Nord-Norges Salgslag: Forskjell mellom sideversjoner

Satt inn illustrasjon
m (nytt avsnitt)
(Satt inn illustrasjon)
Linje 14: Linje 14:
== Den spede begynnelse ==
== Den spede begynnelse ==
Planer om bygging av et sentralt reguleringsanlegg i Harstad var ferdig i [[1939]], men før anbudsfristens utløp, var landet i krig og planene måtte foreløpig skrinlegges. Bøndenes interesse måtte likevel ivaretas så godt som mulig, og hovedansvaret for dette ble tillagt lagets første direktør - [[Olav Eriksmoen]]. Fordelingskontoret for slakt ble opprettet av NS-myndighetene, og underlagt Eriksmoen. Dette organet skulle fordele innmeldt slakt kommunevis i forhold til folketall etter oppgave fra forsyningsnemdene. I tillegg kom det som fra høyere hold ble tildelt okkupasjonsmakten. Eriksmoen ble arrestert av tyskerne etter angiveri, og sendt til [[Sydspissen i Tromsø]]. Det viste seg imidlertid at det ikke var hold i angiveriet, og han slapp ut etter tre uker. I denne perioden tok hans kone seg av driften. På tross av vidt forskjellige politisk tilhørighet i styret, var det i denne vanskelige perioden ingen kontroverser innen salgslagets organer. Derimot var forholdet til kommunale autoriteter ikke alltid de beste, og ledelsen i salgslaget var stadig under oppsikt fra disse eller okkupanten.
Planer om bygging av et sentralt reguleringsanlegg i Harstad var ferdig i [[1939]], men før anbudsfristens utløp, var landet i krig og planene måtte foreløpig skrinlegges. Bøndenes interesse måtte likevel ivaretas så godt som mulig, og hovedansvaret for dette ble tillagt lagets første direktør - [[Olav Eriksmoen]]. Fordelingskontoret for slakt ble opprettet av NS-myndighetene, og underlagt Eriksmoen. Dette organet skulle fordele innmeldt slakt kommunevis i forhold til folketall etter oppgave fra forsyningsnemdene. I tillegg kom det som fra høyere hold ble tildelt okkupasjonsmakten. Eriksmoen ble arrestert av tyskerne etter angiveri, og sendt til [[Sydspissen i Tromsø]]. Det viste seg imidlertid at det ikke var hold i angiveriet, og han slapp ut etter tre uker. I denne perioden tok hans kone seg av driften. På tross av vidt forskjellige politisk tilhørighet i styret, var det i denne vanskelige perioden ingen kontroverser innen salgslagets organer. Derimot var forholdet til kommunale autoriteter ikke alltid de beste, og ledelsen i salgslaget var stadig under oppsikt fra disse eller okkupanten.
 
{{thumb høyre|Annonse fra slakterborgerne i Harstad Tidende 8. oktober 1951.jpg|Slakterborgerne forsøkte å "slå tilbake" mot bøndenes samvirketiltak. Annonse i [[Harstad Tidende]] 8. oktober 1951.}}
== De første etterkrigsår ==
== De første etterkrigsår ==
Tyskerne hadde bygd slakterier og fryselagrer på flere steder i Nord Norge, og som NNS overtok etter krigen. Ett av dem var tyskernes fryseri på [[Tofta (Harstad)|Tofta]]. Men utviklingen gikk sakte i de første etterkrigsår på grunn av liten frysekapasitet, mangel på teknisk utstyr, primitive slaktelokaler og mangel på kapital. Hovedårsaken var stramt lånemarked, og at ikke industrien var kommet på fote etter fem krigsår. Men så kom det første hypermoderne anlegg i Harstad i [[1950]], noe som var en stor begivenhet. Det var den gang landets mest moderne innen kjøttbransjen og ble bygd som et sentralanlegg for Nord-Norge. Mange mente at anlegget var altfor stort, men det skulle ikke gå lang tid før man oppdaget det motsatte. Dette var starten på en imponerende utvikling som holdt frem i vel 30 år. Og den drivende kraft i dette arbeidet var [[Thor Engdal]], som ble ansatt som ny direktør høsten [[1945]]. Han overtok etter Olav Eriksmoen som hadde fått stillingen som direktør hos [[Bøndenes Salgslag]] i [[Trondheim]]. Engdal ledet den store og krevende utbygging og organisering av bedriften etter krigen. Han var direktør i hele perioden fra 1945 til han gikk av med pensjon i [[1972]].
Tyskerne hadde bygd slakterier og fryselagrer på flere steder i Nord Norge, og som NNS overtok etter krigen. Ett av dem var tyskernes fryseri på [[Tofta (Harstad)|Tofta]]. Men utviklingen gikk sakte i de første etterkrigsår på grunn av liten frysekapasitet, mangel på teknisk utstyr, primitive slaktelokaler og mangel på kapital. Hovedårsaken var stramt lånemarked, og at ikke industrien var kommet på fote etter fem krigsår. Men så kom det første hypermoderne anlegg i Harstad i [[1950]], noe som var en stor begivenhet. Det var den gang landets mest moderne innen kjøttbransjen og ble bygd som et sentralanlegg for Nord-Norge. Mange mente at anlegget var altfor stort, men det skulle ikke gå lang tid før man oppdaget det motsatte. Dette var starten på en imponerende utvikling som holdt frem i vel 30 år. Og den drivende kraft i dette arbeidet var [[Thor Engdal]], som ble ansatt som ny direktør høsten [[1945]]. Han overtok etter Olav Eriksmoen som hadde fått stillingen som direktør hos [[Bøndenes Salgslag]] i [[Trondheim]]. Engdal ledet den store og krevende utbygging og organisering av bedriften etter krigen. Han var direktør i hele perioden fra 1945 til han gikk av med pensjon i [[1972]].
Skribenter
53 254

redigeringer