Nordisk Tidende: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
Under senere redaktører ble avisa høyt respektert. Det var i 1930 omkring 63nbsp;000 personer som var første eller andre generasjons norske innvandrere bare i Brooklyn, og avisa begynte også raskt å få abonnenter i andre deler av USA. Nyhetene kom ikke bare fra Norge; her kunne man også lese amerikanske nyheter på norsk. Det var også mye kulturstoff.  
Under senere redaktører ble avisa høyt respektert. Det var i 1930 omkring 63nbsp;000 personer som var første eller andre generasjons norske innvandrere bare i Brooklyn, og avisa begynte også raskt å få abonnenter i andre deler av USA. Nyhetene kom ikke bare fra Norge; her kunne man også lese amerikanske nyheter på norsk. Det var også mye kulturstoff.  


I 1930 ble [[Carl Søyland]] ansatt i avisa, og fra 1940 til 196 var han redaktør. Han regnes som den redaktøren som satte sterkest preg på ''Nordisk Tidende'', ikke minst fordi han gjennom krigsårene gjorde avisa til et organ for det frie Norge. Blant skribentene under krigen finner vi personer som [[Sigrid Undset]]. Når det er sagt at den unngikk sensuren er ikke det helt riktig; det var også en viss selvpålagt sensur som førte til at avisa ikke skrev ting som kunne gi tyskerne en fordel, for eksempel opplysninger om konvoier eller troppeforflytninger. Avisa må også antas å ha ligget under den amerikanske militære sensuren, men denne var svært mild i forhold til den nazistiske, og dreide seg først og fremst om at taktiske og strategiske opplysninger ikke måtte komme ut.
I 1930 ble [[Carl Søyland]] ansatt i avisa, og fra 1940 til 1963 var han redaktør. Han regnes som den redaktøren som satte sterkest preg på ''Nordisk Tidende'', ikke minst fordi han gjennom krigsårene gjorde avisa til et organ for det frie Norge. Blant skribentene under krigen finner vi personer som [[Sigrid Undset]]. Når det er sagt at den unngikk sensuren er ikke det helt riktig; det var også en viss selvpålagt sensur som førte til at avisa ikke skrev ting som kunne gi tyskerne en fordel, for eksempel opplysninger om konvoier eller troppeforflytninger. Avisa må også antas å ha ligget under den amerikanske militære sensuren, men denne var svært mild i forhold til den nazistiske, og dreide seg først og fremst om at taktiske og strategiske opplysninger ikke måtte komme ut.


I 1983 var det slutt for avisa. Det var få første og andre generasjons nordmenn i USA, og de som kom dit beherska engelsk. Kommunikasjonen hadde også blitt enklere, slik at man kunne få norske aviser i USA.
I 1983 var det slutt for avisa. Det var få første og andre generasjons nordmenn i USA, og de som kom dit beherska engelsk. Kommunikasjonen hadde også blitt enklere, slik at man kunne få norske aviser i USA.