Nordre Måsnes (Øvre Eiker, 42/5)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Måsnes nordre
Sted: Vestfossen
Sokn: Vestfossen
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 42
Bnr: 5
Areal: 61 396 m2
Type: Gårdsbruk
Adresse: Flesakerveien 76
Postnummer: 3320 Vestfossen

Nordre Måsnes (gnr.42, bnr.5) er et gårdsbruk på Øvre Eiker. Det utgjør omtrent en fjerdedel av hele matrikkelgården Nordre Måsnes. Dette har vært et eget bruk siden midten av 1700-tallet, da det ble utskilt fra hovedbølet, som i dag har bnr. 1 og 2.

Bruket er på 61,4 dekar - derav 53,3 dekar dyrket jord.[1] Våningshuset er gammelt, men ble modernisert i 1983. Ny låve med fjøs ble bygd i 1980, som erstatning for det eldre fjøset fra 1924.[2]

Beliggenhet og topografi

Bruket ligger en snau kilometer nord for Fiskumvannet og knapt 2 kilometer i luftlinje fra tettstedet Vestfossen. Veiadressen er Flesakerveien 76. Bruket er den nordligste av Måsnes-gårdene og grenser i sør mot hovedbølet på Nordre Måsnes, i øst mot Søndre Måsnes i nord mot nabogården Store Eik, og i vest danner elva Dørja grense mot SkjelbredFiskum. Gårdstunet ligger 41 m.o.h. på den østre delen av eiendommen, mens jordene ligger i en skråning vestover mot Dørja.
59°43′22.88568″ N 9°50′25.00074″ Ø - (UTM 32V 6620864 547259).



Eiere og brukere

Historien fram til midten av 1700-tallet behandles i artikkelen om hele matrikkelgården nordre Måsnes. Ved matrikkelforarbeidet i 1723 var gården samlet under én eier - Elias Østensen Morsnæs, som var selveier.[3] I skattemanntallet i 1765 er det imidlertid oppført to oppsittere, og ved fastsettelsen av jordavgiften 1802 ble de to partene taksert hver for seg. Den største parten var skyldsatt for 1 skippund 2½ lispund og fikk seinere matrikkelløpenummer 365, mens det minste av brukene fikk en landskyld på 7½. Dette ble seinere matrikkelløpenummer 366, som tilsvarer dagens gnr.42 bnr.5.

1765: Jørgen Syversen

I 1765 var Jørgen Mossnes oppsitter på det ene av de to brukene under Nordre Måsnes. Han bodde der sammen med sin kone, Kirsten Olsdatter, og datteren Ingeborg. Dessuten bodde det en kvinne der som het Marthe Olsdatter og var oppført som "Gl.Indleg", altså en gammel fattiglem.[4]

1793-1835: Hans Aasjulsen Spæren

Ved jordavgiften 1802 var Hans Aasjulsen oppført som eier av den minste parten på Nordre Måsnes, og han hadde fått skjøte på eiendommen sommeren 1793.[5] På bruket avlet han 13¾ tønner korn, og han hadde en hest og to kuer. Han eide imidlertid også en eiendomen i Vestfossen - «Hus no.2» - som han hadde kjøpt bare noen måneder før han ble eier av gårdparten på Måsnes. I folketellingen 1801 var Hans Aasjulsen bosatt i Vestfossen, med kone, to små barn og to tjenestefolk: [6]

  • Hans Aasjulsen, Huusfader, 37 år, Gift 1 gang, Jordbruger
  • Kirsti Nielsdtr., Hustrue, 29 år, Gift 1 gang
  • Anders Hanssen, Barn, 4 år
  • Kirsti Hansdtr., Barn, 1år
  • Rønnou Børgersd., Tyende, 20 år, Ugift
  • Niels Olsen, Tyende, 20 år, Ugift

