Skribenter
53 236
redigeringer
Nord-Norges Salgslag: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Satt inn illustrasjon
(litt pirk + F1) |
(Satt inn illustrasjon) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb høyre|Anlegget i Hamnegata 1950.jpg|Salgslagets anlegg i [[Hamnegata (Harstad)|Hamnegata]] slik det så ut i 1950. |}} | {{thumb høyre|Anlegget i Hamnegata 1950.jpg|Salgslagets anlegg i [[Hamnegata (Harstad)|Hamnegata]] slik det så ut i 1950. |}} | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Salgskampanje 1959.jpg|Fra en salgskampanje etter at NNS i [[1959]] tok i bruk [[Gilde]] som varemerke.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Salgskampanje 1959.jpg|Fra en salgskampanje etter at NNS i [[1959]] tok i bruk [[Gilde]] som varemerke.}} | ||
'''[[Nord-Norges Salgslag|S/L Nord-Norges Salgslag]]''' | '''[[Nord-Norges Salgslag|S/L Nord-Norges Salgslag]]''' gikk under betegnelsen ''NNS'' eller bare ''Salgslaget'' og var en av gigantene i den nordnorske industrien, med på det meste mer enn 1000 ansatte og vel en milliard kroner i årlig omsetning. Salgslaget ble etablert i [[1938]] og var i virksomhet til [[2005]].</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Etter flere mislykkede lokale forsøk på etablering av slakterier og organisert omsetning, ble det i [[1934]] i regi av [[Norges Kjøtt og Fleskesentral]] (NKF), etablert 3 sau/lam slakterier i Nord-Norge. Et par år senere ble det med sentral hjelp satt i gang arbeide med å organisere NNS som et andelslag basert på samvirkeprinsippet. Kapital ble skaffet til veie gjennom blant annet andelstegning og en hjelpende hånd fra NKF som forskutterte noe av oppstartkapitalen. [[Harstad Sparebank]] stilte senere nødvendig kassakreditt til disposisjon, og dermed var den første økonomiske plattform på plass. | Etter flere mislykkede lokale forsøk på etablering av slakterier og organisert omsetning, ble det i [[1934]] i regi av [[Norges Kjøtt og Fleskesentral]] (NKF), etablert 3 sau/lam slakterier i Nord-Norge. Et par år senere ble det med sentral hjelp satt i gang arbeide med å organisere NNS som et andelslag basert på samvirkeprinsippet. Kapital ble skaffet til veie gjennom blant annet andelstegning og en hjelpende hånd fra NKF som forskutterte noe av oppstartkapitalen. [[Harstad Sparebank]] stilte senere nødvendig kassakreditt til disposisjon, og dermed var den første økonomiske plattform på plass. | ||
== Nord-Norges Salgslag | == Oppstarten == | ||
Nord-Norges Salgslag konstituerte seg 1. oktober 1938 på [[Harstad Arbeidersamfund]] hvor det møtte 102 utsendinger fra [[Nordland]] og [[Troms]]. Disse var valgt kommunevis etter forutgående kunngjøring av valgmøter ([[Finnmark]] var ikke med fra starten). Vedtekter ble lagt frem og vedtatt. De inneholdt blant annet bestemmelser om leveringsplikt av alt av slakt og biprodukter - unntatt det som var behov for til eget bruk. Styre og kontrollkomité ble valgt, og styrets første formann var [[Mathias Torheim]] fra [[Kvæfjord]]. Kildene forteller (forbausende nok) at møtet gikk for seg i ro og mak uten motsetninger av noe slag. | |||
== Den spede begynnelse == | == Den spede begynnelse == | ||
