276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
|||
| (21 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = [[Vestfossen sogn|Vestfossen]] | | sokn = [[Vestfossen sogn|Vestfossen]] | ||
| kommune = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] | | kommune = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Buskerud]] | ||
| gnr = 42 | | gnr = 42 | ||
| bnr = 5 | | bnr = 5 | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
==Beliggenhet og topografi== | ==Beliggenhet og topografi== | ||
Bruket ligger en snau kilometer nord for [[Fiskumvannet]] og knapt 2 kilometer i luftlinje fra tettstedet [[Vestfossen]]. Veiadressen er [[Flesakerveien (Øvre Eiker)|Flesakerveien]] 76. Bruket er den nordligste av [[ | Bruket ligger en snau kilometer nord for [[Fiskumvannet]] og knapt 2 kilometer i luftlinje fra tettstedet [[Vestfossen]]. Veiadressen er [[Flesakerveien (Øvre Eiker)|Flesakerveien]] 76. Bruket er den nordligste av [[Måsnes (Øvre Eiker)|Måsnes-gårdene]] og grenser i sør mot [[Nordre Måsnes (Øvre Eiker, 42/1)|hovedbølet på Nordre Måsnes]], i øst mot [[Søndre Måsnes (Øvre Eiker, 41/1)|Søndre Måsnes]] i nord mot nabogården [[Store Eik (Øvre Eiker)|Store Eik]], og i vest danner elva [[Dørja (Eiker)|Dørja]] grense mot [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]] på [[Fiskum]]. Gårdstunet ligger 41 m.o.h. på den østre delen av eiendommen, mens jordene ligger i en skråning vestover mot [[Dørja (Eiker)|Dørja]]. | ||
<br> | |||
{{koord|59|43|22.88568|N|9|50|25.00074|E|}} - (UTM 32V 6620864 547259). | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Måsnes nordre bnr5 - kart - 2 km.jpg|Kart som viser gårdens beliggenhet. | Måsnes nordre bnr5 - kart - 2 km.jpg|Kart som viser gårdens beliggenhet. | ||
| Linje 44: | Linje 46: | ||
===1793-1835: Hans Aasjulsen Spæren=== | ===1793-1835: Hans Aasjulsen Spæren=== | ||
Ved [[jordavgiften 1802]] var [[Hans Aasjulsen Spæren (ca.1765-1834)|Hans Aasjulsen]] oppført som eier av den minste parten på Nordre Måsnes, og han hadde fått skjøte på eiendommen sommeren 1793.<ref>Panteregister III-5, s.65: Skjøde til Hans Aasjulsen 2 Juli 1793. I jordavgiften 1802 står det at skjøtet er av 23/12-1794, men dette er antakelig datoen for tinglysingen.</ref> På bruket avlet han 13¾ tønner korn, og han hadde en hest og to kuer. I [[folketellingen 1801]] var | Ved [[jordavgiften 1802]] var [[Hans Aasjulsen Spæren (ca.1765-1834)|Hans Aasjulsen]] oppført som eier av den minste parten på Nordre Måsnes, og han hadde fått skjøte på eiendommen sommeren 1793.<ref>Panteregister III-5, s.65: Skjøde til Hans Aasjulsen 2 Juli 1793. I jordavgiften 1802 står det at skjøtet er av 23/12-1794, men dette er antakelig datoen for tinglysingen.</ref> På bruket avlet han 13¾ tønner korn, og han hadde en hest og to kuer. Han eide imidlertid også en eiendomen i [[Vestfossen]] - [[Vestfossen, Hus no. 2 (Øvre Eiker 49/2)|«Hus no.2»]] - som han hadde kjøpt bare noen måneder før han ble eier av gårdparten på Måsnes. I [[folketellingen 1801]] var Hans Aasjulsen bosatt i [[Vestfossen]], med kone, to små barn og to tjenestefolk: <ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058275005365 Folketellingen 1801. Eger præstegjeld - krets 1,liste 217: Westfossen]</ref> | ||
*Hans Aasjulsen, Huusfader, 37 år, Gift 1 gang, Jordbruger | *Hans Aasjulsen, Huusfader, 37 år, Gift 1 gang, Jordbruger | ||