På Nordre Måsnes bodde bare eieren av den største gårdparten, Henrich Povelsen, og hans familie. Det er derfor sannsynlig at gården på dette tidspunktet enda ikke var delt fysisk, men at oppsitteren brukte hele gården samlet, mens Hans Aasjulsen bare hadde inntekter som tilsvarte hans eierandel. Det kan imidlertid også hende at Hans Aasjulsen brukte sin egen gårdpart, selv om han bodde i Vestfossen.[7]

Hans Aasjulsen var født på gården Spæren på nordsiden, og i kildene er han som regel oppført med dette som etternavn, til tross for at han ikke selv eide gården. Han var sersjant i hæren, og i 1794, året etter at han ble eier av Nordre Måsnes, giftet han seg med Kirsti Nielsdatter fra Vestfossen.[8] De fikk flere barn:

  • Kirsti Hansdatter, født 1795.[9]
  • Anders Hansen, født 1798.[10]
  • Kirsti Hansdatter, født 1800.[11]
  • Anne Kirstine Hansdatter, født 1805.[12]
  • Nils Hansen, født 1808.[13]
  • Hans Hansen, født 1812.[14]
  • Hans Hansen, født 1816[15]

Det er lite trolig at familien noen gang bosatte seg på Måsnes. Da Kirsti døde vinteren 1820, ble fortsatt Vestfossen oppgitt som bosted.[16] Også Hans Aasjulsens yngste barn, Elen Kirstine, ble født i Vestfossen.[17] Moren var Ingeborg Johnsdatter, som var datter av Hans Aasjulsens eldre bror, John Aasjulsen Spæren. De giftet seg to dager før barnet ble døpt.[18]

Av skiftet etter Hans Aasjulsen går det fram at han også eide parter under gårdene Sem og Fåsen, og at boet var eier av Hus no.15 i Vestfossen (LN 833).[19] Da Hans Aasjulsen døde i 1834, kort før han fylte 70 år, var to av sønnene og to av døtrene fortsatt i live. Den eldste av sønnene, Nils Hansen, fikk Nordre Måsnes som arv, men det hvilte betydelig gjeld på eiendommen, samt et livøre til Ingeborg Johnsdatter.[20]

1835-1837: Nils Hansen Spæren

Det er heller ikke klart om Nils Hansen bosatte seg på Måsnes, men da han solgte eiendommen to år seinere, er det nevnt i skjøtet at det fantes hus på eiendommen.[21] Samme år giftet Nils Hansen seg med Kirsti Hansdatter,[22] og de bodde seinere Vestfossen. Ingeborg Johnsdatter levde til 1849 og hadde livøreytelser av Nordre Måsnes, men alt tyder på at hun også ble noende i Vestfossen. Ved begravelsen ble hun innført i kirkeboka med navnet Spæren. [23]

1837-1842: Nils Henriksen Rud

Nils Henrichsen Rud var født på Nordre Måsnes, og siden 1830 hadde han vært eier av den gårdparten som hadde matrikkelløpenummer 365b. Han hadde imidlertid ikke bodd der i voksen alder. Da han i 1812 giftet seg med enken Maria Johannesdatter Busland,[24] bosatte han seg på BuslandEiker og drev denne gården i noen år, men i 1823 kjøpte han gården Rud i Efteløt sogn i Sandsvær og flyttet dit. [25] Han fortsatte å bo der også etter at han var blitt eier av den ene tredjeparten av foreldrenes gård.