Planer om bygging av et sentralt reguleringsanlegg i Harstad var ferdig i [[1939]], men før anbudsfristens utløp, var landet i krig og planene måtte foreløpig skrinlegges. Bøndenes interesse måtte likevel ivaretas så godt som mulig, og hovedansvaret for dette ble tillagt lagets første direktør - [[Olav Eriksmoen]]. Fordelingskontoret for slakt ble opprettet av NS-myndighetene, og underlagt Eriksmoen. Dette organet skulle fordele innmeldt slakt kommunevis i forhold til folketall etter oppgave fra forsyningsnemdene. I tillegg kom det som fra høyere hold ble tildelt okkupasjonsmakten. Eriksmoen ble arrestert av tyskerne etter angiveri, og sendt til [[Sydspissen i Tromsø]]. Det viste seg imidlertid at det ikke var hold i angiveriet, og han slapp ut etter tre uker. I denne perioden tok hans kone seg av driften. På tross av vidt forskjellige politisk tilhørighet i styret, var det i denne vanskelige perioden ingen kontroverser innen salgslagets organer. Derimot var forholdet til kommunale autoriteter ikke alltid de beste, og ledelsen i salgslaget var stadig under oppsikt fra disse eller okkupanten. | Planer om bygging av et sentralt reguleringsanlegg i Harstad var ferdig i [[1939]], men før anbudsfristens utløp, var landet i krig og planene måtte foreløpig skrinlegges. Bøndenes interesse måtte likevel ivaretas så godt som mulig, og hovedansvaret for dette ble tillagt lagets første direktør - [[Olav Eriksmoen]]. Fordelingskontoret for slakt ble opprettet av NS-myndighetene, og underlagt Eriksmoen. Dette organet skulle fordele innmeldt slakt kommunevis i forhold til folketall etter oppgave fra forsyningsnemdene. I tillegg kom det som fra høyere hold ble tildelt okkupasjonsmakten. Eriksmoen ble arrestert av tyskerne etter angiveri, og sendt til [[Sydspissen i Tromsø]]. Det viste seg imidlertid at det ikke var hold i angiveriet, og han slapp ut etter tre uker. I denne perioden tok hans kone seg av driften. På tross av vidt forskjellige politisk tilhørighet i styret, var det i denne vanskelige perioden ingen kontroverser innen salgslagets organer. Derimot var forholdet til kommunale autoriteter ikke alltid de beste, og ledelsen i salgslaget var stadig under oppsikt fra disse eller okkupanten. | ||
{{thumb høyre|Annonse fra slakterborgerne i Harstad Tidende 8. oktober 1951.jpg|Slakterborgerne forsøkte å "slå tilbake" mot bøndenes samvirketiltak. Annonse i [[Harstad Tidende]] 8. oktober 1951.}} | |||
== De første etterkrigsår == | == De første etterkrigsår == | ||
Tyskerne hadde bygd slakterier og fryselagrer på flere steder i Nord Norge, og som NNS overtok etter krigen. Ett av dem var tyskernes fryseri på [[Tofta (Harstad)|Tofta]]. Men utviklingen gikk sakte i de første etterkrigsår på grunn av liten frysekapasitet, mangel på teknisk utstyr, primitive slaktelokaler og mangel på kapital. Hovedårsaken var stramt lånemarked, og at ikke industrien var kommet på fote etter fem krigsår. Men så kom det første hypermoderne anlegg i Harstad i [[1950]], noe som var en stor begivenhet. Det var den gang landets mest moderne innen kjøttbransjen og ble bygd som et sentralanlegg for Nord-Norge. Mange mente at anlegget var altfor stort, men det skulle ikke gå lang tid før man oppdaget det motsatte. Dette var starten på en imponerende utvikling som holdt frem i vel 30 år. Og den drivende kraft i dette arbeidet var [[Thor Engdal]], som ble ansatt som ny direktør høsten [[1945]]. Han overtok etter Olav Eriksmoen som hadde fått stillingen som direktør hos [[Bøndenes Salgslag]] i [[Trondheim]]. Engdal ledet den store og krevende utbygging og organisering av bedriften etter krigen. Han var direktør i hele perioden fra 1945 til han gikk av med pensjon i [[1972]]. | Tyskerne hadde bygd slakterier og fryselagrer på flere steder i Nord