*Kirsti Nielsdtr., Hustrue, 29 år, Gift 1 gang | *Kirsti Nielsdtr., Hustrue, 29 år, Gift 1 gang | ||
| Linje 52: | Linje 54: | ||
*Niels Olsen, Tyende, 20 år, Ugift | *Niels Olsen, Tyende, 20 år, Ugift | ||
På Nordre Måsnes bodde bare eieren av den største gårdparten, | På Nordre Måsnes bodde bare eieren av den største gårdparten, [[Henrich Povelsen Mosnes (1747-1838)|Henrich Povelsen]], og hans familie. Det er derfor sannsynlig at gården på dette tidspunktet enda ikke var delt fysisk, men at oppsitteren brukte hele gården samlet, mens Hans Aasjulsen bare hadde inntekter som tilsvarte hans eierandel. Det kan imidlertid også hende at Hans Aasjulsen brukte sin egen gårdpart, selv om han bodde i [[Vestfossen]].<ref>På denne tida hadde flere av innbyggerne i Vestfossen løkker som var såpass store at de ble oppført som «Jordbruger». På den annen side kan det godt hende at det var gårdparten på Måsnes som gjorde at Hans Aasjulsen var oppført som «Jordbruger» i folketellingen</ref> | ||
Hans Aasjulsen var født på gården [[Spæren (Øvre Eiker)|Spæren]] på nordsiden, og i kildene er han som regel oppført med dette som etternavn, til tross for at han ikke selv eide gården. Han var sersjant i hæren, og i [[1794]], året etter at han ble eier av Nordre Måsnes, giftet han seg med Kirsti Nielsdatter fra [[Vestfossen]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 27/2-1794: Serg./Underoff. Hans Aasuldsen Soæren og Kirsti Nilsd. Westfossen.</ref> De fikk flere barn: | Hans Aasjulsen var født på gården [[Spæren (Øvre Eiker)|Spæren]] på nordsiden, og i kildene er han som regel oppført med dette som etternavn, til tross for at han ikke selv eide gården. Han var sersjant i hæren, og i [[1794]], året etter at han ble eier av Nordre Måsnes, giftet han seg med Kirsti Nielsdatter fra [[Vestfossen]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 27/2-1794: Serg./Underoff. Hans Aasuldsen Soæren og Kirsti Nilsd. Westfossen.</ref> De fikk flere barn: | ||
| Linje 63: | Linje 65: | ||
*Hans Hansen, født 1816<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 25/8-1816: Hans, født 14/8-1815, barn av Gmd. Hans Aasulsen Spæren i Westfossen og Kirsti Nilsd.</ref> | *Hans Hansen, født 1816<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 25/8-1816: Hans, født 14/8-1815, barn av Gmd. Hans Aasulsen Spæren i Westfossen og Kirsti Nilsd.</ref> | ||
Det er lite trolig at familien noen gang bosatte seg på Måsnes. Da Kirsti døde vinteren [[1820]], ble fortsatt [[Vestfossen]] oppgitt som bosted.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 3/3-1820: Kone Kirsti Nilsd. Spæren Westfossen, død 22/2-1820, 49 aar gl.</ref> Også Hans Aasjulsens yngste barn, Elen Kirstine, ble født i [[Vestfossen]].<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 1/2-1824: Elen Kirstine, født 24/10-1823. barn av Hans Aasulsen Spern Westfossen og Ingeborg Johnsd.</ref> Moren var Ingeborg Johnsdatter, som var datter av Hans Aasjulsens eldre bror, John Aasjulsen Spæren. De giftet seg to dager før barnet ble døpt.Kirkebok for Eiker. Vielse 30/1-1824: Enkemand Hans Aasulsen Spæren i Vestfossen, 59 aar, og Ingeborg Johnsd. Spæren i Vestfossen</ref> | Det er lite trolig at familien noen gang bosatte seg på Måsnes. Da Kirsti døde vinteren [[1820]], ble fortsatt [[Vestfossen]] oppgitt som bosted.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 3/3-1820: Kone Kirsti Nilsd. Spæren Westfossen, død 22/2-1820, 49 aar gl.