Måsnes nordre (Øvre Eiker, 42/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Måsnes nordre
Sted: Vestfossen
Sokn: Vestfossen
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 42
Bnr: 1 og 2
Areal: 193 400 m2
Type: Gårdsbruk
Adresse: Flesakerveien 94
Postnummer: 3320 Vestfossen

Nordre Måsnes (gnr.42, bnr.1 og 2) er et gårdsbruk på Øvre Eiker. Det utgjør omtrent tre fjerdedeler av hele matrikkelgården Nordre Måsnes. Det regnes som hovedbølet på gården og består av bnr.1 (tidligere LN 365a) og bnr.2 (tidligere LN 365b), som var et eget bruk mellom 1830 og 1861.

Bruket er på 193,4 dekar - derav 179,9 dekar dyrket jord.[1] Våningshuset skal ifølge opplysninger i Norske gårdsbruk være bygd i 1753, men har i kommunens kulturminneplan blitt datert til perioden 1825-1850. Stabburet er datert til samme periode, mens bryggerhuset er datert til begynnelsen av 1800-tallet. Det gamle uthuset var ifølge Norske gardsbruk bygd i 1868.[2] Det ble bygd nytt redskapshus i 1985.[3]

Beliggenhet og topografi

Bruket ligger en snau kilometer nord for Fiskumvannet og knapt 2 kilometer i luftlinje fra tettstedet Vestfossen. Veiadressen er Flesakerveien 94. Bruket grenser i nord mot bnr.5 under Nordre Måsnes, i øst og sør mot Søndre Måsnes, og i vest danner elva Dørja grense mot gårdene Skjelbred og Hegstad på Fiskum. Gårdstunet ligger 37 m.o.h. i det nordøstre hjørnet av eiendommen, mens jordene ligger i en skråning sørvestover mot Dørja og Fiskumvannet. 59°43′16.8348″ N 9°50′27.41898″ Ø - (UTM 32V 6620864 547259).

  • Kart som viser gårdens beliggenhet.

    Kart som viser gårdens beliggenhet.

  • Kart over gården på NIBIO.

    Kart over gården på NIBIO.



Eiere og brukere

Historien fram til midten av 1700-tallet behandles i artikkelen om hele matrikkelgården nordre Måsnes. Ved matrikkelforarbeidet i 1723 var gården samlet under én eier - Elias Østensen Morsnæs, som var selveier.[4] I skattemanntallet i 1765 er det imidlertid oppført to oppsittere, og ved fastsettelsen av jordavgiften 1802 ble de to partene taksert hver for seg. Den største parten var skyldsatt for 1 skippund 2½ lispund og fikk seinere matrikkelløpenummer 365, mens det minste av brukene fikk en landskyld på 7½. Dette ble seinere matrikkelløpenummer 366, som tilsvarer dagens gnr.42 bnr.5.

Ca.1744-1781: Povel Henrichsen og Dorthe Povelsdatter[5]

I 1765 var gården bebodd ev ekteparet Povel Henrichsen og Dorthe Povelsdatter. De hadde to vokse barn - sønnen Henrik og datteren Ingeborg. Dessuten hadde de ei tjenestejente der.[6]

Povel Henrichsen var sønn av Henrich Henrichsen Wiborg den yngre og hans kone Ingeborg Jonsdatter Nyrud, som var gårdbrukere på Nordre Rud på Fiskum, der var Povel født og vokste opp. Han flyttet antakelig til Nordre Måsnes en gang før 1745, for da han giftet seg i 2. februar 1745, ble han kalt for «Povel Henrichsen Mossnæs».[7] Muligens kom han dit som leilending våren 1744, da Torchild Erichsen Paule og Henning Erichsen Paule ble eiere.[8] Tre år seinere ble han imidlertid eier av denne gårdparten på 15 lispund, da han kjøpte den for 540 riksdaler.[9]

Året etter fikk Povel Henrichsen også kjøpt 7½ lispund i samme av gård fra boet etter naboen, Erich Erichsen Mosnes, slik at han til sammen eide 1 skippund 2½ lispund i Nordre Måsnes - tre fjerdeler av hele matrikkelgården.[10]

