Nordliens damptærskemaskine: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Nordliens damptærskemaskine]]''', også ''damptræskemaskine'', var et lag i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden [[Vestad (Østre Toten)|Vestad]] i Østre Toten som initiavtaker. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene [[Nordli skole|Nordli]] og [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård]].
'''[[Nordliens damptærskemaskine]]''', også ''damptræskemaskine'', var et lag i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden [[Vestad (Østre Toten)|Vestad]] i Østre Toten som initiavtaker. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene [[Nordli skole|Nordli]] og [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård]].


Selskapsformen til Nordliens damptræskemaskine, interessentskapet, hadde sannsynligvis sammenheng med [[Hexhus brænderi]]. Dette hadde bøndene i Nordlia etablert i 1863. Interessentskapet var en selskapsform som bøndene først brukte ved brenneriet. I sin hovedoppgave i historie skriver [[Eivind Bagle]] Bagle sier at «brenneria var god skole for forvaltning av langsiktige
Selskapsformen til Nordliens damptræskemaskine, interessentskapet, hadde sannsynligvis sammenheng med [[Hekshus brænderi]]. Dette hadde bøndene i Nordlia etablert i 1863. Interessentskapet var en selskapsform som bøndene først brukte ved brenneriet. I sin hovedoppgave i historie skriver [[Eivind Bagle]] at «brenneria var god skole for forvaltning av langsiktige
investeringer», og hevder at både meieria og damptreskelaga på denne måten bygde på brenneria. Mange av andelseierne i damptreskeverket var medeiere i Hexhus brænderi, og i tråd med dette holdt treskelaget sine første møter i brenneriets lokaler.  
investeringer», og hevder at både meieria og damptreskelaga på denne måten bygde på brenneria. Mange av andelseierne i damptreskeverket var medeiere i Hexhus brænderi, og i tråd med dette holdt treskelaget sine første møter i brenneriets lokaler.  
    
    

Sideversjonen fra 8. nov. 2018 kl. 14:08

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Nordliens damptærskemaskine, også damptræskemaskine, var et lag i Nordlia i Østre Toten som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden Vestad i Østre Toten som initiavtaker. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene Nordli og Bjørnsgård.

Selskapsformen til Nordliens damptræskemaskine, interessentskapet, hadde sannsynligvis sammenheng med Hekshus brænderi. Dette hadde bøndene i Nordlia etablert i 1863. Interessentskapet var en selskapsform som bøndene først brukte ved brenneriet. I sin hovedoppgave i historie skriver Eivind Bagle at «brenneria var god skole for forvaltning av langsiktige investeringer», og hevder at både meieria og damptreskelaga på denne måten bygde på brenneria. Mange av andelseierne i damptreskeverket var medeiere i Hexhus brænderi, og i tråd med dette holdt treskelaget sine første møter i brenneriets lokaler.

Treskinga var den første av arbeidsoperasjonene i jordbruket som ble mekanisert. Slåmaskinene, såmaskinene og potetopptakerne slo gjennom etter damptreskeverka, som i 1870-åra fikk sitt definitive gjennombrudd. Disse treskeverka ble hovedsakelig tatt i bruk i de sentrale korndyrkingsområda på Østlandet og Trøndelag. I 1870-åra steig arbeidslønnene på bygdene kraftig på grunn av utvandring og industrialisering, og den arbeidskraftbesparende damptreskinga viste i denne situasjonen sin styrke. Dette tiåret var også en periode medhøgkonjunktur, noe som også jordbruket drog nytte av ved at kornprisene var høge.

Kilder og litteratur

  • Bagle, Eivind: Innføring av damptreskeverk i det norske jordbruket 1853-1880. En teknologihistorie, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996.
  • Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2001.