</ref> Også Hans Aasjulsens yngste barn, Elen Kirstine, ble født i [[Vestfossen]].<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 1/2-1824: Elen Kirstine, født 24/10-1823. barn av Hans Aasulsen Spern Westfossen og Ingeborg Johnsd.</ref> Moren var Ingeborg Johnsdatter, som var datter av Hans Aasjulsens eldre bror, John Aasjulsen Spæren. De giftet seg to dager før barnet ble døpt.<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 30/1-1824: Enkemand Hans Aasulsen Spæren i Vestfossen, 59 aar, og Ingeborg Johnsd. Spæren i Vestfossen</ref> | ||
Av skiftet etter Hans Aasjulsen går det fram at han også eide parter under gårdene Sem og Fåsen, og at boet var eier av [[Vestfossen, Hus no. 14 (Øvre Eiker, 49/15)|Hus no.15 i Vestfossen (LN 833)]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061218050774 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0009: Pantebok nr. I 9, 1830-1835, s. 772]</ref> Da Hans Aasjulsen døde i 1834, kort før han fylte 70 år, var to av sønnene og to av døtrene fortsatt i live. Den eldste av sønnene, Nils Hansen, fikk Nordre Måsnes som arv, men det hvilte betydelig gjeld på eiendommen, samt et livøre til Ingeborg Johnsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061218050774 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0009: Pantebok nr. I 9, 1830-1835, s. 772]</ref> | Av skiftet etter Hans Aasjulsen går det fram at han også eide parter under gårdene Sem og Fåsen, og at boet var eier av [[Vestfossen, Hus no. 14 (Øvre Eiker, 49/15)|Hus no.15 i Vestfossen (LN 833)]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061218050774 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0009: Pantebok nr. I 9, 1830-1835, s. 772]</ref> Da Hans Aasjulsen døde i 1834, kort før han fylte 70 år, var to av sønnene og to av døtrene fortsatt i live. Den eldste av sønnene, Nils Hansen, fikk Nordre Måsnes som arv, men det hvilte betydelig gjeld på eiendommen, samt et livøre til Ingeborg Johnsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061218050774 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0009: Pantebok nr. I 9, 1830-1835, s. 772]</ref> | ||
| Linje 73: | Linje 75: | ||
===1837-1842: Nils Henriksen Rud=== | ===1837-1842: Nils Henriksen Rud=== | ||
Nils | [[Nils Henrichsen Rud (1787-1870)|Nils Henrichsen Rud]] var født på [[Måsnes nordre (Øvre Eiker, 42/1)|Nordre Måsnes]], og siden [[1830]] hadde han vært eier av den gårdparten som hadde [[Måsnes nordre (Øvre Eiker, 42/2)|matrikkelløpenummer 365b]]. Han hadde imidlertid ikke bodd der i voksen alder. Da han i [[1812]] giftet seg med enken Maria Johannesdatter Busland,<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 30/3-1812 og vielse 5/4-1812: Soldat Nils Henriksen Mosnæs og Enke Maria Johannesd. Busland</ref> bosatte han seg på [[Busland (Øvre Eiker)|Busland]] på [[Eiker]] og drev denne gården i noen år, men i [[1823]] kjøpte han gården [[Rud (Sandsvær)|Rud]] i [[Efteløt sogn]] i [[Sandsvær]] og flyttet dit. | ||
<ref>[https://www.nb.no/items/46555a2a683a42909fd6ae2c8599f446?page=207&searchText=&subSite= Grener av Eiker-slekten Wiborg, s.204]</ref> Da | <ref>[https://www.nb.no/items/46555a2a683a42909fd6ae2c8599f446?page=207&searchText=&subSite= Grener av Eiker-slekten Wiborg, s.204]</ref> Han fortsatte å bo der også etter at han var blitt eier av den ene tredjeparten av foreldrenes gård. | ||