Povel Henrichsen og Dorthe Povelsdatter fikk tre barn:

I 1769 ble Povel enkemann, og ved skifte etter henne året etter, ble sønnen Henrich medeier i gården.[11]

Povel Henrichsen døde på Nordre Måsnes vinteren 1781, og han ble gravlagt den 19. februar.[12]

1770-1830: Henrich Povelsen og Anne Nielsdatter

Povel og Dorthes eneste sønn, Henrich Povelsen, ble eier av gården ved skiftet etter foreldrene i 1770 for 1450 riksdaler.[13] I 1802 kunne bruket dyrket 40 tønner korn og hadde to hester, åtte kuer og seks sauer. Det ble anført at den «har hverken fornøden Skaug eller tilstrækkelig Sommerhegning og ingen videre herlighed.»[14]

Henrich Povelsen var født i 1747, og altså bare 23 år da han overtok Nordre Måsnes. I 1785 giftet han seg med Anne Maria Nielsdatter , som var datter av Niels Andersen og Aase Maria Pedersdatter på nabogården Skarra.[15] De fikk flere barn:

Ved folketellingen 1801 bodde hele familien på Måsnes. Dessuten var det ei tjenestejente på gården.[16]

Ved folketellingen 1825 er det svært overraskende bare oppført to personer under Matr.No.15, som var Nordre Måsnes. Det kan imidlertid se ut som om Nordre og Søndre Måsnes har blitt ombyttet i denne tellingen, for under Matr.No.17 (som var Søndre Måsnes), stemmer fordelingen av alder og personer godt med det som må antas på ha vært beboerne av Nordre Måsnes på denne tida: ekteparet Povel Henrichsen og Anne Nielsdatter, sønnene Paul og Peder og datteren Dorthe Maria.[17]

Delingen av gården i 1830

I 1830 overlot Henrich og Dorthe gården til de to eldste sønnene gjennom et oppgivelsesskifte. Delingsforretningen ble holdt i mai 1830, og Paul Henrichsen ble da eier av to tredjedeler av gården, en part som fikk matrikkelløpenummer 365a (seinere bnr.1) og ble skyldsatt for 14 823/1108 lispund tunge, eller 3 skylddaler 3 skilling. Den yngre broren, Nils Henrichsen, overtok den siste tredjedelen, skyldsatt for 7 839/1108 lispund Tunge, eller 1 skylddaler og 23 skilling. Dette ble matrikkelløpenummer 365b, seinere bruksnummer 2.[18] Denne eiendommen skulle imidlertid foreldrene ha rett til å bruke «frit og som de vilde» fram til sin død.[19] Det går fram av skyldsetningen at dette må ha vært en fysisk deling av gården i to bruk, blant annet fordi det fastslås at eieren av LN 365b har veirett over eiendommen 365a.[20]

1830-1861: Paul Henrichsen og Anne Kirstine Borgersdatter (LN 365a)

Henrich og Anne Marias eldste sønn, Povel Henrichsen overtok altså størstedelen av gården etter foreldrene i 1830.[21] Han var da 45 år og ugift. I 1847, da han var 61 år gammel, giftet imidlertid Paul Henrichsen seg med den 28 år gamle Anne Kirstine Borgersdatter fra Vestfossen.[22] De fikk imidlertid ikke noen barn, og etter at Anne Borgersdatter var blitt enke, fikk Paul Henrichsens brorsønn, Henrik Nilsen Skjelbred, odelsskjøte på gården. Anne Kirstine kjøpte da gården Lille Såsen, der hun døde i 1869.[23]

