Skribenter
95 088
redigeringer
Nord-Norgebanen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(litt fiks) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Polarbanen og NSBs tre forslag.PNG|Kart over Polarbanen og NSBs tre forslag fra 1923 mellom Bodø og Narvik.}} | {{thumb|Polarbanen og NSBs tre forslag.PNG|Kart over Polarbanen og NSBs tre forslag fra 1923 mellom Bodø og Narvik.}} | ||
{{thumb|Polarbanen - plan mot Kirkenes.PNG|Polarbanen - plan mot Kirkenes. «im Bau durch OT.» betyr at arbeidet skjer i regi av [[Organisation Todt]] - se Fritz Todt.}} | {{thumb|Polarbanen - plan mot Kirkenes.PNG|Polarbanen - plan mot Kirkenes. «im Bau durch OT.» betyr at arbeidet skjer i regi av [[Organisation Todt]] - se [[Fritz Todt]].}} | ||
{{thumb|Ole tobias olsen.jpg|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune|[[Siri Iversen]] (2017)}} | {{thumb|Ole tobias olsen.jpg|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune|[[Siri Iversen]] (2017)}} | ||
{{thumb|Ole tobias olsen avduking.jpg|Portrett av «Nordlandsbanens far» [[Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].|[[Siri Iversen]] (2017)}} | {{thumb|Ole tobias olsen avduking.jpg|Portrett av «Nordlandsbanens far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].|[[Siri Iversen]] (2017)}} | ||
{{thumb|Fritz Todt.PNG|Fritz Todt var øverste sjef det som etter hvert fikk navnet [[Organisation Todt]]. Han var fram til sin død i 1942 øverste leder, og hadde ansvaret for all byggevirksomhet i Tyskland og tyskokkuperte områder. Sterkt delaktig i planleggingen av Atlanterhavsvollen og Polarbanen til Kirkenes.<br><small>Kilde: Nordlandsbanens historie</small>}} | {{thumb|Fritz Todt.PNG|[[Fritz Todt]] var øverste sjef det som etter hvert fikk navnet [[Organisation Todt]] (OT). Han var fram til sin død i 1942 øverste leder, og hadde ansvaret for all byggevirksomhet i Tyskland og tyskokkuperte områder. Sterkt delaktig i planleggingen av Atlanterhavsvollen og Polarbanen til Kirkenes, men var svært skeptisk til å bygge Polarbanen. Dette var også det eneste byggearbeidet av betydning som ikke ble fullført.<br><small>Kilde: Nordlandsbanens historie</small>}} | ||
{{thumb|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg|Kart over jernbanetraseen Sunnan - Grong.}} | {{thumb|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg|Kart over jernbanetraseen Sunnan - Grong.}} | ||
{{thumb|Nord-Norgebanen forslag.JPG|Kart med alternative trasévalg Fauske-Narvik-Tromsø.}} | {{thumb|Nord-Norgebanen forslag.JPG|Kart med alternative trasévalg Fauske-Narvik-Tromsø.}} | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
=== Pådrivere === | === Pådrivere === | ||
Det var på denne tiden at banens «far» [[Ole Tobias Olsen]] begynte sin livslange kamp for å få prosjektet realisert, se egen artikkel. I [[1884]] ble [[Johan Sverdrup]] [[statsminister]]. Han hadde lenge ivret for helhet i planleggingen, og en stor komité ble nedsatt for å vurdere hele samferdselen. Landets første samferdselsplan var klar allerede i [[1886]]. Nord-Norge banen var igjen prioritert med etappen Stjørdal-Namsos. | Det var på denne tiden at banens «far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]] begynte sin livslange kamp for å få prosjektet realisert, se egen artikkel. I [[1884]] ble [[Johan Sverdrup]] [[statsminister]]. Han hadde lenge ivret for helhet i planleggingen, og en stor komité ble nedsatt for å vurdere hele samferdselen. Landets første samferdselsplan var klar allerede i [[1886]]. Nord-Norge banen var igjen prioritert med etappen Stjørdal-Namsos. | ||
Samferdselsplanen omfattet altfor mange prosjekter til at alle kunne startes opp samtidig, men Stortinget greide i [[1894]] å samle seg om et kompromiss. En prioritert strekning i dette kompromisset var for Nord-Norge banens del etappen [[Hell]]-[[Sunnan]] (105 km). Hell var blitt valgt som utgangspunkt for avgreningen fra mellomriksbanen. Sunnan ligger ved [[Snåsavatnet]]. Etappen ble tatt i bruk i [[1905]], samme året som Norge forlot unionen med Sverige. Det innebærer i gjennomsnitt 9,5 km med ny jernbane om året. | Samferdselsplanen omfattet altfor mange prosjekter til at alle kunne startes opp samtidig, men Stortinget greide i [[1894]] å samle seg om et kompromiss. En prioritert strekning i dette kompromisset var for Nord-Norge banens del etappen [[Hell]]-[[Sunnan]] (105 km). Hell var blitt valgt som utgangspunkt for avgreningen fra mellomriksbanen. Sunnan ligger ved [[Snåsavatnet]]. Etappen ble tatt i bruk i [[1905]], samme året som Norge forlot unionen med Sverige. Det innebærer i gjennomsnitt 9,5 km med ny jernbane om året. | ||