Da Nils Henrichsen fikk tinglyst skjøte den nordre delen av Måsnes (LN 366) i oktober 1837, løste samtidig ut den pantegjelden som hvilte på gården.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061218051188 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0010a: Pantebok nr. I 10a, 1835-1838, s. 309]</ref> Tanken må ha vært å forene denne eiendommen med den gårdparten av Nordre Måsnes som han eide fra før, men av ukjente grunner dette det aldri noe av dette. Nils Henrichsen solgte nemlig løpenummer 366 igjen etter bare fem år.<ref>Den mest sannsynlige forklaringen er vel at Hans Hansen Spæren hadde odel til denne eiendommen, og at Nils Henrichsen derfor valgte å selge til ham for å unngå en odelsløsningssak.</ref> | |||
<br> | <br> | ||
=== | ===1842-1882: Hans Hansen og Anne Sørine Aasjulsdatter=== | ||
Hans Hansen Spæren, som var Hans Aasjulsen og Kirsti Nielsdatters yngste sønn, kjøpte denne parten av Nordre Måsnes i oktober 1842.<ref>Panteregister III-5, s.65: Skjøde fra Nils Henriksen Rud til Hans Hansen Spæren paa denne Eiendom for 1158 Spd dat 25 thgl 26 octbr 1842</ref> Tre år tidligere hadde han giftet seg med Anne Sørine Aasjulsdatter,<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 19/9-1839: Soldat Hans Hansen Spæren i Vestfossen, 23, Anne Sørine Aasjulsd. Lunde, 24</ref>, som var datter av Hans Hansens søskenbarn, Aasjul Johnsen Lunde - og altså samtidig niese av Hans Hansens stemor, Ingeborg Johnsdatter. De hadde tre barn før de flyttet til Måsnes, og de fikk fem barn til mens de bodde der: | Hans Hansen Spæren, som var Hans Aasjulsen og Kirsti Nielsdatters yngste sønn, kjøpte denne parten av Nordre Måsnes i oktober 1842.<ref>Panteregister III-5, s.65: Skjøde fra Nils Henriksen Rud til Hans Hansen Spæren paa denne Eiendom for 1158 Spd dat 25 thgl 26 octbr 1842</ref> Tre år tidligere hadde han giftet seg med Anne Sørine Aasjulsdatter,<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 19/9-1839: Soldat Hans Hansen Spæren i Vestfossen, 23, Anne Sørine Aasjulsd. Lunde, 24</ref>, som var datter av Hans Hansens søskenbarn, Aasjul Johnsen Lunde - og altså samtidig niese av Hans Hansens stemor, Ingeborg Johnsdatter. De hadde tre barn før de flyttet til Måsnes, og de fikk fem barn til mens de bodde der: | ||
*Hans Andreas Hansen, født 1839 i Vestfossen.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 26/12-1839: Hans Andreas, født 25/11-1839, barn av Gmd. Hans Hansen Spæren, Vestfossen, Fosen no. 4 og Anne Sørine Aasjulsd.</ref> | *Hans Andreas Hansen, født 1839 i Vestfossen.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 26/12-1839: Hans Andreas, født 25/11-1839, barn av Gmd. Hans Hansen Spæren, Vestfossen, Fosen no. 4 og Anne Sørine Aasjulsd.</ref> | ||
| Linje 86: | Linje 90: | ||
*Karen Johanne Hansdatter, født 1850 på Måsnes.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp i Fiskum 14/4-1850: Karen Johanne, født 30/3-1850, barn av Gbr. Hans Hansen Mosnæs og Anne Sørine Aasjulsd.</ref> | *Karen Johanne Hansdatter, født 1850 på Måsnes.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp i Fiskum 14/4-1850: Karen Johanne, født 30/3-1850, barn av Gbr. Hans Hansen Mosnæs og Anne Sørine Aasjulsd.</ref> | ||
*Johannes Hansen, født 1852 på Måsnes, men død før han ble døpt.<ref>Kirkebok for Eiker: Død Johannes, født 19/11-1852, barn av Gbr. Hans Hansen Mosnæs og Anne Syrine Aasjulsd.</ref> | *Johannes Hansen, født 1852 på Måsnes, men død før han ble døpt.<ref>Kirkebok for Eiker: Død Johannes, født 19/11-1852, barn av Gbr. Hans Hansen Mosnæs og Anne Syrine Aasjulsd.</ref> | ||
