanen Uferdig bru 1947 Lyder Kvantoland PD.PNG|Uferdig bru på Polarbanen nord for Fauske.{{byline|Lyder Kvantoland|1947}}
Trolldalen viadukt JBM ukj.png|Trolldalen viadukt under arbeid.
Kulvert i Gjerdalen nær Kobbelv. Frankemann CCBY-SA4.0.PNG|Uferdig kulvert for Nordlandsbanen i Gjerdalen nær Kobbelv.{{byline|Frankemann}}
Kvænflåget tunnelinnslag.png|Kvænflåget tunnelinnslag på Nordlandsbanen.{{byline|Gunnar Kristoffer Lind}}
Namsen ved Buneset.png|Bru over Namsen under bygging ved Buneset.
Grana bru.png|Grana bru under bygging.
Hjemgam.png|Anleggsarbeid med bru ved Hjemgam.
Polarbanen kart.PNG|Kart hvor rød strek markerer de delene av Nord-Norge banen/Polarbanen hvor tyskerne utførte anleggsarbeid under andre verdenskrig nord for Fauske.
Polarsirkelmonumentet.png|Dagtoget passerer Polarsirkelmonumentet{{byline|Yngvar Hansen}}
Røkland snøoverbygg.png|Snøoverbygg ved Røkland.
Godsekspressen Alnabru-Bodø.png|«Godsekspressen Alnabru-Bodø» på Nordlandsbanen ved Stødi.{{byline|Yngvar Hansen}}
Raufjellfossen bru.png|Raufjellfossen bru. {{byline|Thor Bjerke}}
Snåsa stasjon.jpeg|Snåsa stasjon. {{byline|Arvid Erlandsen}}
Fauske stasjon.png|Fauske stasjon.
Dalselv Pukkvogner.png|Pukkvogner ved Dalselv. {{byline|Thor Bjerke}}
Dalselv JBM ThorB.png|Dagtoget ved Dalselv. {{byline|Thor Bjerke}}
Bru Hell Stjørdaj JBM Jan Olsson.png|Bru mellom Hell og Stjørdal.{{byline|Jan Olsson}}
Saksenvik vegbru.png|Saksenvik vegbru i Rognan. Antagelig bygd av krigsfanger. På bildet Bjørnsli i midten og Stormo til venstre. Kilde Vegmuseet.
Saksenvik vegbru. Fundamenter.png|Saksenvik vegbru. Fundamenter. Kilde Vegmuseet.
</gallery>


=== Høy dødelighet ===
=== Høy dødelighet ===
Linje 53: Linje 84:
Regulære krigsfanger har etter konvensjoner som gjaldt under verdenskrigen krav på en human behandling, Det hadde ikke partisanfangene fra Jugoslavia. Tyskerne gjorde neppe forskjell i behandlingen av fangene. Fangetransportene fra Kontinentet og frem til Mosjøen kunne foregå med tog og lukkede vogner uten at fangene i dagevis fikk anledning til å gjøre sitt fornødne andre steder enn inne i vognen. Fangene kunne også være utsultet. Det kan naturligvis diskuteres hvor mye ledelsen i NSB visste om uhyrlighetene eller bevisst lukket øynene for hendelsene. At etatene ventet i mer enn 50 år med å tillate beskrivelse av hendelsene, tyder på at ledelsen nok visste, men ønsket å vente til de impliserte var døde.
Regulære krigsfanger har etter konvensjoner som gjaldt under verdenskrigen krav på en human behandling, Det hadde ikke partisanfangene fra Jugoslavia. Tyskerne gjorde neppe forskjell i behandlingen av fangene. Fangetransportene fra Kontinentet og frem til Mosjøen kunne foregå med tog og lukkede vogner uten at fangene i dagevis fikk anledning til å gjøre sitt fornødne andre steder enn inne i vognen. Fangene kunne også være utsultet. Det kan naturligvis diskuteres hvor mye ledelsen i NSB visste om uhyrlighetene eller bevisst lukket øynene for hendelsene. At etatene ventet i mer enn 50 år med å tillate beskrivelse av hendelsene, tyder på at ledelsen nok visste, men ønsket å vente til de impliserte var døde.


Mellom Mo i Rana og tettstedet Storforshei fantes fra gammelt av ([[1903]]) en jernbane for frakt av jernmalm fra gruvene der og ut til havn i Mo. Strekningen inngikk i stambanen. Frem til [[andre verdenskrig]] sluttet i mai [[1945]] var bare 45 km mellom Mo og [[Dunderland stasjon]] tatt i bruk. Den siste delen av strekningen måtte imidlertid etter fredsslutningen stenges på grunn av nødvendig ombygging og utbedring. Hvordan vi enn vurderer anleggsarbeidet på Nord-Norge banen under de fem krigsårene, må vi nok fastslå at det ble arbeidet på langt flere km bane enn tidligere, selv om det ikke ble tatt i bruk så mange km jernbane.  
Mellom Mo i Rana og tettstedet Storforshei fantes fra gammelt av ([[1903]]) en jernbane for frakt av jernmalm fra gruvene der og ut til havn i Mo. Strekningen inngikk i stambanen. Frem til [[andre verdenskrig]] sluttet i mai [[1945]] var bare 45 km mellom Mo og [[Dunderland stasjon]] tatt i bruk. Den siste delen av strekningen måtte imidlertid etter fredsslutningen stenges på grunn av nødvendig ombygging og utbedring. Hvordan vi enn vurderer anleggsarbeidet på Nord-Norge banen under de fem krigsårene, må vi nok fastslå at det ble arbeidet på langt flere km bane enn tidligere, selv om det ikke ble tatt i bruk så mange km jernbane.


== Fremdriften ble lavere etter verdenskrigen enn i mellomkrigstiden ==
== Fremdriften ble lavere etter verdenskrigen enn i mellomkrigstiden ==
Linje 88: Linje 119:
*Østvedt, Einar (1954), De norske jernbaners historie. Bind III.Tidsrommet fra 1900 til omkring 1914. Omriss av perioden mellom de to verdenskriger.(NSB). Kriv ii
*Østvedt, Einar (1954), De norske jernbaners historie. Bind III.Tidsrommet fra 1900 til omkring 1914. Omriss av perioden mellom de to verdenskriger.(NSB). Kriv ii
*Aamodt, Arne (1972), Norges statsbaner i tiden 1940-45. NSB.  
*Aamodt, Arne (1972), Norges statsbaner i tiden 1940-45. NSB.  
*[[Ole Tobias Olsen]]
*[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]]
*[[Nordlandsbanen]]
*[[Nordlandsbanen]]
{{Samkult}}
[[Kategori:Nordlandsbanen]]
[[Kategori:Jernbane]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Jernbanemateriell]]
[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Wehrmacht]]
[[Kategori:Organisation Todt]]
{{bm}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 092

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1306137...1316495»

Navigasjonsmeny