Da Nils Henrichsen fikk tinglyst skjøte den nordre delen av Måsnes (LN 366) i oktober 1837, løste samtidig ut den pantegjelden som hvilte på gården.[26] Tanken må ha vært å forene denne eiendommen med den gårdparten av Nordre Måsnes som han eide fra før, men av ukjente grunner dette det aldri noe av dette. Nils Henrichsen solgte nemlig løpenummer 366 igjen etter bare fem år.[27]

1842-1882: Hans Hansen og Anne Sørine Aasjulsdatter

Hans Hansen Spæren, som var Hans Aasjulsen og Kirsti Nielsdatters yngste sønn, kjøpte denne parten av Nordre Måsnes i oktober 1842.[28] Tre år tidligere hadde han giftet seg med Anne Sørine Aasjulsdatter,[29], som var datter av Hans Hansens søskenbarn, Aasjul Johnsen Lunde - og altså samtidig niese av Hans Hansens stemor, Ingeborg Johnsdatter. De hadde tre barn før de flyttet til Måsnes, og de fikk fem barn til mens de bodde der:

  • Hans Andreas Hansen, født 1839 i Vestfossen.[30]
  • Nils Jacob Hansen, født 1841 i Vestfossen.[31]
  • Olavus Hansen, født 1843 i Vestfossen.[32]
  • Johannes Hansen, født 1845 på Måsnes.[33]
  • Christoffer Hansen, født 1848 på Måsnes.[34]
  • Karen Johanne Hansdatter, født 1850 på Måsnes.[35]
  • Johannes Hansen, født 1852 på Måsnes, men død før han ble døpt.[36]
  • Christoffer Hansen, født 1853 på Måsnes.[37] Han ble gårdbruker på Lundebakken.

Hans Hansen og Anne Sørine Aasjulsdatter er de første brukerne av LN 366 som en med nokså stor sikkerhet kan si at har bodde på bruket. Våningshuset på gården er imidlertid datert til 1700-tallet. Dette kan tyde på at det først var med salget i 1842 at gården ble delt fysisk i ulike teiger. Tidligere har den trolig blitt drevet sammen med de to andre partene av Nordre Måsnes - løpenummer 365a) og løpenummer 365b - og gårdstunet har ligget på den løpenummer 366 (seinere bnr.5). Da Hans Hansen ble eier av denne parten, har han antakelig overtatt det gamle tunet med husene der, mens det ble bygd opp et nytt tun på løpenummer 365 (seinere bnr.1 og 2). Dette stemmer godt med at våningshuset og stabburet på dette gårdstunet er dater til perioden mellom 1825 og 1850.[38]

Hans Hansen Mosnes døde i 1856, og etter dette ble enken Anne Sørine Aasjulsdatter sittende i uskiftet bo i flere år.[39]

Ved folketellingen 1865 bodde Anne Sørine på Måsnes som enke, sammen med tre sønner og en datter, som alle var ugifte. De hadde ingen hest på bruket, men tre kuer og to sauer, og det ble dyrket ¼ tønne hvete, ¼ tønne rug, ½ tønne bygg, 1¼ tønne havre og 4 tønner poteter.[40]

Ti år seinere, ved folketellingen 1875 var det bare sønnen Hans Andreas og datteren Karen Johanne som bodde på gården sammen med moren. Begge var ugifte.[41]

I Anne Sørines tid som enke på gården ble det utskilt grunn til anleggelsen av Kongsbergbanen - jernbanestrekningen mellom Hokksund og Kongsberg - som åpnet i november 1871.[42] Denne jernbanestrekningen grenser ikke opp til det arealet som i dag ligger under bnr.5, noe som viser at det på denne tida har vært andre grenser mellom brukene på Nordre Måsnes.

1882-1896: Hans Andreas Hansen og Berthine Johansdatter

I 1882 solgte Anne Sørine gården til den eldste sønnen, Hans Andreas Hansen, men hun forbeholdt seg fritt husvære for resten av sin levetid.[43] Hun døde imidlertid seinere sammen år.[44]

Ved folketellingen 1891 var det bare Hans Andreas som bodde på gården, sammen med tjenestejenta Maren Johanne Kristensdatter, som var sysselsatt med «Jordbrugsarbeide, kreaturstel og husgjerning».[45]

To år etter giftet imidlertid Hans Andreas Mosnes seg med den 18 år yngre Bertine Johansen fra Modum. [46] To år etter bryllupet døde imidlertid Hans Andreas Hansen, og dermed ble enken Berthine eier av gården.[47] Hun solgte den imidlertid alt sommeren etter.

