Nordisk Tidende: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I 1983 var det slutt for avisa. Det var få første og andre generasjons nordmenn i USA, og de som kom dit beherska engelsk. Kommunikasjonen hadde også blitt enklere, slik at man kunne få norske aviser i USA. | I 1983 var det slutt for avisa. Det var få første og andre generasjons nordmenn i USA, og de som kom dit beherska engelsk. Kommunikasjonen hadde også blitt enklere, slik at man kunne få norske aviser i USA. | ||
I 1991 gjenoppsto avisa som ''[[Norway Times]]'', som var en engelskspråklig ukeavis med fokus på norske nyheter. Den ble i 2007 slått sammen med ''[[Western Viking]]'', og den nye avisa fikk navnet ''[[Norwegian American Weekly]], som til tross for navnet kommer ut annenhver uke. I 1993 kom også ''[[Nordic Journal]]'', som også regnes som en direkte arvtaker etter ''Nordisk Tidende''. | I 1991 gjenoppsto avisa som ''[[Norway Times]]'', som var en engelskspråklig ukeavis med fokus på norske nyheter. Den ble i 2007 slått sammen med ''[[Western Viking]]'', og den nye avisa fikk navnet ''[[Norwegian American Weekly]]'', som til tross for navnet kommer ut annenhver uke. I 1993 kom også ''[[Nordic Journal]]'', som også regnes som en direkte arvtaker etter ''Nordisk Tidende''. | ||
==Se også== | ==Se også== | ||
Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 07:41
Nordisk Tidende var en norskspråklig avis i USA. Den ble etablert i 1891 og nedlagt i 1983. Grunnleggeren var Emil Nilsen, som hadde kommet til USA i 1887. Under andre verdenskrig ble dette den eneste norskspråklige avisa som ikke var underlagt tysk sensur, og den ble dermed en svært viktig nyhetskilde.
Nilsen hadde tidligere vært boktrykker, og da han kom til USA så han at norske utvandrere i New York lengta etter nyheter fra gamlelandet. Den 2. januar 1891 kom første utgave. I starten lå den nærmere sladderpressen enn et seriøst nyhetsorgan. Rykter ble ukritisk gjengitt, skandaler ble slått opp stort og mordhistorier ble presentert så bloddryppende som mulig. Dette var i tidens ånd; slike aviser solgte godt. Nilsens etterfølgere som redaktører valgte å dreie avisa mot profesjonell journalistikk, men kanskje må man si at Nilsen gjorde noe riktig, for han sørga for at avisa ble kjent i det norske utvandrermiljøet.
Under senere redaktører ble avisa høyt respektert. Det var i 1930 omkring 63nbsp;000 personer som var første eller andre generasjons norske innvandrere bare i Brooklyn, og avisa begynte også raskt å få abonnenter i andre deler av USA. Nyhetene kom ikke bare fra Norge; her kunne man også lese amerikanske nyheter på norsk. Det var også mye kulturstoff.
I 1930 ble Carl Søyland ansatt i avisa, og fra 1940 til 196 var han redaktør. Han regnes som den redaktøren som satte sterkest preg på Nordisk Tidende, ikke minst fordi han gjennom krigsårene gjorde avisa til et organ for det frie Norge. Blant skribentene under krigen finner vi personer som Sigrid Undset.
I 1983 var det slutt for avisa. Det var få første og andre generasjons nordmenn i USA, og de som kom dit beherska engelsk. Kommunikasjonen hadde også blitt enklere, slik at man kunne få norske aviser i USA.
I 1991 gjenoppsto avisa som Norway Times, som var en engelskspråklig ukeavis med fokus på norske nyheter. Den ble i 2007 slått sammen med Western Viking, og den nye avisa fikk navnet Norwegian American Weekly, som til tross for navnet kommer ut annenhver uke. I 1993 kom også Nordic Journal, som også regnes som en direkte arvtaker etter Nordisk Tidende.