Ved folketellingen 1835 bodde det seks personer på LN 365, alle over 20 år. Selv om navnene ikke er nevnt, går det an å slutte seg til - ut ifra alder, kjønn, og familiestilling at dette må ha vært Henrich og Anne Maria, sønnene Paul og Peder, samt en tjenestegutt i 20-årsalderen og en kvinnelig fattiglem på over 80 år. De to løpenumrene - 365a og 365b - er ikke ført for seg, og det tyder vel på at de to gårdpartene ble drevet sammen og at beboerne ble oppfattet som én husstand. På gården ble det dyrket ¼ tønne hvete, ⅜ tønner rug, ⅜ tønner bygg, ½ blandkorn, 6 tønner havre, ¼ tønne erter og 10 tønner poteter. De hadde to hester, fire storfe, to sauer og en gris.[24]

Ti år seinere, ved folketellingen 1845 bodde det fem personer på gården. Avling og husdyr var da ført hver for seg, men alle de fem beboerne var ført under LN 365a, mens LN 365b sto oppført som «ubebodd». En av beboerne var selveier - det må ha vært Paul Henrichsen - mens to var innført som «hjemmeværende ugifte Børn» og to som «Personer der ikke kunne henføres under nogen af de nævnte Classer». Utsæden på LN 365a var ¼ tønne hvete, ¼ tønne rug, ½ tønne bygg, ½ tønne blandkorn, 5 tønner havre, ⅜ tønner erter og 4 tønner poteter. De hadde en hest, fem kuer, seks sauer og en gris.[25]

Ved folketellingen 1855 var det 9 personer som hørte hjemme på LN 365 under Måsnes, men det blir ikke opplyst noe om alder, kjønn eller stilling.[26] Dette må imidlertid ha inkludert beboerne av den husmannsplassen som nevnes under gården fra omkring 1850 - Tangeløkken, også kalt Måsnestangen. Her bodde husmannsparet Torkel Johnsen og Guri Jacobsdatter, som i 1851 fikk tinglyst grunnseddel på denne plassen for resten av sin levetid.[27] Torkel bodde på denne plassen helt til han døde i 1909.[28]

1861-1883: Henrik Nilsen og Ellen Maria Andersdatter

Henrik Nilsen, som altså var sønn av Paul Henrichsens yngre bror, Nils Henrichsen Rud, hadde vokst opp på gårdene Busland på Eiker og Rud i Sandsvær. I 1846 hadde han giftet seg med Ellen Maria Andersdatter, som var enke etter Nils Olsen Skjelbred. De drev i flere år Skjelbred, som var en av nabogårdene til Måsnes.[29] I 1851 overtok dessuten Henrik farens andel av Måsnes - matrikkelløpenummer 365b. Da han ti år seinere også ble eier av onkelens gårdpart, ble altså gården på nytt samlet under én eier, og den har siden i praksis vært en samlet eiendom, men med to bruksnumre.

Det var i august 1861 at Henrik Nilsen fikk odelsskjøte på Nordre Måsnes. [30] Bakgrunnen for dette var at Ellen Marias sønn fra første ekteskap, Ole Nilsen, samme år overtok Skjelbred.[31] Henrik og Ellen Maria flyttet derfor til Nordre Måsnes, og de drev gården i mer enn 20 år. De hadde fem døtre, som alle var født mens de bodde på Skjelbred: [32]

  • Nikoline Marie Henriksdatter, født 8. juli 1847, død ugift.
  • Anne Dorthea Henriksdatter, født 25. august 1849, død ugift.
  • Mina Sophie Henriksdatter, født 23. april 1852. Gift med gårdbruker Olaus Andersen Hals.
  • Andrea Pauline Henriksdatter, født 3. juli 1854. Gift med gårdbruker Johan Andersen Besseberg på Stenshorne.
  • Helle Kirstine Henriksdatter, født 10. september 1858. Gift med gårdbruker Andreas Augustinussen Landfald i Lier.

Henrik Nilsen eide også en skog under Lille Hals på 310 dekar, og den kom dermed inn under Nordre Måsen.[33] Dette skogstykket fulgte gården helt fram til 2016.

I Henrik og Ellen Marias tid på gården ble det utskilt grunn til anleggelsen av Kongsbergbanen - jernbanestrekningen mellom Hokksund og Kongsberg - som åpnet i november 1871.[34] Denne jernbanestrekningen fikk i matrikkelen løpenummer 365c og 365d (seinere bnr.3 og 4).