=== Etapper === | === Etapper === | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Generaldirektøren før [[Norges Statsbaner]] (NSB) hadde i et foredrag i [[1922]] vekket optimismen i de tre nord-norske fylkene ved å gå inn for en [[stambane]] helt til [[Vadsø]] med flere sidebaner underveis. På [[1920-tallet]] begynte imidlertid konkurransen fra bilen å bli synlig for myndighetene. Jernbanen kunne ikke lenger regne med å være den ubetinget mest samfunnsgagnlige landverts transportform. Det er derfor et tankekors hvorfor sjefen for NSB kom med en slik visjon mot slutten av jernbaneæraen. | Generaldirektøren før [[Norges Statsbaner]] (NSB) hadde i et foredrag i [[1922]] vekket optimismen i de tre nord-norske fylkene ved å gå inn for en [[stambane]] helt til [[Vadsø]] med flere sidebaner underveis. På [[1920-tallet]] begynte imidlertid konkurransen fra bilen å bli synlig for myndighetene. Jernbanen kunne ikke lenger regne med å være den ubetinget mest samfunnsgagnlige landverts transportform. Det er derfor et tankekors hvorfor sjefen for NSB kom med en slik visjon mot slutten av jernbaneæraen. | ||
=== Nord- | === Nord-Norgebanen rimeligere enn Sørlandsbanen === | ||
Da regjeringen høsten 1923 la den fremtidige jernbanebyggingen frem for Stortinget, sto de to stambanene [[Sørlandsbanen]] og Nord-Norge banen (til Bodø) fortsatt igjen med behov for betydelige investeringsmidler. Konsentrasjon om stambanene burde være den sentrale oppgaven, mente etaten. Regjeringen plusset imidlertid på med flere andre prosjekter, og Stortinget gikk enda lenger i sin jernbaneiver. Stortingets beslutning omfattet for Nord-Norge banens del strekningen Grong-Bodø, og det var meningen at banen skulle være ferdig i [[1946]]. Dagen for vedtaket ble feiret som en festdag i [[Nordland]]. Takk og telegrammer strømmet til Ole Tobias Olsen som utrettelig hadde kjempet for prosjektet. Han rakk så vidt å oppleve hyllesten før han døde 94 år gammel. | Da regjeringen høsten 1923 la den fremtidige jernbanebyggingen frem for Stortinget, sto de to stambanene [[Sørlandsbanen]] og Nord-Norge banen (til Bodø) fortsatt igjen med behov for betydelige investeringsmidler. Konsentrasjon om stambanene burde være den sentrale oppgaven, mente etaten. Regjeringen plusset imidlertid på med flere andre prosjekter, og Stortinget gikk enda lenger i sin jernbaneiver. Stortingets beslutning omfattet for Nord-Norge banens del strekningen Grong-Bodø, og det var meningen at banen skulle være ferdig i [[1946]]. Dagen for vedtaket ble feiret som en festdag i [[Nordland]]. Takk og telegrammer strømmet til Ole Tobias Olsen som utrettelig hadde kjempet for prosjektet. Han rakk så vidt å oppleve hyllesten før han døde 94 år gammel. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Linjen videre var stukket ut da verdenskrigen kom og tyskerne overtok slik at anleggsarbeidet kunne fortsette ufortrødent. Mellom Mosjøen og [[Mo i Rana]] ligger fjellet [[Korgen kommune|Korgen]], og det var ikke aktuell politikk å skyte seg gjennom fjellet. Banen ble lagt rundt fjellet, langs Elsfjorden og Sørfjorden. Det ble sprengt ut flere tunneler og murt opp traseer for jernbanen langs fjorden. Etter tettstedet Finneidfjord følger både jernbane og riksvei [[Ranfjorden]] til Mo i Rana. Strekningen mellom Mosjøen og Mo i Rana er på 92 km og ble tatt i bruk i mars [[1942]]. | Linjen videre var stukket ut da verdenskrigen kom og tyskerne overtok slik at anleggsarbeidet kunne fortsette ufortrødent. Mellom Mosjøen og [[Mo i Rana]] ligger fjellet [[Korgen kommune|Korgen]], og det var ikke aktuell politikk å skyte seg gjennom fjellet. Banen ble lagt rundt fjellet, langs Elsfjorden og Sørfjorden. Det ble sprengt ut flere tunneler og murt opp traseer for jernbanen langs fjorden. Etter tettstedet Finneidfjord følger både jernbane og riksvei [[Ranfjorden]] til Mo i Rana. Strekningen mellom Mosjøen og Mo i Rana er på 92 km og ble tatt i bruk i mars [[1942]]. | ||