1896-1906: Martin og Nikoline Frognes

Nils Martin Hansen Frognes kom opprinnelig fra Vendelborg ved Hokksund, og han var høvleriarbeider og bodde i Drammen da han giftet seg i 1885 med Nikoline Knudsdatter.[48] De bosatte seg under Haug prestegård, først på Milstein og deretter på plassen Søndre Frognes.[49] De hadde tre barn og en fosterdatter da de kjøpte Nordre Måsnes av enken Berthine sommeren 1896.[50] Familien er oppført her ved folketellingen 1900:[51]

  • Martin Hanss. Frognes, født 1857 i Øvre Eiker herred - Gaardbruger Selveier og Forpagter af en Del af Haug Prg.
  • Nikoline Frognes, født 1855 i Drammen - Husgjerning og Fjøsstel
  • Jenny Frognes, født 1886 i Øvre Eiker herred - Elev af Fortsættelsesskolen
  • Hans Frognes, født 1888 i Øvre Eiker herred
  • Magna Frognes, født 1893 i Øvre Eiker herred
  • Kirsten Frognes, født 1897 i Øvre Eiker herred - Barn til Opfostring af Fattigv.

Martin Hansen forpaktet altså fortsatt jord under Prestegården. Dette må ha vært plassen Søndre Frognes, siden Nordre Frognes på denne tida alt var utskilt som selveierbruk.

I 1898 ble det gjennomført en jordskifteforretning på Måsnes som fastsatte nye grenser mellom Martin Hansens gårdpart og hovedbølet på Nordre Måsnes (bnr.1 og 2). Utskiftningen inneholdt også bestemmelser om fiskerettighetene i Fiskumvannet.[52]

Martin Hansen Frognes var eier fram til høsten 1906, da han solgte bruket til Karl Andersen Kolberg.[53] Han etablerte seg seinere som kull- og vedhandler i hovedstaden,[54], og han døde i Oslo i 1935.[55]

1906-1945: Karl A. Mosnes - Bernhard A. Lunde

Karl Andersen var sønn av Anders Hansen Kolberg og Ingeborg Marie Torkildsdatter Paule, og han vokste opp på gården Mellom-Kolberg, knapt 2 kilometer nord for Måsnes.[56] Som ung var han en periode handelsbetjent på Tangen i Drammen, men han vendte tilbake til hjemtraktene, og i 1899 kjøpte han hele løpenummer 365 under Nordre Måsnes på en auksjon. Ved folketellingen 1900 bodde han der og drev gården sammen med den eldre broren Hans Andersen Kolberg og ei tjenestejente.[57] Han var dermed nærmeste nabo av Martin og Nikoline Frognes, og i 1906 kjøpte han altså eiendommen deres. Selv ble han boende på hovedbølet, bnr. 1 og 2, og drev det sammen med broren Hans, mens han forpaktet bort bnr.5 til en tredje bror, Bernhard Andersen, som nylig var blitt enkemann.[58] Tidligere hadde han vært eier av gården Nordre Lunde, og han tok derfor navnet Bernhard A. Lunde.

Ved folketellingen 1910 hadde Bernhard Lunde bosatt seg på bruket sammen med to små døtre - Anna Mathilde (født 1903) og Helma Alvilde (født 1905) - samt husholdersken Guri Arnesen Dalen fra Gol i Hallingdal.[59] Seinere samme år giftet han seg med Guri Dalen, og de fikk barna Johanne, Anders og Liv.[60]

1920-tallet ble Måsnes og nabogårdene berørt av at det ble bygd to større kraftlinjer i området - først den såkalte «Rjukanledningen» som ble bygd mellom Rjukan og Kristiania i 1921,[61] og i 1926 ble den store kraftoverføringen fra Noreanlegget i Numedal ført ned til Flesaker transformatorstasjon, som lå på nabogården Flesaker.[62]

Bernhard Lunde fortsatte å forpakte gården av broren, og han ble vel i praksis oppfattet som eier.[63] Da Bernhards eneste sønn, Anders B. Lunde, overtok i 1945, ble imidlertid skjøtet utstedt av onkelen, Karl A. Mosnes.