Ellen Maria Andersdatter døde på Måsnes i 1881. To år etter dette ble gården solgt på auksjon, og Henrik Nilsen flyttet til Skotselv, der han kjøpte eiendommene Østre Bækken og Johnsplassen. Da han døde i 1898, over 80 år gammel, bodde han på Milestein.[35]

1883-1899: Hans Andersen Kolberg

Det var Hans Andersen Kolberg som kjøpte Nordre Måsnes på auksjonen høsten 1883 for 20.000 kroner. [36] Han var født og oppvokst på gården Mellom-Kolberg, et par kilometer nord for Måsnes. Han var ugift og hadde nylig fylt 30 år da han ble han eier av Nordre Måsnes. Ved folketellingen 1891 bodde Hans Andersen på Måsnes sammen med ei tjenestejente og en tjenestegutt.[37]

I 1899 måtte imidlertid Hans Andersen selge gården på en ny tvangsauksjon. Der ble den kjøpt av hans yngre bror, Karl Andersen Kolberg, men kjøpesummen var kr.10.100 - nesten bare halvparten av det Hans Andersen hadde gitt for gården.[38] Hans Andersen ble imidlertid boende på gården sammen med den yngre broren.

1899-1941: Karl Andersen Mosnes

Karl Andersen var også født og oppvokst på gården Mellom-Kolberg, men han hadde også bodd en stund i Drammen, der han var handelsbetjent på Tangen. Han var litt over 30 år gammel og fortsatt ugift da han flyttet tilbake til hjembygda og bosatte på Nordre Måsnes sammen med den eldre broren. Ved folketellingen 1900 og folketellingen 1910 bodde de to brødrene sammen på gården og drev den i fellesskap, sammen med ei tjenestejente som var husholderske og budeie.[39]

I 1906 ble Karl Andersen også eier av det tredje av brukene under Nordre Måsnes - bruksnummer 5, slik at han eide hele denne matrikkelgården (gnr.42).[40] Dette bruket, som lå rett nord for hans egen gård, forpaktet han imidlertid bort til sin yngste bror, Bernhard Andersen Lunde. Han flyttet dit og ble dermed nabo av de to eldre brødrene.

På 1920-tallet ble Måsnes og nabogårdene berørt av at det ble bygd to større kraftlinjer i området - først den såkalte «Rjukanledningen» som ble bygd mellom Rjukan og Kristiania i 1921,[41] og i 1926 ble den store kraftoverføringen fra Noreanlegget i Numedal ført ned til Flesaker transformatorstasjon, som lå på nabogården Flesaker.[42]

Til sammen drev brødrene Hans og Karl Andersen Nordre Måsnes i nærmere 60 år. Begge brukte etter hvert Mosnes som etternavn istedenfor Kolberg. Hans Andersen døde på Nordre Måsnes i 1930.[43], mens Karl fortsatte å drive gården fram til 1941. Da solgte han dette bruket (bnr.1 og 2) og flyttet isteden inn sammen med broren Bernhard på nabogården, som han noen år seinere solgte til brorsønnen, Anders Bernhardsen Lunde. Her bodde Karl Andersen sine siste leveår, til han døde i 1950.

1941-2015: Aase Bolstad Næss

Det var den 25 år gamle Aase Bolstad Næss som kjøpte gården av Karl A. Mosnes i februar 1941 for 45.000 kroner.[44] Hun var datter av Georg Bolstad, kontorsjef ved Vestfos Cellulosefabrik og hans kona Anna Bolstad, født Skjørdahl. Noen dager etter at gården ble kjøpt, giftet hun seg med Karsten Næss.[45] Han var sønn av Erik og Helga Næss, som var gårdbrukere på Nordre Vålen. De fikk en sønn, Svein Erik Næss, som ble født den 21. september 1941.

