Nordmørslystring: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 5: | Linje 5: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Nordmörebaad af ny Konstruktion (1865 Pl. XII).jpg|«Nordmörebaad af ny Konstruktion», 1865. | |||
Fil:8855 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på [[Hals (Aure)|Hals]] på [[Tustna]]. {{byline|Olve Utne|2009}} | Fil:8855 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på [[Hals (Aure)|Hals]] på [[Tustna]]. {{byline|Olve Utne|2009}} | ||
Fil:8856 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på Hals på Tustna. {{byline|Olve Utne|2009}} | Fil:8856 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på Hals på Tustna. {{byline|Olve Utne|2009}} |
Sideversjonen fra 24. jan. 2017 kl. 02:16
Ein nordmørslystring, oftast kalla berre lystring eller lysterbåt, er ein spissgatta, rundstamna båt som vart utvikla til erstatning for geitbåtane på Nordmøre på andre halvdelen av 1800-talet. Lystringen skil seg ut frå den tradisjonelle geitbåten på fleire måtar. Den mest grunnleggande forskjellen er at han er bygd på smale, saga bord, i motsetning til dei breie, hogne borda på geitbåten. Dette inneber at han er raskare å byggje, og dermed billigare. I praksis er lystringen kortare og rundare enn geitbåten. Jon Bojer Godal hevdar at lystringen i det meste utanom dei runde stamnane er inspirert av åfjordsbåten. Trekka det er snakk om inkluderer vaterbord med flatkeipar, låge driglar innom keipane tilsvarande skvettborda på åfjordingen, måla rip, styrkult/grind på dei større båtane; og lysterriggen med bomlaust gaffelsegl og fokk er den same som blir bruka på mange nyare åfjords- og nordlandsbåtar.