Skribenter
95 666
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Gården '''[[Nordhaug (gård i Østre Bærum)|Nordhaug]]''', gårdsnr. 22 i Østre Bærum, [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] 365–371. Eldre skrivemåter er ''Haughi'', ''Haugi'' og ''Houg''. Gården var [[kirkegods]] i [[middelalderen]], med gårdsparter tilhørende [[Oslo bispestol|bispestolen i Oslo]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Oslo hospital]]. I 1700 nevnes Linderud som underbruk av Haug. Gårdens kalkovn lå nordøst for gården, på dagens friareal [[Stubberud skogpark]]. Gården leverte i 1602, sammen med [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]], 42 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Haug hadde, sammen med [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], sag i [[Øverlandselva]]. I 1826 var Haug på 295 dekar og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer. Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug, bruksnr. 1, og Søndre Haug, bruksnr. 4. Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917. | Gården '''[[Nordhaug (gård i Østre Bærum)|Nordhaug]]''', gårdsnr. 22 i Østre Bærum, [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] 365–371. Eldre skrivemåter er ''Haughi'', ''Haugi'' og ''Houg''. | ||
== Historie == | |||
Gården var [[kirkegods]] i [[middelalderen]], med gårdsparter tilhørende [[Oslo bispestol|bispestolen i Oslo]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Oslo hospital]]. I 1700 nevnes Linderud som underbruk av Haug. Gårdens kalkovn lå nordøst for gården, på dagens friareal [[Stubberud skogpark]]. Gården leverte i 1602, sammen med [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]], 42 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Haug hadde, sammen med [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], sag i [[Øverlandselva]]. I 1826 var Haug på 295 dekar og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer. Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug, bruksnr. 1, og Søndre Haug, bruksnr. 4. Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917. | |||
{{thumb|Stubberud skogpark Bærum 2016.JPG|Gårdens kalkovn lå i dagens [[Stubberud skogpark]].|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | {{thumb|Stubberud skogpark Bærum 2016.JPG|Gårdens kalkovn lå i dagens [[Stubberud skogpark]].|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | ||
I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. [[Bærum kommune]] har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter. Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg. | I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. [[Bærum kommune]] har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter. Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg. | ||