I 1948 hadde Aase og Karsten Næss 2 hester, 15 kuer, 2 griser og 15-20 høner på gården. I tillegg til korn drev de med grønnsaksdyrking og hesteoppdrett.[46]

2015- : Hans Kristian og Elisabeth Woldstad



Kilder


Referanser

  1. ↑ NIBIO's gardskart (november 2020)
  2. ↑ Norske gardsbruk 1948, Buskerud 2, s.1814 og Øvre Eiker kommunes kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Vedlegg til fagrapport 2
  3. ↑ Norske gardsbruk 1990, Buskerud 2, s.639
  4. ↑ Matrikkelforarbeidet 1723: MN 15 Morsnæs
  5. ↑ Hvis en godtar to avvik i navnene til dette ekteparet kan det være at Dorthes bakgrunn var Vardal, Oppland. 16.08.1758 var det skifte på plassen Mjølstad i Vardal etter Østen Olsen. Han døde uten livsarvinger, men han avdøde fullsøster Kari hadde datteren Daardi Povelsdatter gift med Povel Hansen Møsnæs paa Eeger. SAH, Toten tingrett, J/Ja/L0009: Skifteprotokoll, 1756-1765, s. 123b-124a. Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20090109650126>
  6. ↑ Ekstraskatt 1765 for Eiker prestegjeld: MN.15 Mossnes
  7. ↑ Ministerialbok for Eiker. Trolovelse 24/10-1744 og vielse 2/2-1745
  8. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1: Et Skiøde hvorved Henning Eliæsøn Mosnæs haver til Torchil Erichsen og Henning Erichsen Poule solt have deelen af Gaarden Nordre Mosnes, hvilken halve part skylde med bygsel og herlighed 15 lispund Tunge, og derfor 500 riksdaler, efter Breveds Formeld Dattered 14de Marty 1744, Tinglyst den 3die Novb 1747 og Protocollered paa Fol.195
  9. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1:Et Skjøde hvorved Torchild Erichsen og Henning Erichsen Poule haver til Poul Henrichsen Mosnes solt den halve deel af Gaarden Nørdre Poule (sic!) skyldende 15 Lispd Tunge med Bygsel for 540 rd Dattered 24de Marty 1747, Tinglyst 4de November samme Aar og indført Fol.195. I panteregisteret står det feilaktig at kjøpet gjaldt Nordre Paule, mens det på fol.195 i panteboka går fram at handel faktisk dreide seg om Nordre Måsnes - se SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0002b: Pantebok nr. I 2b, 1746-1749, s. 196
  10. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1
  11. ↑ Ifølge jordavgiften 1802 ble Henrich Povelsen eier «efter Skiftebrev af 24de April 1770 for 1450 rd.» - se RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, pag.164. Skjøtet ble imidlertid tinglyst først den 18. juli 1781, ifølge Panteregister III-5, s.64
  12. ↑ Hauge/Gulbrandsen, s.201
  13. ↑ Jordavgiften 1802: «efter Skiftebrev af 24de April 1770 for 1450 rd., Eyerens Navn er Henrich Paulsen og icke Pedersen som i Skatte Protokollen er anført.» Skiftet ble tinglyst først den 18. juli 1781, ifølge Panteregister III-5, s.64
  14. ↑ RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, pag.164
  15. ↑ Grener av Eiker-slekten Wiborg, s.202. Her blir det oppgitt at han ble døpt 12. februar1747 og at vielsen var 2. juni 1785.
  16. ↑ Folketellingen 1801. Eger præstegjeld - krets 1, liste 11: Morsnæs
  17. ↑ RA, Folketellingen 1825, bind 7: Buskerud amt, 1825, s. 127
  18. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 167: Skyldsetningsforretning afh 3 Mai 1830 thl 28 Juni s.a. Pb. fol.841
  19. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0008b: Pantebok nr. I 8b, 1828-1830, s. 841
  20. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 167: Eieren af Løbeno.365b har Ret til Vei over d.E. ifølge skyldsætningsfor. thingl.28 Juni 1830. Pb. fol.841. I panteboka henvises det til «Egers Justitsprotocol», fol.399