1945-2015: Anders B. Lunde og Martha Lunde

Anders B. Lunde betalte onkelen 12.000 kroner for å bli eier av gårdsbruket. I tillegg forbeholdt Karl Mosnes seg fritt hus for resten av levetiden.[64] Fire år tidligere hadde han nemlig solgt nabobruket, Nordre Måsnes bnr.1 og 2, som han hadde drevet selv.

Karl Mosnes ble boende her til han døde i 1950, nær 83 år gammel,[65] mens broren, Bernhard A. Lunde, ble over 90 år gammel og først døde i 1963.[66]

Anders B. Lunde gift seg i 1950 med Martha Woldstad, som var født og oppvokst på nabogården Søndre Måsnes. De fikk datteren Inger Johanne, som ble født i 1951. Anders B. Lunde døde i 1987, og deretter var enken Martha eier fram til hun døde i 2014.

2015- : Inger Johanne Drabløs



Kilder


Referanser

  1. NIBIO's gardskart (november 2020)
  2. Norske gardsbruk 1948, s.1815 og Norske gardsbruk 1990, s.639
  3. Matrikkelforarbeidet 1723: MN 15 Morsnæs
  4. Ekstraskatt 1765 for Eiker prestegjeld: MN.15 Mossnes
  5. Panteregister III-5, s.65: Skjøde til Hans Aasjulsen 2 Juli 1793. I jordavgiften 1802 står det at skjøtet er av 23/12-1794, men dette er antakelig datoen for tinglysingen.
  6. Folketellingen 1801. Eger præstegjeld - krets 1,liste 217: Westfossen
  7. På denne tida hadde flere av innbyggerne i Vestfossen løkker som var såpass store at de ble oppført som «Jordbruger». På den annen side kan det godt hende at det var gårdparten på Måsnes som gjorde at Hans Aasjulsen var oppført som «Jordbruger» i folketellingen
  8. Kirkebok for Eiker. Vielse 27/2-1794: Serg./Underoff. Hans Aasuldsen Soæren og Kirsti Nilsd. Westfossen.
  9. Kirkebok for Eiker. Dåp 15/1-1795: Kirsti, født 18/1-1795, barn av Hans Aasulsen Spæren og Kirsti Nilsd.
  10. Kirkebok for Eiker. Dåp 25/2-1798: Anders, født 25/2-1798, barn av Hans Aasiulsen Spærren, Westfossen, og Kirsti Nilsd. Horne
  11. Kirkebok for Eiker. Dåp 26/10-1800: Kirsti, født 19/10-1800, barn av Hans Aasjuldsen Spærren Westfossen og Kirsti Nielsd.
  12. Kirkebok for Eiker. Dåp 23/6-1805: Anne Kirstine, født 14/6-1805, barn av Hans Aasulsen Spærren Westfossen og Kirsti Nilsd.
  13. Kirkebok for Eiker. Dåp 13/11-1808: Nils, født 3/11-1808, barn av Hans Aasulsen Spæren og Kirsti Nilsd.
  14. Kirkebok for Eiker. Dåp 6/9-1812: Hans, født 20/8-1812, barn av Hans Aasulsen Spæren og Kirsti Nilsd.
  15. Kirkebok for Eiker. Dåp 25/8-1816: Hans, født 14/8-1815, barn av Gmd. Hans Aasulsen Spæren i Westfossen og Kirsti Nilsd.
  16. Kirkebok for Eiker. Begravelse 3/3-1820: Kone Kirsti Nilsd. Spæren Westfossen, død 22/2-1820, 49 aar gl.
  17. Kirkebok for Eiker. Dåp 1/2-1824: Elen Kirstine, født 24/10-1823. barn av Hans Aasulsen Spern Westfossen og Ingeborg Johnsd.
  18. Kirkebok for Eiker. Vielse 30/1-1824: Enkemand Hans Aasulsen Spæren i Vestfossen, 59 aar, og Ingeborg Johnsd. Spæren i Vestfossen
