Skribenter
95 064
redigeringer
Nord-Norgebanen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Polarbanen - plan mot Kirkenes.PNG|Polarbanen - plan mot Kirkenes. «im Bau durch OT.» betyr at arbeidet skjer i regi av [[Organisation Todt]] - se [[Fritz Todt]].}} | {{thumb|Polarbanen - plan mot Kirkenes.PNG|Polarbanen - plan mot Kirkenes. «im Bau durch OT.» betyr at arbeidet skjer i regi av [[Organisation Todt]] - se [[Fritz Todt]].}} | ||
{{thumb|Ole tobias olsen.jpg|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune|[[Siri Iversen]] (2017)}} | {{thumb|Ole tobias olsen.jpg|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune|[[Siri Iversen]] (2017)}} | ||
{{thumb|Ole tobias olsen avduking.jpg|Portrett av «Nordlandsbanens far» [[Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].|[[Siri Iversen]] (2017)}} | {{thumb|Ole tobias olsen avduking.jpg|Portrett av «Nordlandsbanens far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].|[[Siri Iversen]] (2017)}} | ||
{{thumb|Fritz Todt.PNG|[[Fritz Todt]] var øverste sjef det som etter hvert fikk navnet [[Organisation Todt]] (OT). Han var fram til sin død i 1942 øverste leder, og hadde ansvaret for all byggevirksomhet i Tyskland og tyskokkuperte områder. Sterkt delaktig i planleggingen av Atlanterhavsvollen og Polarbanen til Kirkenes, men var svært skeptisk til å bygge Polarbanen. Dette var også det eneste byggearbeidet av betydning som ikke ble fullført.<br><small>Kilde: Nordlandsbanens historie</small>}} | {{thumb|Fritz Todt.PNG|[[Fritz Todt]] var øverste sjef det som etter hvert fikk navnet [[Organisation Todt]] (OT). Han var fram til sin død i 1942 øverste leder, og hadde ansvaret for all byggevirksomhet i Tyskland og tyskokkuperte områder. Sterkt delaktig i planleggingen av Atlanterhavsvollen og Polarbanen til Kirkenes, men var svært skeptisk til å bygge Polarbanen. Dette var også det eneste byggearbeidet av betydning som ikke ble fullført.<br><small>Kilde: Nordlandsbanens historie</small>}} | ||
{{thumb|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg|Kart over jernbanetraseen Sunnan - Grong.}} | {{thumb|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg|Kart over jernbanetraseen Sunnan - Grong.}} | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
=== Pådrivere === | === Pådrivere === | ||
Det var på denne tiden at banens «far» [[Ole Tobias Olsen]] begynte sin livslange kamp for å få prosjektet realisert, se egen artikkel. I [[1884]] ble [[Johan Sverdrup]] [[statsminister]]. Han hadde lenge ivret for helhet i planleggingen, og en stor komité ble nedsatt for å vurdere hele samferdselen. Landets første samferdselsplan var klar allerede i [[1886]]. Nord-Norge banen var igjen prioritert med etappen Stjørdal-Namsos. | Det var på denne tiden at banens «far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]] begynte sin livslange kamp for å få prosjektet realisert, se egen artikkel. I [[1884]] ble [[Johan Sverdrup]] [[statsminister]]. Han hadde lenge ivret for helhet i planleggingen, og en stor komité ble nedsatt for å vurdere hele samferdselen. Landets første samferdselsplan var klar allerede i [[1886]]. Nord-Norge banen var igjen prioritert med etappen Stjørdal-Namsos. | ||
Samferdselsplanen omfattet altfor mange prosjekter til at alle kunne startes opp samtidig, men Stortinget greide i [[1894]] å samle seg om et kompromiss. En prioritert strekning i dette kompromisset var for Nord-Norge banens del etappen [[Hell]]-[[Sunnan]] (105 km). Hell var blitt valgt som utgangspunkt for avgreningen fra mellomriksbanen. Sunnan ligger ved [[Snåsavatnet]]. Etappen ble tatt i bruk i [[1905]], samme året som Norge forlot unionen med Sverige. Det innebærer i gjennomsnitt 9,5 km med ny jernbane om året. | Samferdselsplanen omfattet altfor mange prosjekter til at alle kunne startes opp samtidig, men Stortinget greide i [[1894]] å samle seg om et kompromiss. En prioritert strekning i dette kompromisset var for Nord-Norge banens del etappen [[Hell]]-[[Sunnan]] (105 km). Hell var blitt valgt som utgangspunkt for avgreningen fra mellomriksbanen. Sunnan ligger ved [[Snåsavatnet]]. Etappen ble tatt i bruk i [[1905]], samme året som Norge forlot unionen med Sverige. Det innebærer i gjennomsnitt 9,5 km med ny jernbane om året. | ||
=== Etapper === | === Etapper === | ||