  21. ↑ Panteregister nr. III 5, s. 64: Opgivelsesskifte af Henrik Paulsen og Hustrue, hvorved denne Gaardpart til Eiendom er udlagt Søn Paul Henriksen for 1160 Spd, sl.2 og thgl.27 Juni 1830
  22. ↑ [https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000174763 Ministerialbok for Eiker. Vielse 26/8-1846: Paul Henriksen Morsnæs, 61 og Anne Kirstine Borgersd., Vestfossen, 28. Foreldre: Henrik Paulsen og Borger Simensen
  23. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 21 og Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger
  24. ↑ [https://media.digitalarkivet.no/view/68657/137 RA, Folketellingen 1835, bind 4: Buskerud amt og Jarlsberg og Larvik amt, 1835, s. 135
  25. ↑ RA, Folketellingen 1845, bind 4: Buskerud amt og Jarlsberg og Larvik amt, 1845, s. 210
  26. ↑ RA, Folketellingen 1855, bind 2: Kristians amt, Buskerud amt og Jarlsberg og Larvik amt, 1855, s. 194
  27. ↑ Panteregister nr. III 5, s. 64: Grundseddel fra Paul Henriksen Maasnæs til Torkild Johnsen og Hustru for Levetid paa et Jorde af Tangeløkken dat og thgl 10 Feb 1851
  28. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger
  29. ↑ Hauge/Gulbrandsen 1983, s.205f
  30. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 167: Odelsskjøde fra Poul Henriksens Enke Anne Borgersdatter til Henrik Nilsen Skjelbred paa denne Gaardpart for 3125 Spd, dat og thl 19 Aug 1861
  31. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 59
  32. ↑ Hauge/Gulbrandsen 1983, s.208
  33. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 92: Skjøde fra Nils Pedersen Spæren til Henrik Nilsen Morsnæs for 500 Spd, dat 9 thl 12 Sep 1864
  34. ↑ Panteregister nr. III 5, s. 65: Expropriationstaxt over Grund til Kongsbergbanen thl. 15.aug.1870, Undertaxt af 10 Juli 1872 og Overtaxt af 29 aug 1872
  35. ↑ Olav Homlebekks registrering av dødsfallsmeldinger.
  36. ↑ Panteregister nr. III 5, s. 64: Skjøde fra Henrik Nilsnes Mosnæs' og Hustrues Bo ved Incassator Ihlen til Hans Andersen Kolberg for 20.000 Kr., dat og thgl.10/10-1883
  37. ↑ Folketellingens 1891. Øvre Ekers herred - krets 6, liste 10: Mosnes nordre
  38. ↑ Panteregister nr. III 5, s. 64: Auktionsskiøde af 21 thl 22 august 1899 til Karl Andersen (Kolberg) for kr.10.100,-
  39. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Ekers herred - krets 5, liste 40: Mosnes og Folketellingen 1910. Øvre Ekers herred - krets 10, liste 54: Mosnes nordre
  40. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003a: Panteregister nr. V 3a, s. 253-254
  41. ↑ Panteregister nr. V 3a, s.245-246: Ekspropriationstakst for kraftoverføringen Rjukan-Kristiania avh 2-4 Mai tgl 7/9-1921. Pb.Fol.9-833. Overekspropriationstakst for kraftoverføringen Rjukan-Kristiania avh 23-25 aug 1921, tgl 3/12-1928
  42. ↑ Ekspropriationstakst og overtakst ang kraftledning Nore-Flesaker avh 9 oktober-16 novbr 1926, tgl 24/1-1927. Pb.Fol.14-291
  43. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger
  44. ↑ Panteregister nr. V 3a, s. 245-246: Skjøte fra Carl Andersen Mosnes til Aase Synnøve Bolstad, f.5/12-1915 for kr. 45.000 dat 25 dbf 28 febr grbf 5 mars 1941
  45. ↑ Buskeruds Blad 6/3-1941
  46. ↑ Norske gardsbruk, s.1814



Eiker Leksikons logo.jpeg Måsnes nordre (Øvre Eiker, 42/1) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Måsnes_nordre_(Øvre_Eiker,_42/1)&oldid=2476312»