Norge, og som NNS overtok etter krigen. Ett av dem var tyskernes fryseri på [[Tofta (Harstad)|Tofta]]. Men utviklingen gikk sakte i de første etterkrigsår på grunn av liten frysekapasitet, mangel på teknisk utstyr, primitive slaktelokaler og mangel på kapital. Hovedårsaken var stramt lånemarked, og at ikke industrien var kommet på fote etter fem krigsår. Men så kom det første hypermoderne anlegg i Harstad i [[1950]], noe som var en stor begivenhet. Det var den gang landets mest moderne innen kjøttbransjen og ble bygd som et sentralanlegg for Nord-Norge. Mange mente at anlegget var altfor stort, men det skulle ikke gå lang tid før man oppdaget det motsatte. Dette var starten på en imponerende utvikling som holdt frem i vel 30 år. Og den drivende kraft i dette arbeidet var [[Thor Engdal]], som ble ansatt som ny direktør høsten [[1945]]. Han overtok etter Olav Eriksmoen som hadde fått stillingen som direktør hos [[Bøndenes Salgslag]] i [[Trondheim]]. Engdal ledet den store og krevende utbygging og organisering av bedriften etter krigen. Han var direktør i hele perioden fra 1945 til han gikk av med pensjon i [[1972]]. | ||
== Slakterborgerne == | |||
Det var mange små og middelsstore slaktere i nord, som ellers i landet. Disse kjente nok på presset og forsøkte også på forskjellige vis å stanse samvirketankens framvokster her nord. I Harstad gjorde de felles sak, og knyttet et visst samarbeid seg i mellom som blant annet resulterte i diverse politiske såvel som mer reklameorienterte framstøt. | |||
== Utbygging, drift og distribusjon i stort tempo == | == Utbygging, drift og distribusjon i stort tempo == | ||
Etter at anlegget i Harstad var ferdig, og med et etablert hovedkontor på samme sted, ble det fart i utbygging og modernisering i hele landsdelen. På få år kom det 18 anlegg i drift fra [[Brønnøysund]] til [[Kirkenes]]. Men det er ikke mulig i en kort artikkel å gå inn på historien til hvert enkelt anlegg - men bare nevne at det var slakteri og foredling ved de fleste, og [[en gros-omsetning]] fra samtlige. | Etter at anlegget i Harstad var ferdig, og med et etablert hovedkontor på samme sted, ble det fart i utbygging og modernisering i hele landsdelen. På få år kom det 18 anlegg i drift fra [[Brønnøysund]] til [[Kirkenes]]. Men det er ikke mulig i en kort artikkel å gå inn på historien til hvert enkelt anlegg - men bare nevne at det var slakteri og foredling ved de fleste, og [[en gros-omsetning]] fra samtlige. | ||
Etter hvert ble det krav om at NNS som bøndenes egen organisasjon, også skulle ta imot og omsette egg og grønnsaker. Dette ble en realitet, og som en praktisk følge av vedtaket, ble NNS en del av [[Gartnerhallen]] og [[Norske Eggsentraler]]. Tilkytningen til Gartnerhallen medførte at også frukt kom med i varesortimentet, og den tid av året hvor det ikke var tilgang på norsk frukt, ble det foretatt import gjennom et eget importselskap. Bananer ble modnet i eget bananmodneri på [[Fauske]]. På noen steder hadde man også butikkvirksomhet, og i [[Bodø]] ble det bygd et produksjonsanlegg for fisk og fiskemat. Og som om ikke det var nok, ble man enedistributør for [[Frionor]] sine produkter i Nord-Norge. Som det fremgår av denne enkle fremstillingen av bedriftens totale virksomhet, gir det muligens en pekepinn på hvor stort og omfattende dette var i | Etter hvert ble det krav om at NNS som bøndenes egen organisasjon, også skulle ta imot og omsette egg og grønnsaker. Dette ble en realitet, og som en