  19. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0009: Pantebok nr. I 9, 1830-1835, s. 772
  20. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0009: Pantebok nr. I 9, 1830-1835, s. 772
  21. Panteregister nr. III 5, s. 65: Skjøte til Nils Rud thgl 25 Octbr 1837. Pb. Fol.309
  22. Klokkerbok for Eiker. Vielse 16>/11-1837
  23. Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger: Ingeborg Johnsdatter Spæren, død i 1849, 63 år gl.
  24. Kirkebok for Eiker. Trolovelse 30/3-1812 og vielse 5/4-1812: Soldat Nils Henriksen Mosnæs og Enke Maria Johannesd. Busland
  25. Grener av Eiker-slekten Wiborg, s.204
  26. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0010a: Pantebok nr. I 10a, 1835-1838, s. 309
  27. Den mest sannsynlige forklaringen er vel at Hans Hansen Spæren hadde odel til denne eiendommen, og at Nils Henrichsen derfor valgte å selge til ham for å unngå en odelsløsningssak.
  28. Panteregister III-5, s.65: Skjøde fra Nils Henriksen Rud til Hans Hansen Spæren paa denne Eiendom for 1158 Spd dat 25 thgl 26 octbr 1842
  29. Kirkebok for Eiker. Vielse 19/9-1839: Soldat Hans Hansen Spæren i Vestfossen, 23, Anne Sørine Aasjulsd. Lunde, 24
  30. Kirkebok for Eiker. Dåp 26/12-1839: Hans Andreas, født 25/11-1839, barn av Gmd. Hans Hansen Spæren, Vestfossen, Fosen no. 4 og Anne Sørine Aasjulsd.
  31. Kirkebok for Eiker. Dåp 8/8-1841: Nils Jacob, født 19/7-1841, barn av Gmd. Hans Hansen Spæren, Westfossen og Anne Sørine Aassiulsd.
  32. Kirkebok for Eiker. Dåp 12/3-1843: Olavus, født 09/1-1843, barn av Gmd. Hans Hansen Spæren, Vestfossen og Anne Syrine Asjulsd.
  33. Kirkebok for Eiker. Dåp 3/8-1845: Johannes, født 8/6-1845, barn av Gbr. Hans Hansen Mosnæs og Anne Sørine Aasulsd.
  34. Kirkebok for Eiker. Dåp 13/2-1848: Christoffer, født 3/1-1848, barn av Gbr. Hans Hansen Mosnæs og Anne Sørine Aasjulsd.
  35. Kirkebok for Eiker. Dåp i Fiskum 14/4-1850: Karen Johanne, født 30/3-1850, barn av Gbr. Hans Hansen Mosnæs og Anne Sørine Aasjulsd.
  36. Kirkebok for Eiker: Død Johannes, født 19/11-1852, barn av Gbr. Hans Hansen Mosnæs og Anne Syrine Aasjulsd.
  37. Kirkebok for Eiker. Dåp 12/2-1854: Christopher, født 14/12-1853, barn av Gbr. Hans Hansen Mosnæs og Anne Sørine Aasjulsd.
  38. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Øvre Eiker kommune. Vedlegg til fagrapport for nyere tids kulturminner - oversikt over registrerte objekter.pdf
  39. Panteregister III-5, s.65: Bevilling fra Hans Hansens Enke Anne Sørine Aasjulsdatter til at sitte i uskiftet Bo, dat 30 april 1856, thl 10 juli 1882
  40. Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 5, liste 7: Maasnæs
  41. Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 5, liste 11: Mosnæs