* | *[[Christoffer Hansen Lundebakken (1853-1933)|Christoffer Hansen]], født 1853 på Måsnes.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 12/2-1854: Christopher, født 14/12-1853, barn av Gbr. Hans Hansen Mosnæs og Anne Sørine Aasjulsd.</ref> Han ble gårdbruker på [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)|Lundebakken]]. | ||
Hans Hansen og Anne Sørine Aasjulsdatter er de første brukerne av LN 366 som en med nokså stor sikkerhet kan si at har bodde på bruket. Våningshuset på gården er imidlertid datert til [[1700-tallet]]. Dette kan tyde på at det først var med salget i 1842 at gården ble delt fysisk i ulike teiger. Tidligere har den trolig blitt drevet sammen med de to andre partene av Nordre Måsnes - [[Nordre Måsnes (Øvre Eiker, 42/1)|løpenummer 365a)]] og [[Nordre Måsnes (Øvre Eiker, 42/2)|løpenummer 365b]] - og gårdstunet har ligget på den løpenummer 366 (seinere bnr.5). Da Hans Hansen ble eier av denne parten, har han antakelig overtatt det gamle tunet med husene der, mens det ble bygd opp et nytt tun på [[Nordre Måsnes (Øvre Eiker, 42/1)|løpenummer 365 (seinere bnr.1 og 2)]]. Dette stemmer godt med at våningshuset og stabburet på dette gårdstunet er dater til perioden mellom 1825 og 1850.<ref>[https://ovre-eiker.kommune.no/kultur/kulturarv/PublishingImages/Sider/Kulturminnevern-planer/Vedlegg%202b%20-%20Vedlegg%20til%20fagrapport%20for%20nyere%20tids%20kulturminner%20-%20oversikt%20over%20registrerte%20objekter.pdf Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Øvre Eiker kommune. Vedlegg til fagrapport for nyere tids kulturminner - oversikt over registrerte objekter.pdf]</ref> | Hans Hansen og Anne Sørine Aasjulsdatter er de første brukerne av LN 366 som en med nokså stor sikkerhet kan si at har bodde på bruket. Våningshuset på gården er imidlertid datert til [[1700-tallet]]. Dette kan tyde på at det først var med salget i 1842 at gården ble delt fysisk i ulike teiger. Tidligere har den trolig blitt drevet sammen med de to andre partene av Nordre Måsnes - [[Nordre Måsnes (Øvre Eiker, 42/1)|løpenummer 365a)]] og [[Nordre Måsnes (Øvre Eiker, 42/2)|løpenummer 365b]] - og gårdstunet har ligget på den løpenummer 366 (seinere bnr.5). Da Hans Hansen ble eier av denne parten, har han antakelig overtatt det gamle tunet med husene der, mens det ble bygd opp et nytt tun på [[Nordre Måsnes (Øvre Eiker, 42/1)|løpenummer 365 (seinere bnr.1 og 2)]]. Dette stemmer godt med at våningshuset og stabburet på dette gårdstunet er dater til perioden mellom 1825 og 1850.<ref>[https://ovre-eiker.kommune.no/kultur/kulturarv/PublishingImages/Sider/Kulturminnevern-planer/Vedlegg%202b%20-%20Vedlegg%20til%20fagrapport%20for%20nyere%20tids%20kulturminner%20-%20oversikt%20over%20registrerte%20objekter.pdf Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Øvre Eiker kommune. Vedlegg til fagrapport for nyere tids kulturminner - oversikt over registrerte objekter.pdf]</ref> | ||
| Linje 126: | Linje 130: | ||
===1906-1945: Karl A. Mosnes - Bernhard A. Lunde=== | ===1906-1945: Karl A. Mosnes - Bernhard A. Lunde=== | ||
