Nordliens damptærskemaskine
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Nordliens damptærskemaskine, også damptræskemaskine, var et lag i Nordlia i Østre Toten som i fellesskap kjøpte og dreiv et dampdrevet, mobilt treskeverk. Treskemaskinen ble trukket med hester mellom gardene. Treskelaget ble etablert i 1872, med Peder Slagsvold på garden Vestad i Østre Toten som initiavtaker. Det var i alt 26 andelseiere, i hovedsak mellomstore og større bønder fra skolekretsene Nordli og Bjørnsgård.
Selskapsformen til Nordliens damptræskemaskine, interessentskapet, hadde sannsynligvis sammenheng med Hexhus brænderi. Dette hadde bøndene i Nordlia etablert i 1863. Interessentskapet var en selskapsform som bøndene først brukte ved brenneriet. I sin hovedoppgave i historie skriver Eivind Bagle Bagle sier at «brenneria var god skole for forvaltning av langsiktige investeringer», og hevder at både meieria og damptreskelaga på denne måten bygde på brenneria. Mange av andelseierne i damptreskeverket var medeiere i Hexhus brænderi, og i tråd med dette holdt treskelaget sine første møter i brenneriets lokaler.
Treskinga var den første av arbeidsoperasjonene i jordbruket som ble mekanisert. Slåmaskinene, såmaskinene og potetopptakerne slo gjennom etter damptreskeverka, som i 1870-åra fikk sitt definitive gjennombrudd. Disse treskeverka ble hovedsakelig tatt i bruk i de sentrale korndyrkingsområda på Østlandet og Trøndelag. I 1870-åra steig arbeidslønnene på bygdene kraftig på grunn av utvandring og industrialisering, og den arbeidskraftbesparende damptreskinga viste i denne situasjonen sin styrke. Dette tiåret var også en periode medhøgkonjunktur, noe som også jordbruket drog nytte av ved at kornprisene var høge.
Kilder og litteratur
- Bagle, Eivind: Innføring av damptreskeverk i det norske jordbruket 1853-1880. En
teknologihistorie, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo høsten 1996.