  42. Panteregister nr. III 5, s. 65: Expropriationstaxt over Grund til Kongsbergbanen thl. 15.aug.1870, Undertaxt af 10 Juli 1872 og Overtaxt af 29 aug 1872
  43. Panteregister nr. III 5, s. 65: Skjøde fra Anne Sørine Aasjulsdatter til Søn Hans Andreas Hansen for 3000 kr og husvære og ved til aarlig verdi 80 kr, dat 1te thingl 10 juli 1882
  44. Olav Homlebekks registrering av dødsfallsmeldinger: Anne Sørine Aasjulsd. Mosnæs, død 1882 - 67 år gl.
  45. Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 6, liste 9: Mosnes nordre
  46. Ministerialbok for Eiker - vielse 9/11-1893
  47. Panteregister nr. III 5, s. 65: Skjøte fra skifteretten i Hans Andreas Hansen Mosnæs og hustrus fællesbo til stervboenken Berthine Johansen paa d.e. for 5300 kr, dat. 23/11-1895, thingl. 25/1-1896
  48. Ministerfialbok for Eiker. Vielse 4/12-1885
  49. Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 15, liste 46
  50. Panteregister nr. III 5, s. 65: Skjøte af 6 thl 7 juli 1896 fra Berthine Johansen Maasnæs til Martin Hansen Frognes for kr.5700
  51. Folketellingen 1900. Øvre Eker herred - krets 5, liste 39: Mosnes
  52. Panteregister nr. III 5, s. 65: Udskiftning av Grænserne mellom denne Eiendommen m.fl. med Bestemmelser om Fiskerettighederne - thl. 15 Nov 1898. Pb.Fol.320
  53. Panteregister nr. III 5, s. 65: Skjøte fra Martin Hansen til Karl Andersen for 7000 Kr. thl 26 Nov 1906
  54. Kristiania adressebog for 1914, vol.36 og seinere utgaver
  55. Ministerialbok for Grønland prestegjeld. Begravelse 11/6-1935
  56. krets 5, liste 90: Kolberg mellem
  57. Folketellingen 1900. Øvre Ekers herred - krets 5, liste 40: Mosnes
  58. Han ble gift i 1902 med Johanne Helgesdatter Stupa fra Nes i Hallingdal. Jfr. Norske gardsbruk 1948, s.1815
  59. Folketellingen 1910. Øvre Ekers kommune - krets 10, liste 55: Mosnes nordre
  60. Norske gardsbruk 1948, s.1815
  61. Panteregister nr. V 3a, s. 253-254: Ekspropriationstakst for kraftoverføringen Rjukan-Kristiania avh 2-4 Mai tgl 7/9-1921. Pb.Fol.9-833. Overekspropriationstakst for kraftoverføringen Rjukan-Kristiania avh 23-25 aug 1921, tgl 3/12-1928
  62. Ekspropriationstakst og overtakst ang kraftledning Nore-Flesaker avh 9 oktober-16 novbr1926, tgl 24/1-1927. Pb.Fol.14-291
  63. Han er bl.a. oppført som «tidligere eier» i boka «Norske gårdsbruk» fra 1948
  64. Skjøte fra Karl A. Mosnes til Anders B. Lunde for kr.12.000 dat 20 dbf 21 grbf 26.april 1945. Ifølge skjøtet skal selgeren ha fritt hus på d.e.
  65. Drammens Tidende 27/11-1950
  66. Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall 1951-2014: Begravelse 2/6-1963


Koordinater: 59.7210936° N 9.84182° Ø



Eiker Leksikons logo.jpeg Nordre Måsnes (Øvre Eiker, 42/5) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!