Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Tillegg
(Lenke, litteratur, tillegg) |
(Tillegg) |
||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
I skattemanntallet 1717 er gården oppført som [[halvgård]]. | I skattemanntallet 1717 er gården oppført som [[halvgård]]. | ||
Under [[Store nordiske krig|Den store nordiske krig]] 1700-1721 kjørte oppsitteren Iver Kjus matvarer og ammunisjon med fire hester mellom [[Akershus festning|Akershus]] og [[Kongsvinger festning]]. | |||
Oberstløytnant [[Ulrik Frederik Brüggemann]] som bodde på en av gårdene, holdt mange flotte selskaper. I sønnen Hannibals dåp 1715, sørget han for standsmessige faddere: Etatsjef Stochfeldts frue, prost Rosings kjæreste, etatsråd Stockfeldt, oberst Kruse og kaptein Hein. | Oberstløytnant [[Ulrik Frederik Brüggemann]] som bodde på en av gårdene, holdt mange flotte selskaper. I sønnen Hannibals dåp 1715, sørget han for standsmessige faddere: Etatsjef Stochfeldts frue, prost Rosings kjæreste, etatsråd Stockfeldt, oberst Kruse og kaptein Hein. | ||
| Linje 42: | Linje 44: | ||
Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234. | Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234. | ||
Ifølge den offentlige takseringen i 1802 var Nordre Kjus selveiergods. Der opplyses det at gården har ingen skog. | |||
I et skjøte 1805 er det oippført smieredskaper til en verdi av seks riksdaler. Det tyder på at gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo|smie]]. | I et skjøte 1805 er det oippført smieredskaper til en verdi av seks riksdaler. Det tyder på at gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo|smie]]. | ||
Gården | Gården ble delt i tre bruk i 1828. | ||
I en brann 1938 brant den gamle hovedbygningen på bnr. 1 ned til grunnen. Dette året var arealet til bnr. 1. 100 mål innmark og 50 mål skog og beite. | |||
Arealet til bnr. 3 var i 1932 100 mål innmark og 20 mål beite, 40 mål skog og 1 mål hage. Besetningen var 2 hester, 10 kyr, 5 ungfe, 9 griser og 20 høner. | |||
Det tredje bruket var den tidligere husmannsplassen Kjusløkka, og den fikk bnr. 2. I 1932 var arealet 40 mål innmark, 20 mål beite og 2 mål hage. | |||
==Husmannsplasser== | ==Husmannsplasser== | ||