Nordre Kjus (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordre Kjus
Først nevnt: 1377
Sted: Leirsund
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 16
Type: Matrikkelgard
Nordre Kjus gård
Foto: Ukjent/MiA

Nordre Kjus (Skedsmo) (gårdsnummer 16) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør bårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, Søndre Kjus og Lille Kjus. Lensregnskapene i 1577 omtaler fullgården Kjus og ødegården Kjus.

I 1717 ble Kjus utlagt som dragongård, og oberstløytnant Ulrik Frederik Brüggemann (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene.

Navnet

Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og er trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i Gjoleid som til omkring 1400 var navnet på Skedsmobygda. I Biskop Eysteins jordebok ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.

Fra gårdshistorien

Nordre Kjus er oppført som ødegård i 1594, dvs. at gården har vært ryddet før Svartedøden, men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen.

Utsæden ifølge matrikkelen 1666 var 1/2 tønne blandkorn, 5 tønner havre og 1 setting hummelkorn. Besetningan var 5 hester, 5 kyr, 2 ungfe og 5 sauer. På gården ble det dyrket lin.

I skattemanntallet 1717 er gården oppført som halvgård.

Under Den store nordiske krig 1700-1721 kjørte oppsitteren Iver Kjus matvarer og ammunisjon med fire hester mellom Akershus og Kongsvinger festning.

Oberstløytnant Ulrik Frederik Brüggemann som bodde på en av gårdene, holdt mange flotte selskaper. I sønnen Hannibals dåp 1715, sørget han for standsmessige faddere: Etatsjef Stochfeldts frue, prost Rosings kjæreste, etatsråd Stockfeldt, oberst Kruse og kaptein Hein.

Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.

Ifølge den offentlige takseringen i 1802 var Nordre Kjus selveiergods. Der opplyses det at gården har ingen skog.

I et skjøte 1805 er det oippført smieredskaper til en verdi av seks riksdaler. Det tyder på at gården hadde egen smie.

Gården ble delt i tre bruk i 1828.

I en brann 1938 brant den gamle hovedbygningen på bnr. 1 ned til grunnen. Dette året var arealet til bnr. 1. 100 mål innmark og 50 mål skog og beite.

Arealet til bnr. 3 var i 1932 100 mål innmark og 20 mål beite, 40 mål skog og 1 mål hage. Besetningen var 2 hester, 10 kyr, 5 ungfe, 9 griser og 20 høner.

Det tredje bruket var den tidligere husmannsplassen Kjusløkka, og den fikk bnr. 2. I 1932 var arealet 40 mål innmark, 20 mål beite og 2 mål hage.

Husmannsplasser

I manntallet fra 1666 er to husmenn nevnt.

  • Kjusenga er oppført med husmannsvilkår i folketellinga 1865.
  • Kjushagen er oppført med jord i folketellinga 1865, husmannsenke med jord i 1875 og husmann og snekker i 1891.
  • Kjusløkka er nevnt i et skjøte og i en livørekontrakt i 1810. Plassen ble også kalt Løkka. Plassen ble solgt i 1824, og er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 2. Brukets areal var i 1932 40 målinnmark, 20 mål beite og to mål hage.

Kilder og litteratur