Nordmørslystring: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Nordmörebaad af ny Konstruktion (1865 Pl. XII).jpg|«Nordmörebaad af ny Konstruktion» frå ''Beretning om den internationale Fiskerudstilling i Bergen Aaret 1865''.}} | ||
Ein '''[[nordmørslystring]]''', oftast kalla berre '''lystring''' eller '''lysterbåt''', er ein spissgatta, rundstamna båt som vart utvikla til erstatning for [[geitbåt]]ane på [[Nordmøre]] på andre halvdelen av [[1800-talet]]. Lystringen skil seg ut frå den tradisjonelle geitbåten på fleire måtar. Den mest grunnleggande forskjellen er at han er bygd på smale, saga bord, i motsetning til dei breie, hogne borda på geitbåten. Dette inneber at han er raskare å byggje, og dermed billigare. </onlyinclude> I praksis er lystringen kortare og rundare enn geitbåten. [[Jon Bojer Godal]] hevdar at lystringen i det meste utanom dei runde stamnane er inspirert av [[åfjordsbåt]]en. Trekka det er snakk om inkluderer [[vaterbord]] med [[flatkeip]]ar, låge driglar innom keipane tilsvarande skvettborda på åfjordingen, måla rip, styrkult/grind på dei større båtane; og [[lysterrigg]]en med bomlaust gaffelsegl og fokk er den same som blir bruka på mange nyare åfjords- og nordlandsbåtar. | Ein '''[[nordmørslystring]]''', oftast kalla berre '''lystring''' eller '''lysterbåt''', er ein spissgatta, rundstamna båt som vart utvikla til erstatning for [[geitbåt]]ane på [[Nordmøre]] på andre halvdelen av [[1800-talet]]. Lystringen skil seg ut frå den tradisjonelle geitbåten på fleire måtar. Den mest grunnleggande forskjellen er at han er bygd på smale, saga bord, i motsetning til dei breie, hogne borda på geitbåten. Dette inneber at han er raskare å byggje, og dermed billigare. </onlyinclude> I praksis er lystringen kortare og rundare enn geitbåten. [[Jon Bojer Godal]] hevdar at lystringen i det meste utanom dei runde stamnane er inspirert av [[åfjordsbåt]]en. Trekka det er snakk om inkluderer [[vaterbord]] med [[flatkeip]]ar, låge driglar innom keipane tilsvarande skvettborda på åfjordingen, måla rip, styrkult/grind på dei større båtane; og [[lysterrigg]]en med bomlaust gaffelsegl og fokk er den same som blir bruka på mange nyare åfjords- og nordlandsbåtar. | ||
{{thumb|C18128 nordmørslystring.jpg|Ein nybygd nordmørslystring.|Olve Utne|2015}} | |||
== Filgalleri == | == Filgalleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
8855 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på [[Hals (Aure)|Hals]] på [[Tustna]]. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
8856 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på Hals på Tustna. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
8857 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på Hals på Tustna. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
8858 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på Hals på Tustna. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
8859 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på Hals på Tustna. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
8860 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på Hals på Tustna. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
8861 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på Hals på Tustna. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
8862 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på Hals på Tustna. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
8863 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på Hals på Tustna. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
8864 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på Hals på Tustna. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
8865 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på Hals på Tustna. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
8867 lysterfaering.jpg|Lysterfæring på Hals på Tustna. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
C18194 nordmørslystring.jpg|Lysterfæring under [[Råseglseminaret 2015]] på [[Otnes (Halsa)|Otnes]] i [[Valsøyfjord]]en. {{byline|Olve Utne|2015}} | |||
C18219 åfjording, geitbåt og lystring.jpg||Åfjordsseksring, geitbåt-melfæring og lysterfæring under Råseglseminaret 2015 på Otnes i Valsøyfjorden. {{byline|Olve Utne|2015}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Sideversjonen fra 24. jan. 2017 kl. 09:37
.jpg)
Ein nordmørslystring, oftast kalla berre lystring eller lysterbåt, er ein spissgatta, rundstamna båt som vart utvikla til erstatning for geitbåtane på Nordmøre på andre halvdelen av 1800-talet. Lystringen skil seg ut frå den tradisjonelle geitbåten på fleire måtar. Den mest grunnleggande forskjellen er at han er bygd på smale, saga bord, i motsetning til dei breie, hogne borda på geitbåten. Dette inneber at han er raskare å byggje, og dermed billigare. I praksis er lystringen kortare og rundare enn geitbåten. Jon Bojer Godal hevdar at lystringen i det meste utanom dei runde stamnane er inspirert av åfjordsbåten. Trekka det er snakk om inkluderer vaterbord med flatkeipar, låge driglar innom keipane tilsvarande skvettborda på åfjordingen, måla rip, styrkult/grind på dei større båtane; og lysterriggen med bomlaust gaffelsegl og fokk er den same som blir bruka på mange nyare åfjords- og nordlandsbåtar.
Filgalleri
Lysterfæring på Hals på Tustna.Foto: Olve Utne (2009).
Lysterfæring på Hals på Tustna.Foto: Olve Utne (2009).
Lysterfæring på Hals på Tustna.Foto: Olve Utne (2009).
Lysterfæring på Hals på Tustna.Foto: Olve Utne (2009).
Lysterfæring på Hals på Tustna.Foto: Olve Utne (2009).
Lysterfæring på Hals på Tustna.Foto: Olve Utne (2009).
Lysterfæring på Hals på Tustna.Foto: Olve Utne (2009).
Lysterfæring på Hals på Tustna.Foto: Olve Utne (2009).
Lysterfæring på Hals på Tustna.Foto: Olve Utne (2009).
Lysterfæring på Hals på Tustna.Foto: Olve Utne (2009).
Lysterfæring på Hals på Tustna.Foto: Olve Utne (2009).
Åfjordsseksring, geitbåt-melfæring og lysterfæring under Råseglseminaret 2015 på Otnes i Valsøyfjorden.Foto: Olve Utne (2015).