Karl Andersen var sønn av Anders Hansen Kolberg og Ingeborg Marie Torkildsdatter Paule, og han vokste opp på gården [[Kolberg nordre (Øvre Eiker, 57/1)|Mellom-Kolberg]], knapt 2 kilometer nord for Måsnes.<ref> | Karl Andersen var sønn av Anders Hansen Kolberg og Ingeborg Marie Torkildsdatter Paule, og han vokste opp på gården [[Kolberg nordre (Øvre Eiker, 57/1)|Mellom-Kolberg]], knapt 2 kilometer nord for Måsnes.<ref> | ||
[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123002272 krets 5, liste 90: Kolberg mellem]</ref> Som ung var han en periode handelsbetjent på [[Tangen (Drammen)|Tangen]] i [[Drammen]], men han vendte tilbake til hjemtraktene, og i [[1899]] kjøpte han hele [[Nordre Måsnes (Øvre Eiker, 42/1)|løpenummer 365 under Nordre Måsnes]] på en auksjon. Ved [[folketellingen 1900]] bodde han der og drev gården sammen med den eldre broren Hans Andersen Kolberg og ei tjenestejente.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119000340 Folketellingen 1900. Øvre Ekers herred - krets 5, liste 40: Mosnes]</ref> Han var dermed nærmeste nabo av Martin og Nikoline Frognes, og i [[1906]] kjøpte han altså eiendommen deres. Selv ble han boende | [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123002272 krets 5, liste 90: Kolberg mellem]</ref> Som ung var han en periode handelsbetjent på [[Tangen (Drammen)|Tangen]] i [[Drammen]], men han vendte tilbake til hjemtraktene, og i [[1899]] kjøpte han hele [[Nordre Måsnes (Øvre Eiker, 42/1)|løpenummer 365 under Nordre Måsnes]] på en auksjon. Ved [[folketellingen 1900]] bodde han der og drev gården sammen med den eldre broren Hans Andersen Kolberg og ei tjenestejente.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119000340 Folketellingen 1900. Øvre Ekers herred - krets 5, liste 40: Mosnes]</ref> Han var dermed nærmeste nabo av Martin og Nikoline Frognes, og i [[1906]] kjøpte han altså eiendommen deres. Selv ble han boende på hovedbølet, bnr. 1 og 2, og drev det sammen med broren Hans, mens han forpaktet bort bnr.5 til en tredje bror, [[Bernhard Andersen Lunde (1871-1963)|Bernhard Andersen]], som nylig var blitt enkemann.<ref>Han ble gift i 1902 med Johanne Helgesdatter Stupa fra Nes i Hallingdal. Jfr. Norske gardsbruk 1948, s.1815</ref> Tidligere hadde han vært eier av gården [[Lunde nordre (Øvre Eiker, 45/2)|Nordre Lunde]], og han tok derfor navnet Bernhard A. Lunde. | ||
Ved [[folketellingen 1910]] hadde [[Bernhard Andersen Lunde (1871-1963)|Bernhard Lunde]] bosatt seg på bruket sammen med to små døtre - Anna Mathilde (født 1903) og Helma Alvilde (født 1905) - samt husholdersken Guri Arnesen Dalen fra [[Gol]] i [[Hallingdal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473004447 Folketellingen 1910. Øvre Ekers kommune - krets 10, liste 55: Mosnes nordre]</ref> Seinere samme år giftet han seg med Guri Dalen, og de fikk barna Johanne, Anders og Liv.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1815</ref> | Ved [[folketellingen 1910]] hadde [[Bernhard Andersen Lunde (1871-1963)|Bernhard Lunde]] bosatt seg på bruket sammen med to små døtre - Anna Mathilde (født 1903) og Helma Alvilde (født 1905) - samt husholdersken Guri Arnesen Dalen fra [[Gol]] i [[Hallingdal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473004447 Folketellingen 1910. Øvre Ekers kommune - krets 10, liste 55: Mosnes nordre]</ref> Seinere samme år giftet han seg med Guri Dalen, og de fikk barna Johanne, Anders og Liv.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1815</ref> | ||
