Nordliens damptærskemaskine

Regning til Petter Moe på Groset for damptresking i 1891. Moe var en av de 26 andelseierne i Nordliens damptærskemaskine.

Nordliens damptærskemaskine, også damptræskemaskine, var et lag i Nordlia i Østre Toten som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden Vestad i Østre Toten som initiavtaker. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene Nordli og Bjørnsgård.

Selskapsformen til Nordliens damptræskemaskine, interessentskapet, hadde sannsynligvis sammenheng med Hekshus brænderi. Dette hadde bøndene i Nordlia etablert i 1863. Interessentskapet var en selskapsform som bøndene først brukte ved brenneriet. I sin hovedoppgave i historie skriver Eivind Bagle at «brenneria var god skole for forvaltning av langsiktige investeringer», og hevder at både meieria og damptreskelaga på denne måten bygde på brenneria. Mange av andelseierne i damptreskeverket var medeiere i Hexhus brænderi, og i tråd med dette holdt treskelaget sine første møter i brenneriets lokaler.

Treskinga var den første av arbeidsoperasjonene i jordbruket som ble mekanisert. Slåmaskinene, såmaskinene og potetopptakerne slo gjennom etter damptreskeverka, som i 1870-åra fikk sitt definitive gjennombrudd. Disse treskeverka ble hovedsakelig tatt i bruk i de sentrale korndyrkingsområda på Østlandet og Trøndelag. I 1870-åra steig arbeidslønnene på bygdene kraftig på grunn av utvandring og industrialisering, og den arbeidskraftbesparende damptreskinga viste i denne situasjonen sin styrke. Dette tiåret var også en periode medhøgkonjunktur, noe som også jordbruket drog nytte av ved at kornprisene var høge.

Kilder og litteratur

• Bagle, Eivind: Innføring av damptreskeverk i det norske jordbruket 1853-1880. En teknologihistorie, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996.
• Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2001.