Føreren [[Adolf Hitler]] hadde instruert sin anleggsorganisasjon Todt at målet ikke var Bodø, men [[Kirkenes]]. Det var hans imperialistiske visjon om europeisk herredømme som lå til grunn for anlegget av jernbanen som også ble kjent under navnet Polarbanen. Tyskerne satte derfor i gang anleggsarbeid samtidig både på jernbane til Bodø og strekningen mellom [[Fauske]] og [[Tysfjord kommune|Tysfjord]]. Strekningen Mo i Rana-Fauske er på 154 km, strekningen Fauske-Bodø er på 54.5 km, og Fauske-Tysfjord er på 164 km målt langs vei. Over Tysfjord hadde tyskerne tenkt seg jernbaneferge. Tysfjorden er for øvrig den eneste fjorden som krever bilferge langs hele [[E6]] i Norge. Tyskerne gjorde derfor store anstrengelser for at anleggsarbeidet på hele den lange strekningen mellom Mo og Tysfjorden skulle skje raskt, men klima og tekniske utfordringer førte til at tempoet ble langsommere enn tyskerne både hadde tenkt seg og satte pris på. Siden anlegget og fremføringen til Mo i Rana skjedde i regi av NSB, kan det også tenkes at det fant sted obstruksjon og «gå sakte» aksjon. | Føreren [[Adolf Hitler]] hadde instruert sin anleggsorganisasjon [[Organisation Todt]] at målet ikke var Bodø, men [[Kirkenes]]. Det var hans imperialistiske visjon om europeisk herredømme som lå til grunn for anlegget av jernbanen som også ble kjent under navnet Polarbanen. Tyskerne satte derfor i gang anleggsarbeid samtidig både på jernbane til Bodø og strekningen mellom [[Fauske]] og [[Tysfjord kommune|Tysfjord]]. Strekningen Mo i Rana-Fauske er på 154 km, strekningen Fauske-Bodø er på 54.5 km, og Fauske-Tysfjord er på 164 km målt langs vei. Over Tysfjord hadde tyskerne tenkt seg jernbaneferge. Tysfjorden er for øvrig den eneste fjorden som krever bilferge langs hele [[E6]] i Norge. Tyskerne gjorde derfor store anstrengelser for at anleggsarbeidet på hele den lange strekningen mellom Mo og Tysfjorden skulle skje raskt, men klima og tekniske utfordringer førte til at tempoet ble langsommere enn tyskerne både hadde tenkt seg og satte pris på. Siden anlegget og fremføringen til Mo i Rana skjedde i regi av NSB, kan det også tenkes at det fant sted obstruksjon og «gå sakte» aksjon. | ||
Okkupasjonsmakten mistet tålmodigheten med NSB og fra 1942 ble det sendt tusenvis av polske, russiske og jugoslaviske krigsfanger til anlegget av Nord-Norge banen, fordelt ut på en rekke fangeleirer langs hele den planlagte trasé frem til Tysfjord. Det ble således utført anleggsvirksomhet helt frem til Tysfjord. De mange anleggsbrakkene ble satt opp både av norske og tyske entreprenører som må ha tjent godt på arbeidet. Uttrykket brakkebaron kan trolig passe godt på entreprenørene som bygget fangeleirene. | Okkupasjonsmakten mistet tålmodigheten med NSB og fra 1942 ble det sendt tusenvis av polske, russiske og jugoslaviske krigsfanger til anlegget av Nord-Norge banen, fordelt ut på en rekke fangeleirer langs hele den planlagte trasé frem til Tysfjord. Det ble således utført anleggsvirksomhet helt frem til Tysfjord. De mange anleggsbrakkene ble satt opp både av norske og tyske entreprenører som må ha tjent godt på arbeidet. Uttrykket brakkebaron kan trolig passe godt på entreprenørene som bygget fangeleirene. | ||
| Linje 119: | Linje 119: | ||
*Østvedt, Einar (1954), De norske jernbaners historie. Bind III.Tidsrommet fra 1900 til omkring 1914. Omriss av perioden mellom de to verdenskriger.(NSB). Kriv ii | *Østvedt, Einar (1954), De norske jernbaners historie. Bind III.Tidsrommet fra 1900 til omkring 1914. Omriss av perioden mellom de to verdenskriger.(NSB). Kriv ii | ||
*Aamodt, Arne (1972), Norges statsbaner i tiden 1940-45. NSB. | *Aamodt, Arne (1972), Norges statsbaner i tiden 1940-45. NSB. | ||
*[[Ole Tobias Olsen]] | *[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]] | ||
*[[Nordlandsbanen]] | *[[Nordlandsbanen]] | ||
| Linje 136: | Linje 136: | ||
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Wehrmacht]] | [[Kategori:Wehrmacht]] | ||
[[Kategori:Organisation Todt]] | |||
{{bm}} | |||