På [[1920-tallet]] ble Måsnes og nabogårdene berørt av at det ble bygd to større kraftlinjer i området - først den såkalte «[[Rjukanledningen]]» som ble bygd mellom [[Rjukan]] og [[Kristiania]] i 1921,<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 253-254: | På [[1920-tallet]] ble Måsnes og nabogårdene berørt av at det ble bygd to større kraftlinjer i området - først den såkalte «[[Rjukanledningen]]» som ble bygd mellom [[Rjukan]] og [[Kristiania]] i 1921,<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 253-254: Ekspropriationstakst for kraftoverføringen Rjukan-Kristiania avh 2-4 Mai tgl 7/9-1921. Pb.Fol.9-833. Overekspropriationstakst for kraftoverføringen Rjukan-Kristiania avh 23-25 aug 1921, tgl 3/12-1928</ref> og i [[1926]] ble den store kraftoverføringen fra [[Noreverkene|Noreanlegget]] i [[Numedal]] ført ned til [[Flesaker transformatorstasjon]], som lå på nabogården [[Flesaker (Øvre Eiker)|Flesaker]].<ref>Ekspropriationstakst og overtakst ang kraftledning Nore-Flesaker avh 9 oktober-16 novbr1926, tgl 24/1-1927. Pb.Fol.14-291</ref> | ||
[[Bernhard Andersen Lunde (1871-1963)|Bernhard Lunde]] fortsatte å forpakte gården av broren, og han ble vel i praksis oppfattet som eier.<ref>Han er bl.a. oppført som «tidligere eier» i boka «Norske gårdsbruk» fra 1948</ref> Da Bernhards eneste sønn, Anders B. Lunde, overtok i [[1945]], ble imidlertid skjøtet utstedt av onkelen, Karl A. Mosnes. | [[Bernhard Andersen Lunde (1871-1963)|Bernhard Lunde]] fortsatte å forpakte gården av broren, og han ble vel i praksis oppfattet som eier.<ref>Han er bl.a. oppført som «tidligere eier» i boka «Norske gårdsbruk» fra 1948</ref> Da Bernhards eneste sønn, Anders B. Lunde, overtok i [[1945]], ble imidlertid skjøtet utstedt av onkelen, Karl A. Mosnes. | ||
| Linje 148: | Linje 152: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*[https://media.digitalarkivet.no/view/10520/45 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 32] | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105310078 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 65] | *[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105310078 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 65] | ||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108361012 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003a: Panteregister nr. V 3a, s. 253-254] | *[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108361012 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003a: Panteregister nr. V 3a, s. 253-254] | ||
*[https://media.digitalarkivet.no/view/39282/85 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, pag.164] | |||
*[https://www.nb.no/items/be737b8eaa775c43f09e6125d4f5734b?page=0 Norske gardsbruk 1948: Buskerud fylke. 2] | *[https://www.nb.no/items/be737b8eaa775c43f09e6125d4f5734b?page=0 Norske gardsbruk 1948: Buskerud fylke. 2] | ||
*[https://www.nb.no/items/1d2088d47dec157d2ffd33b09e851a29?page=0 Norske gardsbruk 1990: Buskerud fylke. 2 : Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Øvre Eiker] | *[https://www.nb.no/items/1d2088d47dec157d2ffd33b09e851a29?page=0 Norske gardsbruk 1990: Buskerud fylke. 2 : Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Øvre Eiker] | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
{{artikkelkoord|59.7210936|N|9.84182|Ø}} | {{artikkelkoord|59.7210936|N|9.84182|Ø}} | ||
{{Eiker Leksikon}} | {{Eiker Leksikon}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||