Nord-Norgebanen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 48: Linje 48:
Linjen videre var stukket ut da verdenskrigen kom og tyskerne overtok slik at anleggsarbeidet kunne fortsette ufortrødent. Mellom Mosjøen og [[Mo i Rana]] ligger fjellet [[Korgen kommune|Korgen]], og det var ikke aktuell politikk å skyte seg gjennom fjellet. Banen ble lagt rundt fjellet, langs Elsfjorden og Sørfjorden. Det ble sprengt ut flere tunneler og murt opp traseer for jernbanen langs fjorden. Etter tettstedet Finneidfjord følger både jernbane og riksvei [[Ranfjorden]] til Mo i Rana. Strekningen mellom Mosjøen og Mo i Rana er på 92 km og ble tatt i bruk i mars [[1942]].
Linjen videre var stukket ut da verdenskrigen kom og tyskerne overtok slik at anleggsarbeidet kunne fortsette ufortrødent. Mellom Mosjøen og [[Mo i Rana]] ligger fjellet [[Korgen kommune|Korgen]], og det var ikke aktuell politikk å skyte seg gjennom fjellet. Banen ble lagt rundt fjellet, langs Elsfjorden og Sørfjorden. Det ble sprengt ut flere tunneler og murt opp traseer for jernbanen langs fjorden. Etter tettstedet Finneidfjord følger både jernbane og riksvei [[Ranfjorden]] til Mo i Rana. Strekningen mellom Mosjøen og Mo i Rana er på 92 km og ble tatt i bruk i mars [[1942]].


Føreren [[Adolf Hitler]] hadde instruert sin anleggsorganisasjon Todt at målet ikke var Bodø, men [[Kirkenes]]. Det var hans imperialistiske visjon om europeisk herredømme som lå til grunn for anlegget av jernbanen som også ble kjent under navnet Polarbanen. Tyskerne satte derfor i gang anleggsarbeid samtidig både på jernbane til Bodø og strekningen mellom [[Fauske]] og [[Tysfjord kommune|Tysfjord]]. Strekningen Mo i Rana-Fauske er på 154 km, strekningen Fauske-Bodø er på 54.5 km, og Fauske-Tysfjord er på 164 km målt langs vei. Over Tysfjord hadde tyskerne tenkt seg jernbaneferge. Tysfjorden er for øvrig den eneste fjorden som krever bilferge langs hele [[E6]] i Norge. Tyskerne gjorde derfor store anstrengelser for at anleggsarbeidet på hele den lange strekningen mellom Mo og Tysfjorden skulle skje raskt, men klima og tekniske utfordringer førte til at tempoet ble langsommere enn tyskerne både hadde tenkt seg og satte pris på. Siden anlegget og fremføringen til Mo i Rana skjedde i regi av NSB, kan det også tenkes at det fant sted obstruksjon og «gå sakte» aksjon.  
Føreren [[Adolf Hitler]] hadde instruert sin anleggsorganisasjon [[Organisation Todt]] at målet ikke var Bodø, men [[Kirkenes]]. Det var hans imperialistiske visjon om europeisk herredømme som lå til grunn for anlegget av jernbanen som også ble kjent under navnet Polarbanen. Tyskerne satte derfor i gang anleggsarbeid samtidig både på jernbane til Bodø og strekningen mellom [[Fauske]] og [[Tysfjord kommune|Tysfjord]]. Strekningen Mo i Rana-Fauske er på 154 km, strekningen Fauske-Bodø er på 54.5 km, og Fauske-Tysfjord er på 164 km målt langs vei. Over Tysfjord hadde tyskerne tenkt seg jernbaneferge. Tysfjorden er for øvrig den eneste fjorden som krever bilferge langs hele [[E6]] i Norge. Tyskerne gjorde derfor store anstrengelser for at anleggsarbeidet på hele den lange strekningen mellom Mo og Tysfjorden skulle skje raskt, men klima og tekniske utfordringer førte til at tempoet ble langsommere enn tyskerne både hadde tenkt seg og satte pris på. Siden anlegget og fremføringen til Mo i Rana skjedde i regi av NSB, kan det også tenkes at det fant sted obstruksjon og «gå sakte» aksjon.  


Okkupasjonsmakten mistet tålmodigheten med NSB og fra 1942 ble det sendt tusenvis av polske, russiske og jugoslaviske krigsfanger til anlegget av Nord-Norge banen, fordelt ut på en rekke fangeleirer langs hele den planlagte trasé frem til Tysfjord.  Det ble således utført anleggsvirksomhet helt frem til Tysfjord. De mange anleggsbrakkene ble satt opp både av norske og tyske entreprenører som må ha tjent godt på arbeidet. Uttrykket brakkebaron kan trolig passe godt på entreprenørene som bygget fangeleirene.
Okkupasjonsmakten mistet tålmodigheten med NSB og fra 1942 ble det sendt tusenvis av polske, russiske og jugoslaviske krigsfanger til anlegget av Nord-Norge banen, fordelt ut på en rekke fangeleirer langs hele den planlagte trasé frem til Tysfjord.  Det ble således utført anleggsvirksomhet helt frem til Tysfjord. De mange anleggsbrakkene ble satt opp både av norske og tyske entreprenører som må ha tjent godt på arbeidet. Uttrykket brakkebaron kan trolig passe godt på entreprenørene som bygget fangeleirene.
Skribenter
95 756

redigeringer