Nord-Norges Salgslag: Forskjell mellom sideversjoner

Tyskerne hadde bygd slakterier og fryselagrer på flere steder i Nord Norge, og som NNS overtok etter krigen. tt av dem var tyskernes fryseri på [[Tofta (Harstad)|Tofta]]. Men utviklingen gikk sakte i de første etterkrigsår på grunn av liten frysekapasitet, mangel på teknisk utstyr, primitive slaktelokaler og mangel på kapital. Hovedårsaken var stramt lånemarked, og at ikke industrien var kommet på fote etter fem krigsår. Men så kom det første hypermoderne anlegg i Harstad i [[1950]], noe som var en stor begivenhet. Det var den gang landets mest moderne innen kjøttbransjen og ble bygd som et sentralanlegg for Nord-Norge. Mange mente at anlegget var altfor stort, men det skulle ikke gå lang tid før man oppdaget det motsatte. Dette var starten på en imponerende utvikling som holdt frem i vel 30 år. Og den drivende kraft i dette arbeidet var [[Thor Engdal]], som ble ansatt som ny direktør høsten [[1945]]. Han overtok etter Olav Eriksmoen som hadde fått stillingen som direktør hos [[Bøndenes Salgslag]] i [[Trondheim]]. Engdal ledet den store og krevende utbygging og organisering av bedriften etter krigen. Han var direktør i hele perioden fra 1945 til han gikk av med pensjon i [[1972]].