Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
→Bygginga: lenke
m (kategorisplitting) |
(→Bygginga: lenke) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Tidspunktet var ikke tilfeldig. I [[Totenvika]] hadde det akkurat blitt innnvia ei kirke. Nordlingene sammenlikna seg med vikværingene, og mente det var rimelig at også de skulle ha sin egen kirke.</onlyinclude> I siste halvdel av 1800-tallet hadde også gardbrukerne i Nordlia gått sammen om mange fellestiltak, som brenneri, treskelag og ideelle foreninger. Det ble skapt en Nordlia-identitet, og folk hadde blitt vant til dugnad for bygdelagsfellesskapet. | Tidspunktet var ikke tilfeldig. I [[Totenvika]] hadde det akkurat blitt innnvia ei kirke. Nordlingene sammenlikna seg med vikværingene, og mente det var rimelig at også de skulle ha sin egen kirke.</onlyinclude> I siste halvdel av 1800-tallet hadde også gardbrukerne i Nordlia gått sammen om mange fellestiltak, som brenneri, treskelag og ideelle foreninger. Det ble skapt en Nordlia-identitet, og folk hadde blitt vant til dugnad for bygdelagsfellesskapet. | ||
Etter ca. fire års byggetid ble kirka i Nordlia høgtidelig innvia 18. januar 1901. Til stede var 300-400 personer, byggekomiteen, ordfører [[Adolf Rogneby]], alle prostiets prester og biskop [[Arnoldus Hille (1829-1919)]]. Etterpå var en engere krets invitert til festmiddag på garden [[Amundrustad]], som byggekomitemedlem [[Johannes Amundrustad]] eide. | Etter ca. fire års byggetid ble kirka i Nordlia høgtidelig innvia 18. januar 1901. Til stede var 300-400 personer, byggekomiteen, ordfører [[Adolf Rogneby]], alle prostiets prester og biskop [[Arnoldus Hille (1829-1919)]]. Etterpå var en engere krets invitert til festmiddag på garden [[Amundrustad]], som byggekomitemedlem [[Johannes Amundrustad (1841-1920)|Johannes Amundrustad]] eide. | ||
== Ole Christian Haugs notater om kirkebygginga == | == Ole Christian Haugs notater om kirkebygginga == | ||