praktisk følge av vedtaket, ble NNS en del av [[Gartnerhallen]] og [[Norske Eggsentraler]]. Tilkytningen til Gartnerhallen medførte at også frukt kom med i varesortimentet, og den tid av året hvor det ikke var tilgang på norsk frukt, ble det foretatt import gjennom et eget importselskap. Bananer ble modnet i eget bananmodneri på [[Fauske]]. På noen steder hadde man også butikkvirksomhet, og i [[Bodø]] ble det bygd et produksjonsanlegg for fisk og fiskemat. Og som om ikke det var nok, ble man enedistributør for [[Frionor]] sine produkter i Nord-Norge. Som det fremgår av denne enkle fremstillingen av bedriftens totale virksomhet, gir det muligens en pekepinn på hvor stort og omfattende dette var i nordnorsk sammenheng. For nødvendig distribusjon og henting av slaktedyr, hadde man en stor og til en hver tid moderne bilpark med tilhørende bilverksted i Harstad. | ||
NNS var i alle år en stor og betydningsfull verdiskaper i nordnorsk næringsliv. I tillegg til sine vel 1000 ansatte, var virksomheten med sitt omfattende geografiske nærvær, medvirkende til både å skape og opprettholde arbeidsplasser i hele landsdelen. | NNS var i alle år en stor og betydningsfull verdiskaper i nordnorsk næringsliv. I tillegg til sine vel 1000 ansatte, var virksomheten med sitt omfattende geografiske nærvær, medvirkende til både å skape og opprettholde arbeidsplasser i hele landsdelen. | ||
== Et av landets aller sterkeste varemerker == | == Et av landets aller sterkeste varemerker == | ||
{{thumb høyre|Gilde.jpg|Den landskjente Gilde-logoen stammer | {{thumb høyre|Gilde.jpg|Den landskjente Gilde-logoen stammer opprinnelig fra Harstad.|}} | ||
I [[1959]] | I [[1959]] fikk anlegget i Harstad det mest effektive og moderne som kunne skaffes når det gjaldt vakuumpakking av pålegg, og i den forbindelse ble det utlyst en konkurranse til et nytt varemerke for NNS sine kjøttvarer. Forslaget som ble valgt og vant var [[Gilde]] - sendt inn av to kvinner. Ei fra [[Mo i Rana]] og ei fra Harstad, tidligere [[Narvik]], og hvor sistnevnte ble trukket ut som vinner. GILDE ble tatt i bruk i slutten av [[1959]] og har hatt en eventyrlig utbredelse og suksess. I [[1964]] skulle hele det bondeeide kjøttsamvirket samle seg om ett felles varemerke for hele kongeriket, og valget falt på NNS sitt GILDE. Varemerkets styrke innebærer at ingen kjeder kan unnlate å ha Gilde-varer i sitt sortiment, og da er det jo spesielt gledelig at det opprinnelig kommer fra Harstad. | ||
== Personale == | == Personale == | ||
| Linje 55: | Linje 58: | ||
== Direktører == | == Direktører == | ||
*Olav Eriksmoen, 1939 - 1945 | *Olav Eriksmoen, 1939 - 1945 | ||
*Thor Engdal, 1945 - 1972 | *[[Thor Engdal]], 1945 - 1972 | ||
*Ole Ludvig Kleven, 1972 - 1981 | *Ole Ludvig Kleven, 1972 - 1981 | ||
*Steinar Bø, 1981 - 1988 | *Steinar Bø, 1981 - 1988 | ||
| Linje 67: | Linje 70: | ||
{{DEFAULTSORT:Nord-Norges Salgslag}} | {{DEFAULTSORT:Nord-Norges Salgslag}} | ||
[[Kategori: | [[kategori:Næringsliv]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Hamnneset (Harstad)]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1938]] | [[Kategori:Etableringer i 1938]] | ||
[[Kategori:Industri og handverk]] | |||
[[Kategori:Industri og handverk | |||
[[Kategori:Produsentsamvirke]] | [[Kategori:Produsentsamvirke]] | ||
[[Kategori:Salgslag]] | |||
[[Kategori:Nord-Norges Salgslag]] | |||
[[Kategori:Opphør i 2005]] | [[Kategori:Opphør i 2005]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||