Nord-Norges Salgslag: Forskjell mellom sideversjoner

Tillegg
mIngen redigeringsforklaring
(Tillegg)
Linje 35: Linje 35:


== Ny tid - og nye utfordringer ==
== Ny tid - og nye utfordringer ==
På begynnelsen av [[1980-tallet]] begynte man å innse at det var nødvendig å gjøre noe med bedriftens bemanning og infrastruktur. Marginene krympet, og kostnadene med å ha så mange anlegg hadde hatt en betydelig økning. Alt som hendte på dette området de nærmeste årene, er umulig å få med her. Det omhandler derfor bare grove trekk av utviklingen. Det de fleste harstadfolk husker, er nok det som hendte med å ombestemme seg fra å bygge et nytt anlegg her i byen, til at det heller skulle skje i [[Målselv]]. H[[arstad kommune]] har fått skylden for at så skjedde, men det er muligens ikke hele sannheten. Det var imidlertid et stort økonomisk løft, og det nye anlegget skulle i første omgang erstatte det som var i [[Hamnegata (Harstad)|Hamnegata]], samt slakteri/produksjon i Tromsø, Narvik og [[Finnsnes]] . Anlegget i Målselv stod ferdig i [[1987]], og etter en litt vanskelig innkjøringsperiode, var nok de fleste enig om at dette hadde vært nødvendig, selv om det i forkant var noe strid om lokaliseringen.
På begynnelsen av [[1980-tallet]] begynte man å innse at det var nødvendig å gjøre noe med bedriftens bemanning og infrastruktur. Marginene krympet, og kostnadene med å ha så mange anlegg hadde hatt en betydelig økning. Alt som hendte på dette området de påfølgende årene, er umulig å få med her. Det omhandler derfor bare grove trekk av utviklingen. Det de fleste harstadfolk husker, er nok det som hendte med å ombestemme seg fra å bygge et nytt anlegg her i byen, til at det heller skulle skje i [[Målselv]]. H[[arstad kommune]] har fått skylden for at så skjedde, men det er muligens ikke hele sannheten. Det var imidlertid et stort økonomisk løft, og det nye anlegget skulle i første omgang erstatte det som var i [[Hamnegata (Harstad)|Hamnegata]], samt slakteri/produksjon i Tromsø, Narvik og [[Finnsnes]] . Anlegget i Målselv stod ferdig i [[1987]], og etter en litt vanskelig innkjøringsperiode, var nok de fleste enig om at dette hadde vært nødvendig, selv om det i forkant var noe strid om lokaliseringen.


Samtidig med - og i etterkant av utbyggingen i Målselv - skjedde det endringer på flere steder med omstrukturering og nedlegging av anlegg ut 10-året, og gjennom hele [[1990-tallet]].  Nedbemanningsprosessen var forståelig nok en vanskelig sak for både ledelse og ansatte. Den var imidlertid godt planlagt, og gjennomført på en meget god og ryddig måte. I ettertid er det ikke vanskelig å se at den tøffe omstruktureringen var nødvendig. Alternativet hadde muligens på et eller annet tidspunkt vært skifteretten. Fremveksten av kjedene påskyndet nok denne rasjonaliseringen, både hos NNS og det øvrige mat/kjøttmarkedet. Mye av mangfoldet ble nok borte, men kjedene har vært sterkt medvirkende til at vi har noen av Europas laveste matvarepriser når man ser det i sammenheng med lønns- og kostnadsnivået.
Samtidig med - og i etterkant av utbyggingen i Målselv - skjedde det endringer på flere steder med omstrukturering og nedlegging av anlegg ut 10-året, og gjennom hele [[1990-tallet]].  Nedbemanningsprosessen var forståelig nok en vanskelig sak for både ledelse og ansatte. Den var imidlertid godt planlagt, og gjennomført på en meget god og ryddig måte. I ettertid er det ikke vanskelig å se at den tøffe omstruktureringen var nødvendig. Alternativet hadde muligens på et eller annet tidspunkt vært skifteretten. Fremveksten av kjedene påskyndet nok denne rasjonaliseringen, både hos NNS og det øvrige mat/kjøttmarkedet. Mye av mangfoldet ble nok borte, men kjedene har vært sterkt medvirkende til at vi har noen av Europas laveste matvarepriser når man ser det i sammenheng med lønns- og kostnadsnivået.


== Slutten for Nord Norges Salgslags som en stor og selvstendig aktør ==
== Slutten for Nord Norges Salgslags som en stor og selvstendig aktør ==
På begynnelsen av det nye årtusenet, begynte en omorganiserings- og fusjonsprosess som endte opp i storkonsernet [[Nortura]], som også kom til å omfatte [[Prior]]. Det som er igjen av anlegg i Nord-Norge, er et engrosanlegg på [[Stangnes (Harstad)|Stangnes]] i Harstad, et mindre anlegg i [[Karasjok]] som drives sammen med et reinslakteri, Målselv-anlegget og det aller nyeste som ble bygd i [[Bjerka]]. Siste år som regnskapsmessig selvstendig bedrift var året [[2004]], og med det slutten på et imponerende nordnorsk industrieventyr.
På begynnelsen av det nye årtusenet, begynte en omorganiserings- og fusjonsprosess som endte opp i storkonsernet [[Nortura]], som også kom til å omfatte [[Prior]]. Det som er igjen av anlegg i Nord-Norge, er et engrosanlegg på [[Stangnes (Harstad)|Stangnes]] i Harstad, et mindre anlegg i [[Karasjok]] som drives sammen med et reinslakteri, Målselv-anlegget og det aller nyeste som ble bygd i [[Bjerka]]. Siste år som regnskapsmessig selvstendig bedrift var året [[2006]], og med det slutten på et imponerende nordnorsk industrieventyr.
 
== Styreformenn ==
*Mathias Torheim, 1938 - 1945
*Svenn Andersen, 1945 - 1946
*Tonning Larsen, 1946 - 1956
*Terje Normann, 1956 - 1967
*Einar Johnsen, 1967 - 1972
*Fredrik Vik, 1972 - 1990
*Bjørn Kristiansen, 1990 - 1997
*Jan Solheim, 1997 - 2000
*Kai Linnes, 2000 - 2003
*Ivar Råstad, 2003 - 2006
 
== Direktører ==
*Olav Eriksmoen, 1939 - 1945
*Thor Engdal, 1945 - 1972
*Ole Ludvig Kleven, 1972 - 1981
*Steinar Bø, 1981 - 1988
*Odd Ødegaard, 1988 - 1992
*Ivar Råstad, 1993 - 2003
*Gudbrand Chruickshank, 2004 - 2005
 
== Kilde ==
== Kilde ==
*Jan Edmund Olsen i ''Nord-Norges Salgslags årsmelding 1998''.
*Jan Edmund Olsen i ''Nord-Norges Salgslags årsmelding 1998''.
Skribenter
15 705

redigeringer