Nordliens Sparebank: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Nordliens Sparebank''', også kalt ''Nordliens spare- og laaneindretning'', ble grunnlagt i mars 1851. Dette var den første banken på Toten, og samtidig den første foreninga i [[Nordl...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Nordliens Sparebank''', også kalt ''Nordliens spare- og laaneindretning'', ble grunnlagt i | '''Nordliens Sparebank''', også kalt ''Nordliens spare- og laaneindretning'', ble grunnlagt i | ||
mars 1851. Dette var den første banken på Toten, og samtidig den første foreninga i [[Nordlia]]. | mars 1851. Dette var den første banken på Toten, og samtidig den første foreninga i [[Nordlia]]. | ||
Drifta av nordlingenes sparebank opphørte tidlig på 1900-tallet. Da gikk banken inn i den | |||
langt større [[Toten-Vardalske Sparebank]]. | |||
== Starten == | |||
Banken fikk raskt over 200 ”interessentere”. | Banken fikk raskt over 200 ”interessentere”. | ||
| Linje 7: | Linje 12: | ||
[[Kjæsarudøgarden]]. På disse gardene bodde det aktive bankfolk, medlemmer av ”directionen”. | [[Kjæsarudøgarden]]. På disse gardene bodde det aktive bankfolk, medlemmer av ”directionen”. | ||
Sparebanken i Nordlia ble styrt av en ”direction”, som ble valgt av medlemma. | Sparebanken i Nordlia ble styrt av en ”direction”, som ble valgt av medlemma. | ||
== Liten forvaltningskapital == | |||
Innretningen dekka tydeligvis et behov for penger, men den må hatt en temmelig liten | Innretningen dekka tydeligvis et behov for penger, men den må hatt en temmelig liten | ||
| Linje 17: | Linje 25: | ||
gardbrukeren [[Atlungstad (Østre Toten)|Jens Atlungstad]], sa seg to ganger villig til å vente med å få utbetalt lånet sitt. | gardbrukeren [[Atlungstad (Østre Toten)|Jens Atlungstad]], sa seg to ganger villig til å vente med å få utbetalt lånet sitt. | ||
Årsaken var at andre medlemmer hadde svært akutt behov for penger. | Årsaken var at andre medlemmer hadde svært akutt behov for penger. | ||
Sia Nordliens Sparebank trulig hadde en forholdsvis liten utlånskapital, kunne ikke | Sia Nordliens Sparebank trulig hadde en forholdsvis liten utlånskapital, kunne ikke | ||
| Linje 27: | Linje 32: | ||
grunnlagt i 1854, var en viktig kredittinstitusjon når det gjaldt tunge investeringer. | grunnlagt i 1854, var en viktig kredittinstitusjon når det gjaldt tunge investeringer. | ||
Treskelaget i Nordlia lånte 940 speciedaler til anskaffelse av dampmaskin i denne banken. | Treskelaget i Nordlia lånte 940 speciedaler til anskaffelse av dampmaskin i denne banken. | ||
Sideversjonen fra 16. mai 2008 kl. 12:01
Nordliens Sparebank, også kalt Nordliens spare- og laaneindretning, ble grunnlagt i mars 1851. Dette var den første banken på Toten, og samtidig den første foreninga i Nordlia. Drifta av nordlingenes sparebank opphørte tidlig på 1900-tallet. Da gikk banken inn i den langt større Toten-Vardalske Sparebank.
Starten
Banken fikk raskt over 200 ”interessentere”. De første åra var pågangen så stor at banken hadde ukentlige møter. Fra 1851 til 1863 ble disse holdt på garden Kallrustad, seinere blant anna på Skattum (Østre Toten), Stubberud og Kjæsarudøgarden. På disse gardene bodde det aktive bankfolk, medlemmer av ”directionen”. Sparebanken i Nordlia ble styrt av en ”direction”, som ble valgt av medlemma.
Liten forvaltningskapital
Innretningen dekka tydeligvis et behov for penger, men den må hatt en temmelig liten forvaltningskapital. Banken lånte mest ut småbeløp. I perioden fra 1851 til 1877, før kronesystemet tok over etter speciedaleren, var de vanlige utlånssummene 3 til 10 speciedaler (henholdsvis 12 og 40 kroner). Låna kunne brukes til ulike formål, uten at det er nevnt spesielt i forhandlingsprotokollen. Imidlertid var det flere av lånerne som sies å ”være i den største forlegenhed”. Dette var altså folk som var i store økonomiske vanskeligheter og som brukte banken som nødhjelp for å holde kreditorene unna. Et av medlemma i sparebanken, gardbrukeren Jens Atlungstad, sa seg to ganger villig til å vente med å få utbetalt lånet sitt. Årsaken var at andre medlemmer hadde svært akutt behov for penger.
Sia Nordliens Sparebank trulig hadde en forholdsvis liten utlånskapital, kunne ikke alle typer kredittbehov dekkes lokalt. Hadde nordlingene bruk for større lån, måtte de gå til andre banker. Hexhus brænderi tok for eksempel opp sine to byggelån på til sammen 3500 Spd. i Norges Banks Lillehammer-avdeling. Også Toten-Vardalske Sparebank, som ble grunnlagt i 1854, var en viktig kredittinstitusjon når det gjaldt tunge investeringer. Treskelaget i Nordlia lånte 940 speciedaler til anskaffelse av dampmaskin i denne banken.