Nordmøre Historielag

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Kulisteinen fra Smøla er lagets logo.

Nordmøre Historielag på Nordmøre ble grunnlagt 26. mai 1920 og har helt siden starten gitt ut Årbok for Nordmøre. Det oppprinnelige navnet var «Nordmør Historielag», og dette ble trolig brukt fram til 1940. Protokollen brant under bombinga av Kristiansund i 1940.

Laget har til formål å «vekke og halde oppe sansen for bygde-, by- og ættehistorie. Det vil arbeide for å skape interesse for – og auke kjennskapen til Nordmørs åndskultur, folkemål og folkeminne. I samarbeid med museum og andre samlingar på Nordmøre skal det gjerast opptak til vern om kulturminne, og gi hjelp og rettleiing til samarbeid og vitskaplig gransking av folkelivet i by og bygd.»

Medlemstallet har variert en del gjennom åra. På 1920-tallet lå det rundt 200, men på 1930-tallet økte det til ca. 300. Laget hadde nærmere 600 medlemmer på 1980- og 1990-tallet, og etter en grundig gjennomgang av medlemsregisteret rundt 2010 har tallet ligget mellom 400 og 450. I 2019 er det 430 medlemmer.

Nordmøre Historielag arrangerte landsmøtet i Landslaget for lokalhistorie i 1993.

Ledere

• Anders Todal 1920–1922
• Olaf Yderstad 1923–1928
• Nils Megaard 1929–1932
• Olaf Yderstad 1933–1942
• Ivar Tollan 1943–1948
• Peder Todal 1949–1953
• Kristian M. Williamsen 1954–1962
• Egil Husby 1963–1977
• Einar Lystad 1978–1983
• Aslaug Husby Lund 1984, var også redaktør/medredaktør av årboka 1979-2005
• Einar Johnsen 1985–1988
• Kristen Fugelsnes 1989–1991
• Jan H. Leithe 1992–2005
• Jakob Arne Dahlen 2006–2008
• Rolf Kulbotten 2009–2012
• Jakob Arne Dahlen 2013
• Sverre Jansen 2014–

Andre

• Martinus F. Glærum, Kristiansund, var kasserer 1923-1965.
• Bokhandler Henrik Sverdrup, Kristiansund, var knytta til styret fra 1950 av. Var med i boknemnda i mange år og er ellers kjent som den drivende kraft i innsamling av dokumenter og bilder om okkupasjonen i Kristiansund.

Hovedaktiviter

Laget har i de fleste år bare avholdt årsmøter – unntaksvis andre møter enten aleine eller samme med en annen beslekta organisasjon. Fra 2006 har styret disponert et fond, Jan H. Leithes Minnefond, der statuttene går ut på at 50 % av overskottet skal brukes til å støtte lokalhistorisk arbeide på Nordmøre. Historielaget har derfor fått mulighet drive med mer utadvendt virksomhet, med ei rekke åpne møter. Minnefondet har også fått et stort antall søknader om støtte til særlig bokprosjekt, men også enkelte praktiske prosjekt. Fondet har delt ut midler fra og med 2012.

Årsmøtet i 1986 vedtok at det skulle opprettes en pris med navnet Kuliprisen. Denne prisen deler Nordmøre Historielag ut til enkeltpersoner, foreninger, lag o.l. som har utført et verdifullt lokalhistorisk arbeide på Nordmøre. Prisen er en miniatyrform av Kulisteinen med runeinnskrifter. Den første som fikk prisen, var dikter og bygdebokforfatter Hans Hyldbakk fra Surnadal.

En viktig oppgave for laget gjennom alle år har vært å samle inn stoff og gi ut årbok.

Laget samler lokalhistorisk litteratur i eget arkiv. Det samler også materiell til et eget krigsarkiv, som blei avslutta 1979.

Publikasjoner

• Årbok for Nordmøre (historielag). 1981–1994 utgitt sammen med Nordmøre Museum.
• Aslaug Lund m/fl: Hefte om bombing/brann av Kristiansund 1940.
• Kolbjørn Botten m/fl. «Valsøyfjordminner» - bilder og tekst. 1986
• Hans Olav Brevig og Ole Stokke: «Fredsjubel 1945» bilder m/tekst 1994
• Egil Husby: «En oplevelsens festlabyrint». Om Grand hotell. Kr.sund 1996
• Hans Olav Brevig. «Unionsoppløsninga 1905»/»Kongekroning 1906». 2005
• Nordmørskalendere:
  • 1987 Kommunikasjoner
  • 1988 Jakt og fiske
  • 1989 Undervisning og skole
  • 1990 Nordmøringer på nøytralitetsvakt og i krig
  • 1991 Husmenn og husmannsplasser
  • 1992 Kommunalt folkestyre på Nordmøre
  • 1994 Kommunevåpen på Nordmøre

I samarbeide med Nordmøre Museum har laget gitt ut fire bøker i kildeskriftserie:

• F. W. Thue: Om Christiansunds Kjøbstæd.
• Ludvig Daae: Bidrag til Christiansunds Historie indtil 1814.
• Ole A. Furu: Krambugutten som ble finansminister – sunndalingen Ole A. Furus livserindringer.
• Jakob Christian Tokle: Dagbok 1827-1838.

Kilder og litteratur

• Opplysninger fra historielaget (Landslaget for lokalhistories kartlegging av historielagenes historie 2019).

Eksterne lenker

• Nettsidene til historielaget